Line Elvsåshagen
- Tenk om noen synes jeg er stygg, feit, ekkel eller masete?
Hun har rosa hår på hodet, delfiner på veggen og katten Tut på nakken. P3morgens Line Elvsåshagen er forfriskende hemningsløs, men innerst inne er hun kjemperedd for ikke å bli likt.
Line Elvsåshagen (23):
Fra: Larvik i Vestfold.
Aktuell med: Har siden nyttår vært ansatt som reporter i NRK P3-programmet P3morgen.
Tidliger: Har hun vært praktikant og tilkallingsvikar i samme radiokanal. P3morgen er et av landets mest populære radioprogrammer, som daglig har opp mot 300.000 lyttere.
Line er utdannet ved kommunikasjonsskolen Westerdals i Oslo.
Det hele startet på et apotek i Øst-Europa, nyttårsaften 2012. Line Elvsåshagen hadde lagt ut på et billig eventyr med vennegjengen, og nå sto hun der, på dette digre apoteket, og kikket fascinert opp på de endeløse reolene.
Blant konsentrasjonspiller og småshabby slankeprodukter, fikk hun øye på den: En liten flaske med lilla vann. Den blasse etiketten avbildet en dame med parykk.
Hun hadde lekt litt med tanken på å farge det allerede bleika håret, og nå var det jo tross alt nyttårsaften. Men bruksanvisningen sto på polsk, så Line spurte mannen bak disken hva den lilla væsken egentlig var, og hva man skulle gjøre med den.
- Put in water, sa han.
- Ok, man! svarte Line, og dro tilbake til hotellet. Der fylte hun badekaret med vann, tømte flaskas innhold i karet, og dyppet håret oppi.
«Hun med det rosa håret i NRK P3»
Da hun noen minutter senere så seg selv i speilet, var sveisen kriselilla. Vennene lo. Line peip litt som ei bikkje, før hun begynte å le hun også. Siden har det bare balla på seg. Lilla ble til lillarosa, babyrosa og lilla-babyrosa. Og nå er Line Elvsåshagen blitt «hun med det rosa håret i NRK P3».
Nå står hun i døråpningen til leiligheten sin på Sagene i Oslo, med de rosa lokkene samlet i en ball på hodet.
- Jeg er egentlig litt ute av meg, for vi hadde en veldig traumatisk opplevelse her i dag, sier Line, med oppskjørtet stemme, og virrer inn på kjøkkenet.
- Katten min, Tut, klarte nemlig å komme seg gjennom sikringen på vinduet, og sto plutselig på karmen på utsiden - bare millimeter fra å deise i bakken! Jeg holdt på å stryke med!
Tut, som gjennom sin radiopratende eier nærmest er blitt som kjendis å regne, ser derimot ut til å ha kommet seg over sjokket. Den farer som en rakett rundt i leiligheten. Spinner og spretter blant Super Mario-aktige sopper, delfintapet og en blomstrete loppislampe. Hopper i sofaen. Opp på bordet.
- Nei, Tut! sier Line, med et mislykket forsøk på strengt toneleie, og løfter den stripete skapningen ned.
Et knippe wienerpølser i varmt vann
Ett minutt senere er katten oppe på bordet igjen. Line løfter ned. Og sånn fortsetter det.
I en kjele på komfyren svømmer et knippe wienerpølser i varmt vann. Line har allerede forberedt oss på at vi ikke kan forvente oss noen kulinarisk opplevelse hjemme hos henne. Hun er ikke så opptatt av å lage mat.
- Dette er litt flaut å innrømme, men en gang bestemte jeg meg for å gå på sånn lavkarbodiett. Jeg er ikke særlig glad i å trene, og tenkte at jeg kanskje burde få et litt sunnere kosthold. Så bestekompisen min, Gisle, satt opp en matplan for meg. Og vet du, det var så slitsomt! Jeg tenkte BARE på mat! Den andre dagen ringte jeg Gisle og hylgrein fordi jeg hadde så lyst på brødskive med leverpostei. Morgenen etter sprakk jeg.
Siklet på statskanalen
Allerede på 90-tallet, lenge før det bustete håret ble rosa og den crispy stemmen ble rikskringkastet på radio, var Line Elvsåshagen et fyrverkeri. Hun sang, kledde seg ut og underholdt, svømte som en fisk under vann og bygget utallige hytter oppe i trærne. Stemmen var hes allerede da, fordi hun snakket så mye. På skolen satt hun på første rad og strakk hånda i været, så nysgjerrig at hun ikke ville risikere å gå glipp av et eneste av lærerens ord.
