Husk dette:

1.

Dessverre finnes det ikke en tydelig markør for når du regnes som voksen, som et diplom eller et sertifikat. Endringene skjer gradvis og innvendig, noe som gjør at prosessen kan føles ensom. Men vit at du ikke er alene – millioner av mennesker føler det akkurat sånn som du gjør.

2.

Logg deg av sosiale medier – ikke for alltid, men for en liten stund. En periode uten andres «se, så bra jeg har det»-bilder kan gjøre underverker for deppa damer. Må du absolutt være på internett, kan du google alderen til kule kjendisdamer i stedet – visste du eksempelvis at Sofia Vergara fra Modern Family er 42 år? Du har god tid til å ha det gøy, med andre ord.

3.

Husk at forandringer skjer når én ting slutter og en annen begynner. Under kvartlivskrisa «slår du opp» med ungdomstida, mens du blir sammen med voksenlivet. Det føles kanskje kjipt nå, men det gjorde det vel også når det ble slutt med den første kjæresten din. Men du angrer vel ikke akkurat på at det ikke ble han nå?

Jeg må innrømme at jeg synes det er litt vanskelig å være 27. I hvert fall mye vanskeligere enn det var å være 20.

Jeg vet at jeg fremdeles er ung og at jeg ikke burde klage, jeg vant tross alt lotteriet da jeg ble født i Norge og alt det der, men jeg klarer likevel ikke la være å sukke når kusiner leser til eksamen og fyller 22.

Kvartlivskrisen

For ikke å snakke om hvis noen nevner folkehøyskole eller backpacking. Sukk, den tida er liksom over. Utsiden har kanskje ikke forandret seg så mye de siste årene, forhåpentligvis ikke, men på innsiden har det skjedd endringer som jeg ikke vet om jeg er helt komfortabel med.

Jeg kan for eksempel ikke huske at jeg stresset like mye for noen år siden, som jeg gjør nå. Da begynte jeg heller å planlegge neste helg på mandagen, i stedet for å lage ukeplaner med stikkord som «forfall lån», «EU-kontroll», «piggdekkfrist» og «ringe rørlegger».

At notatene i almanakken som faktisk indikerer et sosialt liv er utrydningstruet, gjør at det bygges opp et stort behov for å ta på noe ungdommelig og danse hele natta – bortsett fra at jeg jo heller bruker tida på byen på å finne på en god nok unnskyldning til å kunne reise hjem igjen, ikledd praktiske sko og ull innerst, fordi jeg er redd for å ødelegge søndagen.

De jeg aller helst vil tilbringe kvelden med, sånn innerst inne, er tross alt Ben & Jerry.

Midt imellom

Almanakken min er slett ikke det eneste som har framkalt noia hos meg de siste årene, fordi den har fått meg til å føle meg «gammel», eller kanskje heller litt for voksen.

Jeg kjente også på det da banken ringte for å diskutere pensjons­sparing, da jeg ikke ble bedt om leg på polet, da jeg måtte google «dubstep», da jeg ble kalt MILF på byen, eller mer alvorlig – da jeg ble verge til mine syke foreldre som 25-åring. Plutselig hadde jeg ikke lenger noen voksne som jeg kunne ringe og be om råd – nå skulle jeg være den som visste hvordan.

Les også: Det kan være veldig befriende å være alene

Selve tallene 25, 26 og 27 har med andre ord ikke har vært særlig skremmende, det er heller alt ansvaret som følger med som friker meg ut. Jeg får nesten pustebesvær hvis jeg forsøker å tenke enda lenger fram enn det almanakken min rekker.

Skal jeg flytte inn i hus, gifte meg og få barn snart – jeg som fremdeles er hun som rydder leiligheten ved å slenge alt inn i skap og lukke dørene kjapt, før alt raser ut igjen? Som deler opp kaker med ostehøvel, bruker kaffekanna som blomstervase, kjøkkenbenken som flaskeåpner og som ikke har annet å spørre legen om på voksenfesten enn «hva ville du helst vært, milt eller nyre?»

Jeg føler meg altfor ung til å bli voksen.

Den nye krisealderen

Kjenner du det litt sånn som meg, at du er urolig for å bli skikkelig voksen, kan det nok hende at du er rammet av den kjipe lillesøsteren til midtlivskrisa. Hils på den mer ukjente kvartlivskrisa, «en periode kvartveis i livet der det oppstår en del tvil og indre uro omkring hvem man selv er og hva man skal gjøre».

Jeg er nemlig ikke den eneste som kjenner på stresset og forventningene som følger med å gå fra ungdom til voksen, det er såpass mange av oss at det er en diagnose som det er laget filmer og skrevet bøker om.

1989: Taylor Swift har titulert albumet sitt 1989. Mange som ble født det året kjenner på kvartlivskrisa i dag. © Foto: Produsentene

Dette er kvartlivskrisa

En periode i 20–30-årene hvor du tviler på ditt eget liv og dets retning, fordi du begynner å bli voksen.

