Kan man hete Juan og gå i bunad?
Første gang Juan så konas familiebilde syntes han bunadene så latterlige ut. Men etter sin første 17. maifeiring var han solgt: Kunne han få «lov» til å matche kona, selv om han var fra Colombia?
Ingen som ser Eva Høydalsvik (50) og Juan Arango (46), og de to døtrene deres i bunadene sine på 17. mai løfter et øyenbryn av annet enn beundring.
Evas colombianske ektemann skiller seg ikke ut fra den gjennomsnittelige nordmann utseendemessig. Det er når han begynner å snakke man hører at norsken hans ikke er like rotfast som konas.
Det var derfor Juans indre tvilende stemme sa «kan en Sør-Amerikaner som meg få lov til å bære en norsk nasjonaldrakt?»
– Eva har aldri brydd seg om hva andre mener, og jeg prøver heller ikke å gjøre det. Men i dette tilfellet klarte jeg ikke la være, sier han.
To kulturer møttes
Paret møtte hverandre i 1999, mens de begge studerte i England. Året etter giftet de seg, og året etter der igjen bosatte de seg i Oslo.
Juan integrerte seg raskt med både språk og jobb, og snart hadde paret to barn. Hvert år drar de på ferier til Evas fødested, Høydalsvika på Sunnmøre, sammen med deres norske familie.
– Jeg elsker å være der! Det er så vakkert, og jeg føler en tilknytning, forteller Juan, som også jevnlig reiser med kona og barna til hjemlandet og treffer deres colombianske familie.
– Vi tar vare på begge kulturene og familiene, selv om vi ikke like ofte kan reise helt til Colombia, sier Eva.
Les også: Jonas Gahr Støre glemmer aldri farens ord på sykehjemmet
Betatt av bunad
– Da jeg for første gang så Evas gamle familiebilde hvor alle var kledd i bunader, syntes jeg det så rart ut. Vi har ikke bunader i Colombia. Særlig mennenes nikkerser og knestrømper med knytebånd syntes jeg så merkelig ut, sier Juan lattermildt.
Å se kona si i bunad den første 17.mai sammen i Oslo ble en mektig opplevelse.
– Wow! tenkte jeg bare. Så utrolig flott! I toget etterpå møtte vi så mange flotte høytidsstemte mennesker i forskjellige bunader. Det var en fantastisk opplevelse. Det tok likevel flere år før jeg turte å leke med tanken på å ha bunad selv, innrømmer Juan, som ble norsk statsborger i 2008.
En bekreftelse på identitet
Hver gang Eva tok frem bunaden sin, tenkte han at det hadde vært fint å ha en selv. Men han tenkte også på om det ville være sosialt akseptert for en utlending som ham å gå med bunad?
«Det hadde vært kult å hatt en», sa han høyt en dag. Eva sa det videre til sin mor, som har brodert både hennes og døtrenes bunader.
– Det er selvfølgelig ingen lover eller regler som regulerer hvem som får lov til å gå i bunad. Alle som vil kan skaffe seg bunad i Norge, sier Camilla Rossing, leder for Norsk institutt for bunad og folkedrakt.
Norsk institutt for bunad og folkedrakt mener bunaden bør kunne brukes som et flott symbol på at innvandrere eller mennesker med en ikke-etnisk norsk identitet kan føle seg velkomne her i landet, som nordmenn.
– Bunaden bør være raus og inkluderende, sier hun.
Innvandrere instituttet har snakket med forteller at kjøp av bunad er selve «kronen på verket» i en integreringsprosess.
– For dem oppleves bunaden som en positiv og konkret bekreftelse på dem som norske. Men hvis denne opplevelsen ikke blir positivt mottatt og anerkjent av nordmenn, kan det skade deres selvforståelse og identitet som norske. Det kan få veldige negative konsekvenser. Slik har bunaden en enorm kraft i seg, både til å inkludere, men også ekskludere, sier hun, men har inntrykk av at nordmenn flest virker positive til innvandrere som skaffer seg bunad.
– Aksepten gjelder bare så lenge bunaden brukes på «våre premisser». Vi nordmenn har opparbeidet ganske strenge, sosiale normer for hvordan vi mener at bunaden skal brukes. Om disse brytes, vil man fort få høre det.
De verste reaksjonene de ser, handler om norske muslimer som bruker hijab til bunaden sin.
– Her har vi en jobb å gjøre. Kvinner som er vokst opp i Norge, og ikke kjenner til noe annet land, har et behov for å være begge deler, norsk og muslim. Mange opplever nok at det er to identiteter som ikke er forenelige. Det er synd.
Les også: (+) Kollegaen min sa at hun hadde fått kreft. Så skjedde noe som gjorde meg mistenksom
Ble bunad på mannen
Høydalsvik tok grep, og spurte sin colombianske svigersønn om han mente det? I så fall ville hun begynne å tenke på en gave...
– Jeg kjente litt på ansvaret da, om det var riktig av meg å gå med norsk bunad. Det er jo også et svært kostbart antrekk. For meg er det riktig! En ting er at jeg synes bunad er flott, men viktigst er det at jeg føler at å ha bunad er min kjærlighetserklæring til Norge og familien min her. Med den sier jeg at jeg elsker mitt andre hjemland, og har tilpasset meg, forteller Juan.
Da eldste datteren konfirmerte seg i 2018 hadde Juan på seg sin bunad med både nikkers, strømper og hosebånd, for aller første gang.
Les også: Emma (19) har bare et eneste ønske
Advarte naboene
– Jeg har ikke fått noen negativ kommentarer. Men de som har det tør nok ikke si det rett til meg. Jeg «advarte» noen naboer på forhånd, som jeg visste kunne mene noe om meg i bunad den første 17. mai jeg hadde den på. Heldigvis fikk jeg, og får jeg, bare komplimenter, særlig fra damene, sier Juan.
Han føler seg aldri finere eller mer høytidsstemt enn når han har bunaden sin på.
– Jeg er både norsk og colombiansk. Men at jeg eier en bunad sier mye om hvor nært jeg føler Norge i mitt hjerte, sier han.
Vi informerer om følgende: Eva Høydalsvik jobber som reportasjeleder i Norsk Ukeblad, som eies av Story House Egmont, som også eier Klikk.no.
Denne saken ble første gang publisert 16/05 2022, og sist oppdatert 16/05 2022.
