Visste du at...?

Giraffen har det største hjertet av alle landdyr, og med sin lange hals får den et godt overblikk over omgivelsene og kan dermed se alt i et større perspektiv. I tillegg er den vennligsinnet og sterk. Dette gav Dr Marshall inspirasjon til å kalle empatisk kommunikasjon for giraffspråket.

Motsatsen til giraffspråket er «sjakalspråket». Sjakalen er et dyr som beveger seg nærme bakken og hvis første prioritet er å dekke umiddelbare behov. Av denne grunn evner de ikke å se situasjonen i et større perspektiv.

Fra tidlig alder blir de fleste av oss opplært til å snakke og tenke som en «sjakal». «Sjakalspråket» sitter i hodet og er en måte å mentalt klassifisere andre mennesker i ulike nyanser av bra og dårlig. Til slutt fremprovoserer denne måten å tenke på at vi stiller i forsvarsposisjon, vi yter motstand og går til motangrep.

 «Sjakalen» vil helst legge skylden for egne negative følelser på andre, mens «giraffen» vet at egne følelser ikke forårsakes av andre mennesker, men av ens egne tanker, behov og ønsker.

Hva skal du med et kurs i klatring? Har du ikke nok å holde på med allerede? Reise til London? Var ikke du akkurat i Barcelona? Har du virkelig råd til å reise nå igjen? Han nye typen din synes jeg virker arrogant og overfladisk!

Kjenner du deg igjen? Har du en venninne, en mamma, en bror eller kollega som til stadighet kommer med innvendinger eller negative kommentarer når du forteller noe? Eller som river enhver drøm eller idé du har i fillebiter før du i det hele tatt har rukket å komme til poenget?

Å til stadighet oppleve motstand til forslag du måtte komme med, eller kritiske kommentarer til alt du sier og gjør kan tære på selvfølelsen, uansett hvor mye du prøver å motsette deg det.

Selv om vi ofte blir minnet om at vi ikke skal bry oss om hva andre mener så er det ikke lett å overse negativiteten hvis den kommer i en jevn strøm fra en bestemt person.

Les også: Går du gjennom kvartlivskrisa?

Til slutt mister vi lysten til å dele tanker og opplevelser med dette mennesket, eller vi forsøker til og med å unngå vedkommende. Men fortvil ikke! Det finnes en strategi for å imøtegå negativiteten, og den er enklere enn du tror!

Giraffspråket – hva er det?

Den amerikanske psykologen Dr Marshall Rosenberg har jobbet mye med empatisk kommunikasjon, og har utviklet det han kaller giraffspråket. Navnet er inspirert av giraffen fordi den har det største hjertet av alle landdyr, og fordi den med sin lange hals har et godt overblikk over omgivelsene og derfor evner å se ting i et større perspektiv.

For å kommunisere som en giraff følger du fire enkle prisipper. Det første er å observere situasjonen, for så å beskrive den for motparten uten å kritisere eller være dømmende. Du gjengir rett og slett hva som nettopp skjedde.

Deretter forteller du hvordan du føler deg når den andre personen kommer med slike kommentarer eller utsagn. Videre forteller du hvorfor du føler det slik. Hvorfor blir du for eksempel lei deg når din venninne kritiserer den nye kjæresten din?

Helt til slutt kommer du med et ønske om hvordan du gjerne vil ha det i fremtiden. Du kan si noe slikt som «du er viktig i mitt liv, og hva du mener betyr noe for meg.

Jeg ville satt stor pris på om du kunne finne noe hyggelig å si om kjæresten min, selv om han ikke er din type».

Giraffene er klar over at de ikke kan forandre menneskene rundt seg. Istedet åpner de for muligheter til endring dersom motparten er villig til det.

Les også: Jeg har det best alene

Det handler om å kommunisere hva vi ønsker fra andre, ikke om hva vi ønsker de skal føle. Ved å være en giraff gir du andre mennesker en mulighet til å si ja, samtidig som du respekterer nei som et svar. 

Som giraff tar du ansvaret for egne følelser, samtidig som du gir andre en mulighet til å handle på en måte som gjør at du føler deg bedre. Du må uttrykke det du ønsker, heller enn det du ikke ønsker, skal skje.

Hvordan bli en giraff?

1 Observasjon: Du beskriver uten å kritisere eller være dømmende hvordan du opplever situasjonen. Et eksempel: Når jeg nettopp fortalte deg om min drøm om å reise jorden rundt, så spør du med en gang om hvordan jeg skal få til det.

2 Hvordan det får deg til å føle: Når du sier/gjør sånn, så opplever jeg/føler jeg meg slik. Eksempel: Når du sier det blir jeg veldig lei meg.