Mange har eksempelvis hatt store tanker om hva de skulle utrette før de fyller 30, og kjenner derfor på at de nå har dårlig tid. De fleste bekymrer seg en del, før de går helskinnet inn i voksenlivet, mens andre opplever en tyngre og mer langvarig krise.

Ifølge forsker Dr. Oliver Robinson og artikkelen The quarterlife crisis: young, insecure and depressed kan kvartlivskrisa deles inn i fire faser – med en lykkelig slutt.

Fase 1: Defineres av at du føler deg låst til en jobb eller et forhold. Du kan slutte eller gjøre det slutt, men du føler ikke at du kan.

Fase 2: Kjennetegnes av håp – at du begynner å føle at det er mulig å endre ting til det bedre.

Fase 3: Er en periode hvor du gjør om på livet ditt.

Fase 4: Peges av ny giv. Hvis du befinner deg i startfasen, er det optimistiske utsikter, med andre ord. Livskriser er rett og slett en litt kjip måte å vokse på. eget liv og dets retning, fordi du begynner å bli voksen.

En av de første til å gi disse følelsene et navn, var den da 25 år gamle Abby Wilner, som flyttet hjem til mamma og pappa i Washington da hun var ferdig på universitetet.

Hun var ferdig utdannet, men visste ikke hva hun skulle gjøre videre. Hun var voksen, men fremdeles ikke. Så hun skrev en bok om situasjonen sin, og en hel generasjon svarte.

Fenomenet viste seg å være større enn hun noen gang hadde forutsett, og boka ble til en New York Times-bestselger. Med andre ord, føler du det sånn som Amy og jeg gjør, er det ikke noe feil med deg – det er helt, helt vanlig.

Midten av 20-årene er den nye krisealderen.

Hvem er jeg, og hvem skal jeg bli?

Livskriser kan oppstå hele livet, men det de dreier seg om varierer fra tiår til tiår. Selv om du er for ung til å ha midtlivskrise og være hypp på motorsykkel og mye ynge kjæreste, er du nå i alderen hvor mange valg skal tas, og de er større og mer eksistensielle enn de spørsmålene du kanskje brukte mest tid på før, som «hva skal jeg ha på meg?» og «hva skal jeg til helga?»

Nå handler det heller om hvem du er; hvor du skal bo, hva du skal jobbe med og hvem du skal være sammen med. Mens midtlivskrisa berører fortiden, at man ser tilbake på det man ikke gjorde da man var yngre, kretser kvartlivskrisa rundt framtiden – om å finne sin plass i voksenlivet, en slags ny måte å være på.

Les også: Akkurat nå - De kuleste stedene i Stockholm

– Det handler om overgangen fra ungdomstid til å skulle være voksen. Man må ta noen valg, alt ligger ikke åpent lenger, du begynner å se at du har begrensninger som du kanskje ikke setter pris på, og det stilles større krav, sier Peder Kjøs, psykolog og stipendiat ved Universitetet i Oslo.

– Mange opplever en vond forvirring og usikkerhet, blant annet fordi de erfarer at de ikke kan få til alt som de trodde var mulig. Selv ble jeg klar over at jeg faktisk ikke var god nok på gitar til å kunne leve av å spille i band, slik jeg hadde fantasert om. Veldig mange opplever at leken er over, ­alvoret begynner, og så tviler de på om de vil klare det, fortsetter han.

Framtidsfrykt

Ifølge publikasjonen International Journal of Behavioral Development opplever 49 prosent av alle kvinner en krise i 20-årene. Kjøs forteller at de fleste bruker en del tid på å bekymre seg i 20–30 årene, men at de stort sett kommer seg helskinnet gjennom det og går videre inn i voksenlivet.

For noen blir likevel krisen stor og lang. Kvartlivskrisen har nemlig like mange ansikt som den har ofre, men kan kjennetegnes av beslutningsvegring, at man kjenner seg rådvill og usikker, at man frykter framtiden og er opptatt av hvor alle andre er i livet. I verste fall kan følelsene resultere i at man blir deprimert og møter veggen – eller iallfall en lettvegg.

– Jeg tror det er vanlig å oppleve en kvartlivskrise i dag, fordi forventningene til hvor vi skal være i livet til enhver tid er blitt større. Overgangen fra å være student til det mer voksne livet er en stor omveltning for mange, og det er plutselig helt andre forventninger både fra samfunnet, venner, familie og en selv, sier Mette Ljungquist Marstrander, ­rådgiver ved Karrierehuset.

– Problemet i dag er at vi sammenligner oss mye lettere med andre enn det vi gjorde før. I dag er forventningene at vi skal ha funnet kjærligheten, giftet oss, fått barn, kjøpt leilighet eller hus og fått drømmejobben innen vi er 30. Samtidig skal vi være sosiale, trene, se bra ut og være moteriktige. Dette blir veldig mange ting å forholde seg til for de fleste, og nesten umulig å få til på én gang, utdyper hun.

