Vi bombarderes stadig vekk av ulike kostholdsråd og tips til hvordan vi kan bli litt sunnere i matveien.

Og selv om vi alle har fått høre at variasjon er den beste løsningen er det ikke til å unngå å bli litt forvirret av og til.

Det finnes tross alt en del myter som vi alle har hørt, der det vi trodde var sunt plutselig påstås å være usunt, og omvendt.

Spørsmålet er om det er noen sannhet i disse mytene, eller om det faktisk bare er myte?

Vi har snakket med to ernæringseksperter for å finne ut av nettopp det.

Blir vi tjukke av pasta?

Det er ingen hemmelighet at karbohydrater har fått gjennomgå, og pasta har nesten blitt til en «guilty pleasure». Pasta kan tross alt gjøre deg tjukk, eller? Nei, ikke nødvendigvis.

– Dette er vel mest en overdrivelse - det kommer helt an på hvor mye pasta du spiser og hva og hvor mye som inngår i kostholdet for øvrig, sier fagsjef i Grethe Roede AS, Kari H. Bugge.

- Man kan fint spise pasta ganske ofte, så lenge man er bevisst på hvor mye man spiser, hva slags pasta man inntar og selvfølgelig hva man har til.

Hun anbefaler at du går for fullkornspasta fordi det har mer komplekse karbohydrater som gir en jevnere blodsukkerstigning, og du holder deg mett lenger. Men hvordan du koker pastaen har faktisk også litt å si.

– Koker du pastaen «al dente» så vil det gi en lavere blodsukkerstigning enn om du overkoker den. Det smaker jo også bedre. Vårt råd er likevel ikke å fokusere så mye på hva som gir høyest eller lavest blodsukkerstigning, hva med noen minutter ekstra aktivitet i stedet?

 

Det er ingen hemmelighet at karbohydrater har fått gjennomgå, og pasta har nesten blitt til en «guilty pleasure». Pasta kan tross alt gjøre deg tjukk, eller? Nei, ikke nødvendigvis. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Bør du styre unna helmelk?

Helmelk var hverdagskost før i tiden, men i dag er dette noe mange av oss styrer unna og velger heller å gå for lettere varianter, selv når vi en gang i blant skal nyte en kaffe latte.

Men er det egentlig nødvendig?

– Helmelk har hatt et dårlig rykte i lang tid, på grunn av høyt innhold av mettet fett. Nå mener flere forskere at melkefett ikke er så farlig likevel – men det er nok fremdeles mye vi ikke vet, sier Bugge og påpeker at det er greit å følge rådene til Helsedirektoratet om å velge magre meieriprodukter.

– Mettet fett skal ikke utgjøre mer enn 10 energiprosent av det totale energiinntaket. I dag får nordmenn i seg mer enn dette, og ligger på 15 energiprosent – altså vesentlig høyere enn anbefalt nivå.

Når det er sagt er det riktignok viktigst at man ser på helheten i kostholdet. Om man ellers i kostholdet ikke har et høyt inntak av fete meieri- og kjøttprodukter er det plass til å drikke litt helmelk.

De andre melketypene inneholder for øvrig like mye kalsium og andre vitaminer og mineraler som helmelk, det er bare fettmengden som er redusert.

 

– Helmelk har hatt et dårlig rykte i lang tid, på grunn av høyt innhold av mettet fett. Nå mener flere forskere at melkefett ikke er så farlig likevel – men det er nok fremdeles mye vi ikke vet, sier Bugge © Colourbox

Er rødt kjøtt alltid usunt?

Betegnelsen «rødt kjøtt» inkluderer kjøtt fra storfe, svin, sau og geit, og selv om en god biff aldri er å forakte er dette kanskje ikke noe du bør unne deg hver dag. Vi har tross alt hørt at rødt kjøtt ikke er det sunneste vi kan spise.

Det betyr likevel ikke at vi bør kutte ut kjøtt fra kostholdet vårt, for ifølge klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo Universitetssykehus, Mette Svendsen, handler det mest om hvor mye du spiser av det.

– Det er anbefalt å begrense mengden rødt kjøtt til mindre enn 500 gram per uke. Det er mengden over dette som kan anses som uheldig, forteller hun.

Dette er også Helsedirektoratets anbefaling, og tilsvarer altså to til tre middager og litt kjøttpålegg.

Men det handler ikke bare om hvor mye rødt kjøtt du spiser, for å gjøre det sunnest mulig er det også lurt å være obs på hva slags kjøtt du velger.

– Rent kjøtt som biff og roastbiff, karbonadedeig og svinefilet eller mager kjøttdeig av svin, er de beste valgene, påpeker hun.

KJØTTET DU BØR VELGE: Men det handler ikke bare om hvor mye rødt kjøtt du spiser, for å gjøre det sunnest mulig er det også lurt å være obs på hva slags kjøtt du velger, ifølge klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo Universitetssykehus, Mette Svendsen. © Colourbox

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!