Da Line gikk i sjuende klasse og så musikkvideoen til Avril Lavignes Sk8er Boi, tenkte hun: «Sånn vil jeg være!» Hun skaffet seg rosa Converse, camobukser og naglebelte. Og da hun like etterpå startet på ungdomsskolen, begynte Line å forstå mer av verden rundt seg.
Og det var da hun skjønte det - at hun ville jobbe i NRK. Statskanalen hadde masse innhold, selv i underholdningsprogrammene, og Line Elvsåshagen er veldig glad i innhold.
Så da NRK P3s morgenprogram noen år senere søkte etter en tilkallingsvikar, var Line selvfølgelig på saken. Hun begynte som gjestebooker og researcher, og fortsatte som vikar i programmene Hallo P3, Juntafil og P3sommer ved siden av skolen. Da hun ennå litt senere skulle ha utplassering fra kommunikasjonsskolen Westerdals, var P3morgen et naturlig sted å søke seg til.
Og da Live Nelvik sluttet i programmet før nyttår, var hun plutselig heltidsansatt i NRK.
- Det er helt ko-ko jambo! Hvordan i helvete skjedde det?
Line kan ikke fatte at drømmen er blitt virkelighet.
- Tut! Ikke opp i maten!
- Men herregud, jeg ELSKER jobben min! Jeg får møte så mange ulike mennesker, og det er det beste i hele verden! Iblant tenker jeg at ting snart er nødt til å snu, for dette her er så bra at det nesten er for godt til å være sant!
Fikk fans
Og enda mer fjernt for henne, er det at hun har begynt å få fans. Da det i vinter ble annonsert på P3morgen at hun senere samme dag skulle opptre på Egertorget i Oslo, kom ivrige lyttere flygende fra Kristiansand på bare noen timers varsel.
- Det Nyes skjønnhetsansvarlig, Julie, som sminket deg til fotoshooten, fortalte at hun ble litt starstruck av å møte deg.
- Hæhæhæ! Kødder du? sier Line, og ler høyt og raspete.
- Det er selvfølgelig veldig hyggelig å få positive tilbakemeldinger, men det er nytt og rart, så jeg klarer ikke helt å ta det til meg.
Hun får litt angst av tanken på at flere og flere kommer til å kjenne henne igjen.
- Jeg er veldig, veldig redd for å forsvinne opp i min egen ræv, for å si det sånn!
Stille som en østers
Foreløpig er det lite som tyder på at det skal skje. Line er veldig nedpå.
«Nå står jeg her i Majorstuakrøsset!», forteller hun radiolytterne jovialt, på bredeste Larvik-dialekt, når hun er ute for å snakke med forbipasserende på direkten. Hun har intervjuet internasjonale superstjerner på stokkende engelsk, servert Mette-Marit bursdagskaffe iført joggesko og spontansunget for et fullsatt Oslo Spektrum. Alt for å sørge for at det norske folk synes det er litt morsommere å stå opp om morgenen.
- Iblant tenker jeg: «Hva er det jeg driver med?». Men da må jeg minne meg selv på at dette er jobben min. Jeg gjør jo ikke disse tingene som privatpersonen Line, men som NRK-reporter. Og når jeg kommer på det, da er det veldig få ting jeg ikke kan gjøre. Folk liker jo at andre gjør ting de synes er kleint og skummelt.
- Er det noen ting du ikke ville snakket om på radio?
- Jeg har tenkt litt på det, men det meste bare plumper ut egentlig. Det er nesten som en sykdom: Hvis jeg tenker noe, så må jeg bare si det!
Det finnes riktignok en tid på døgnet der kraftprateren med den hese røsten ikke sier noe i det hele tatt.
- Jeg er stille som en østers om mårran! Da klarer jeg så vidt å si hei til Tut. Jeg synes det er helt forferdelig å stå opp!
Kan være kjempenervøs
Men så drar dagen i gang, og Lines sprudlende kollegaer og de festlige arbeidsoppgaver gjør det umulig ikke å smile. Hun digger å ha en jobb som tvinger henne ut av komfortsonen, føle kicket som direktesendingene gir henne. 3, 2, 1 - og så er hun på lufta.
