Dette er Generasjon Z

Forskerne er uenig om når generasjonen starter, og grensene til generasjon Y kan være uskarpe.

Men grovt sett kan man si at Z-erne er:

- Født fra 90-tallet og fram til et godt stykke inn på 2000-tallet

- Kjennetegnes av at mens de har vokst opp, har samtidig den teknologiske utviklingen rundt dem akselerert. 

De isolerer seg foran skjermen, sies det. Bitcher hverandre på nettet. De er overflatiske og bare opptatt av den neste selfien, av å se best ut, prestere. Fordommene mot generasjon Z, unge som ble født på 90-tallet og fram til i dag, er mange.

Men det er ikke bare lett å være en Z-er. Tall fra 2014 viser at én av fire unge, norske jenter har depressive symptomer, og mange sliter med spiseforstyrrelser.

Samtidig finnes det et annet bilde.

I den mest omfattende undersøkelsen som er gjort på dagens ungdom verden over, The Next Normal, utført av mediegruppen Viacom i 2012, svarer tre fjerdeler av de 15.000 spurte at de er lykkelige.

Generasjon prestasjon

Ikke fordi de lever i så gode materielle kår, men fordi de blir lykkelige av å være sammen med familie og venner. Også Ungdata, NOVAs undersøkelser som har fulgt norsk ungdom siden 90-tallet, bekrefter dette:

Unge i dag liker å være sammen, både med hverandre og med andre generasjoner.

Ikke minst har de et større nettverk. For der folk før hadde en barriere i landegrenser, språk, tid og sted, har tech-utbredelsen skapt den første, viktige, globale generasjonen som søker fellesskap, samhold og meningsfeller.

Ifølge Anne Dencker Bædkel, forsker ved Institutt for Fremtidsstudier i København, er det ingen grunn til å dele ut pessimistiske spådommer om dagens unge.

– Z-generasjonen er den mest demokratiske generasjonen noensinne, mener hun, og tror teknologien spiller en viktig rolle i denne utviklingen.

– Teknologi gjør at mennesker kan samles om hvordan de vil at verden skal se ut. De kan gjøre en forskjell.

BULLSHITFILTER: - Bullshitfilter-bølgen er en fantastisk nyfeministisk bølge, men jeg jobber fortsatt med å skaffe meg bullshitfilteret. Kroppen blir mer og mer et prosjekt, den er det nye statussymbolet, og det er megaskremmende, sier Marianne Clementine Håheim. © Anja KA

Marianne Clementine Håheim

Alder: 28

Jobber som: Informasjonssekretær i PRESS, Redd Barnas ungdomsorganisasjon, og forfatter på Oktober forlag.

Kom i august 2015 ut med boka «Svart belte», en roman med tematikk hentet fra Mariannes egne erfaringer med spiseforstyrrelser.

- Vi stiller høye krav til oss selv!

I en tidligere reportasje i Det Nye, snakket vi med flere jenter som prøver på akkurat det - å gjøre en forskjell og sette sitt avtrykk på verden.

Én av dem er Marianne Clementine Håheim (28).

– Vi stiller andre og høyere krav til hva vi vil gjøre med livene våre. Vi er kreative, skapende, og vil gjerne kunne leve av det, sier hun.

- Vi går etter det vi vil ha, og er ikke redde for å veksle mellom yrker og bransjer. Vi vil prøve forskjellige ting.

Syk av å ikke være bra nok

Som informasjonssekretær i PRESS, brenner hun spesielt for ungdom og psykisk helse.

Hun vet hvordan det er å vite at du har alle muligheter til å leve ut drømmene dine, og likevel sitte der og grine i sofaen og ikke skjønne helt hvorfor du ikke bare kan være glad.

For Marianne startet det da hun var 13.

– Da begynte jeg å slanke meg og fikk etter hvert spiseforstyrrelser. Nå går det bra, men spesielt fra jeg var 13–15 var jeg kjempesyk og ble lagt inn på sykehus og institusjon. Selv nå i voksen alder, etter ti år med sykdom, merker jeg hvor lett jeg er å påvirke.

- Det er noe som fortsatt overrasker og provoserer meg, hvor lett det er å få den følelsen av at man er mindreverdig og ikke bra nok, at det er noe jeg må fikse på.

- Bullshitfilter-bølgen er en fantastisk nyfeministisk bølge, men jeg jobber fortsatt med å skaffe meg bullshitfilteret. Kroppen blir mer og mer et prosjekt, den er det nye statussymbolet, og det er megaskremmende.

Hun merker at det har blitt sånn med generasjonen deres. At mye er identitetsmarkører:

– Det du tror på, driver med, eter, drikker. Man skal flagge hva man er hele tiden, for identitet har blitt en kjempevaluta. Jeg tror det er viktig å slappe av litt mellom svart og hvitt. 

Fint hos gamle damer

Tjenesten som besøksvenn i Røde Kors fungerer som en velkommen motvekt.

Marianne og de gamle damene er en viktig del av livet.

– Nå er jeg besøksvenn for min tredje dame, hun er 88 år og veldig kjekk. Det er fantastisk fint å få være en glede og en ressurs i noen andres liv. Uansett hva slags dag jeg har, og uansett hva jeg føler om min kropp og min identitet den dagen, så betyr jeg det samme for hun jeg besøker.

- Jeg har jobbet mye på gamlehjem, også da jeg fortsatt var syk. For meg ga det å hjelpe alle de støle, gamle, syke kroppene. Der drev jeg, i en alder av noen og tjue år, og ødela min kropp fordi jeg på et tidspunkt tenkte at alt kom til å bli bedre hvis jeg var tynnere …

- Selv om det ikke fikk meg til å ta tak akkurat da, fikk det meg til å tenke. Jeg tror en har godt av å oppsøke kontraster.

- Må bli sint

Kontakt og dialog, det er viktigere enn opprør mot generasjonene før, tror Marianne.

– Kanskje er det færre unge som skulker skolen, gir f, setter seg på trappa og røyker… men er det så farlig da? Blir det ikke bare stress hvis det blir enda et krav fra samfunnet: Ja, du må være flink, få deg nok og riktig utdanning, du må huske å detoxe en gang i halvåret, men husk det der opprøret også! Ikke glem å gi faen.

- Nei, det synligste og viktigste opprøret skjer politisk, og ungdom er politisk engasjert, de stemmer og deltar.

- Det er viktig å kunne bli sint og opprørt på andres vegne. For meg er det en del av hvem jeg er og vil være, og jeg tror jeg kommer til å dø litt hvis jeg mister det, så det passer jeg godt på.

- Bli sint, se deg rundt, tenk «hva kan jeg gjøre?» Og hvis det er noe du kan gjøre, så gjør det! Da har du alt opprøret du trenger.

Saken stod på trykk i Det Nye 11 2015.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!