3 Forklar hvorfor du blir lei deg: Eksempel: Å reise betyr veldig mye for meg og jeg er veldig entusiastisk over at det byr seg en mulighet for meg å gjøre denne reisen. Du er viktig i mitt liv og hva du mener betyr også mye for meg. Jeg vil gjerne føle støtte fra deg og at du er glad i meg.

4 Kom med et ønske/forespørsel: Eksempel: Jeg vil veldig gjerne at du skal være ærlig med meg, men kanskje du kan velge å si noe støttende om å reise verden rundt, selv om du ikke ønsker å gjøre det selv? Det ville jeg satt veldig stor pris på.

Forstå deg selv først

For å kunne møte andre, er det en forutsetning å forstå seg selv, ifølge coach og terapeut Mariann Marthinussen. 

– Å ha oversikt over egne trigger punkter, egne preferanser og projeksjoner vil gjøre det lettere å møte andre med et åpent sinn og imøtekommende holdning. Når vi føler oss angrepet vil mange enten møte det med forsvar eller tilbaketrekning.

Hvordan du selv reagerer og og hva du føler deg angrepet for, vil være avgjørende for hvordan du kan møte kritikk eller tilbakemeldinger.

Det handler aldri om hvordan du har det – men hvordan du tar det. For å kunne ta det konstruktivt og bevare gode relasjoner må vi kjenne oss selv først.

Usikkerhet og undertrykte drømmer

Det er også lurt å prøve og forstå hvorfor vedkommende er så negativ. Ifølge Marthinussen kan det være mange årsaker til en persons negativitet, blant annet det som kalles speilinger og projeksjoner. Hun forklarer det slik:

- Når andre gjør noe vi selv ikke tillater oss selv å gjøre, men kanskje kunne hatt godt av, så misliker vi det i andre. Det kan også være ting vi selv gjør – som vi speiler i andre, men som vi ikke selv er klar over eller vil vedkjenne oss at vi gjør. Dette handler i stor grad om selvinnsikt. 

 - Den enkelte er fra naturens side utstyrt med mer eller mindre tillit til omverdenen. Dette i kombinasjon med vår oppvekst, barndom og erfaringer, vil danne grunnlaget for hvor såkalt positive og negative vi forholder oss til livet og omverdenen. Negativiteten kan speile indre frustrasjon, utrygghet og lengsel. Hvis en selv føler seg ufri og uforløst så vil en uttrykke dette gjennom negativitet til omverdenen. Hvis andre viser større apetitt på livet, eller gir seg selv friere tøyler, vil en som selv legger bånd på seg reagere negativt på dette. Behovet for kontroll er tilstede hos mange mennesker, bevisst og ubevisst. Mange er ikke en gang klar over hvor mye de søker å kontrollere, både i egne omgivelser, seg selv og andre. Det ukjente, uberegnelige og uforutsigbare skaper utrygghet hos mange, og de vil da kompensere med å stramme inn sin egen handlemåte og andres. 

Endring eller brudd?

Du har benyttet deg av giraffspråket og tatt opp problemet med den det gjelder, og er du heldig så endrer personen sin væremåte. Men du er ikke garantert dette utfallet, så hva gjør du dersom vedkommende fortsetter som før? 

– Det er opp til den enkelte å føle hvor mye kritikk en vil ha i livet sitt, sier Marthinussen, men først må en sørge for at en ikke tar nissen med på lasset og lærer seg selv å kjenne og hva som egentlig skjer i relasjonen. En åpen dialog vil alltid være nyttig, men ikke alltid så enkelt eller mulig. Mange ganger kan skriftlig kommunikasjon være påkrevet og ønskelig. Dette også for å klargjøre egne holdninger, tanker og innfallsvinkler, men også for at den andre parten skal få muligheten til å reflektere og føle på det som skjer før en svarer.

Hva om leseren kjenner seg igjen i det motsatte, at det er hun som kommer med sarkastiske kommentarer og unødvendig kritikk. Hva kan hun gjøre for å endre dette mønsteret?

 – Bruk av JEG form ved å si JEG opplever, JEG tenker, JEG føler skaper ærlighet overfor egne følelser, ord og handlinger, samtidig som du tar ansvar for egne følelser og projeksjoner, noe som er en nødvendighet for å skape en åpen dialog og en ærlig relasjon, sier Marthinussen. 

Kilder:

Mariann Marthinussen, Lev ditt liv

http://www.nwcompass.org/compassionate_communication.html

https://www.cnvc.org/about/marshall-rosenberg.html

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!