Men gudene skal vite at hun kan være kjempenervøs. Og at hun i stundens hete ofte synes ting er sykt pinlig. Som da hun måtte ta over undervisningen i en skoleklasse, hun som ikke har særlig dreisen på unger.
Eller da hun måtte date Leo Ajkic i studio. Line synes jo han er så flott at hun knapt klarte annet enn å fnise.
- Og da jeg skulle fremføre min egen låt som pauseunderholdning i Grand Prix-finalen i mars ... Det var jo way above my head, egentlig. Men da sa jeg til meg selv: «Ok, Line, det her er jobben din. Og hvis du skal ha den jobben, så må du gjøre den bra».
Selvtillit fra bygda
- Du er tøff. Har du alltid hatt mye selvtillit?
- Næææ ...
Hun drar på det, finner ikke helt ordene.
- Selvfølgelig handler det om selvtillit, men jeg tror det har å gjøre med at jeg har fått prentet inn i huet at jeg ikke har noe å tape. Mamma og pappa har alltid hatt en «det er ikke så farlig»-holdning og vært veldig ujålete. Det er ikke noe som er teit eller dumt, så lenge du er snill mot andre og oppfører deg.
- Tut! Det der går ikke!
- Men selv om jeg kan virke veldig uredd på lufta, så er jeg er kjemperedd for at folk ikke skal like meg. Tenk om noen synes jeg er stygg, feit, ekkel eller masete? Jeg tenker masse på de tingene der. Men jeg prøver ikke å gå inn i det, for hvis jeg begynner å tenke på hvordan jeg ser ut eller fremstår, så går det ikke så bra. Det er mange feil å finne hvis man først begynner å lete, på en måte.
Allikevel er hun veldig avhengig av bekreftelse, innrømmer Line. Og for å få det, og for å roe nervene, har hun en suksessoppskrift som funker: Da plukker hun opp røret og slår nummeret til pappa. «Det er ikke så farlig, frøken. Bare hopp i det!», beroliger han.
Frykten for å ikke bli likt
Men frykten for ikke å bli likt ligger stadig der og ulmer, og har blant annet gjort at hun er livredd for sosiale medier.
Etter at hun i en periode var aktiv på Facebook, synes Line at hun ble så gæren og selvbevisst av hele tiden å følge med på hva andre gjorde, at hun til slutt bare måtte kutte det ut. Men som en del av gjengen i P3morgen, kan hun ikke være helt usynlig på nettet, og dermed er hun heller ikke skjermet fra stygge bemerkninger i kommentarfeltene.
- Jeg husker godt den første negative kommentaren jeg fikk. Den kom for omtrent ett år siden, da jeg hadde på meg en veldig stor lue. Da var det en som kommenterte: «Hun reporteren har den styggeste lua jeg har sett i hele mitt liv! Æsj!» Jeg var kjempelei meg i flere uker!
Nå prøver hun å lese minst mulig av det som blir skrevet om henne.
- Det er ekkelt og overveldende at folk plutselig mener noe om meg. Man blir veldig naken i denne jobben, men det å være synlig er en del av den pakka jeg har sagt ja til. Heldigvis er de i P3morgen opptatt av at man skal være «seg sjæl». Klarer du ikke det, så er de ikke interessert i deg. Jeg tror det har hjulpet meg til å tenke at jeg skal være som jeg er, og at det er bra nok.
Jubel over Jupiter
At Line er bra nok som den hun er, det er bransjen tilsynelatende enig i. Det ryktes at folkene i NRK har fått stjerner i øynene og søt musikk i ørene av å bevitne jobben Line gjør, og at de har store planer for henne fremover. Og det er ikke så rart. Vennene hennes beskriver Line som «en vidunderlig, rar liten skapning, som har en magisk effekt på folk». Hun er søt, original og full av humor, men også reflektert og veldig, veldig klok, sier de.
Etter å ha hengt med henne, er også Det Nyes representanter sjarmert i senk: Line er utvilsomt en forfriskende bris på mediehimmelen. Hun er et slags fascinerende sirkus av farger, lyder og uttrykk - en forundringspakke med mye innhold.
Les også:
Slik sjekket Linn (28), Kaja (31), Line (26) og Marte (28) gutter
«Jeg er ikke sjenert, deprimert eller utbrent. Jeg er visst bare introvert»
Denne saken ble første gang publisert 09/06 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.