Fantastisk fæle internett

FRAMTIDSFRYKT: Ifølge publikasjonen International Journal of Behavioral Development opplever 49 prosent av alle kvinner en krise i 20-årene.

Det har alltid vært utfordrende å gå fra ungdom til voksen, men forskere funderer på om det kan ha blitt verre siden 90-tallet, da internett først koblet oss opp mot hverandre.

Sosiale medier og globalisering har ikke akkurat gjort livet lettere for oss i 20-årene – i dag blir vi daglig bombardert med informasjon om hvor godt familie, venner og kollegaer gjør det. Hvis livet ikke er som du forestilte deg at det kom til å være når du ble 23, 25 eller 30, er det kanskje ikke like stas å lese om venninner som skryter av typen, dama, familien, jobben eller leiligheten – hvis du mangler nettopp det. Da kan Facebook og Instagram bli noe mer enn et tidsfordriv: en katalysator for enda mer angst.

Én av tingene som stresset meg, var eksempelvis da jeg innså at jeg begynte å få dårlig tid til å finne ut hva jeg ville bli som voksen. Fordi jeg allerede var det. Og da hjalp det ikke at jeg hadde en venn på Facebook som var redaktør og hadde baby, og som var ett år yngre enn meg. Jeg mener, er det rart jeg noen ganger hadde lyst til å fryse tiden og være 24 for alltid?

Voksenlivet, ass

Vi som er unge i dag, kalles gjerne for Peter Pan-generasjonen, oppkalt etter Disney-karakteren som er livredd for å bli voksen – akkurat som det jeg er. Vi utdanner oss lenger, men gifter oss og får barn senere, så vi kan være unge så lenge som mulig. Ifølge Statistisk sentralbyrå fikk vi for 50 år siden kul på magen og ring rundt fingeren i 20-årene, mens vi nå venter til vi nærmer oss eller runder 30. Særlig i Oslo. 

– Ungdom forbindes med muligheter, frihet og utforskning, mens voksenlivet forbindes med ansvar, tyngden av valg man har tatt og bindinger. Dette er det jo mye sant i også, og det er vanskelig for unge å leve seg inn i at det kan føles mye bedre å være «på plass», slik mange mer voksne opplever at de er, sier Kjøs.

Heldigvis er det ikke sånn at den store festen, livet, blir avlyst på grunn av ansvar. Jeg har etter hvert begynt å se fram til det neste steget, i stedet for å lengte tilbake til det forrige – tenk så stas det skal bli med fast inntekt og flere kvadratmeter.

Verre hadde det uansett vært om vi, i et tenkt tilfelle, faktisk kunne vært unge for resten av livet. Ta for eksempel Edward Cullen i Twilight – han er 104 år og må henge med 17-åringer for alltid. Hvor kult er egentlig det?

Kur for krisa

NEI TIL NETT: Sosiale medier og globalisering har ikke akkurat gjort livet lettere for oss i 20-årene – i dag blir vi daglig bombardert med informasjon om hvor godt familie, venner og kollegaer gjør det. © Foto: Cathrine Elnan

Takket være eksperter som har mye mer peiling enn undertegnede, finnes det proffere kurer for kvartlivskrisa enn å sammenligne deg med Peter Pan og Edward Cullen – selv om det jo har en viss underholdningsverdi.

– Jeg pleier å råde kunder som er i denne situasjonen til å følge sin egen vei. Vi gjør alle våre erfaringer på ulike måter. Stol på egen dømmekraft, og slutt å sammenligne deg med alle andre. Tenk på hva det er som er viktig for akkurat deg og ikke vennene dine, foreldre eller samfunnet, tipser Marstrander.

Les også: Dette er den nye forholdstrenden

– Ta valgene i stedet for å utsette dem, sier Kjøs.

– Dette betyr ikke «gift deg tidlig», men heller at det er lurt å være litt seriøs og tenke framover, og ikke minst å være litt realistisk. Denne drømmen om å bli «noe i media» – har du det som skal til, gjør du det du må gjøre for at det skal bli virkelighet, er du faktisk på vei dit, eller er det bare noe du fantaserer om og tror skal skje av seg selv?

Følg interessene dine

For noen er nok det beste rådet at de må gjøre en mer realistisk vurdering av mulighetene sine, foreslår han. Men han har et hyggeligere råd også – vær ung mens du er det.

– Slapp av litt, ha det gøy, skaff deg erfaringer og følg interessene dine, men ha likevel en plan som handler om at du skal leve av det du er flink til, ikke bare det som ser gøy ut, og til slutt:

Invester i et parforhold hvis det skal bli noe ordentlig ut av det. Vil du ligge rundt, så gjør for all del det, men ikke hvis det du innerst inne ønsker deg er et ordentlig forhold, avslutter han.  

Følg Det Nye på Instagram, Facebook og Snapchat (@detnye)

Få 10 utgaver av Det Nye og veske til 299 kroner (+porto)

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!