=

Sigrid M. Skeide

Det Nyes faste psykolog er 29 år og kommer fra Asker, Akershus. Hun er utdannet psykolog ved Universitetet i Oslo og driver sin egen psykologpraksis. Les mer om henne på sigridskeide.no.

Som psykolog møter jeg daglig mennesker som ønsker å leve et mer lykkelig liv. Men hva innebærer egentlig det, og hvordan får man det til?

De siste tiårene har det vokst frem en ny gren innenfor psykologien som kalles «positiv psykologi». Mens fokuset i psykologien tidligere i stor grad har vært på psykisk sykdom og lidelse, vil forskere innen denne grenen finne ut mer om hva som gjør oss glade og tilfredse.

Det de har funnet ut, er at lykke faktisk er noe vi selv kan være med på å skape. Hvor lykkelig vi er blir ikke diktert kun av genene vi er født med eller hvilke erfaringer vi får, men er noe vi kan jobbe med og ha et bevisst forhold til.

Dette har skapt en revolusjon innen psykologien og gitt materiale til et helt lass av selvhjelpsbøker.

Dette sier forskning om lykke

I forskningen er ikke lykke definert som følelsen av sprudlende glede, et lykkelig menneske går heller ikke rundt og ler hele tiden, det er mer en generell opplevelse av å være tilfreds og å oppleve livet som meningsfullt og givende.

Derfor er heller ikke tipsene i denne artikkelen ment til å få deg til å juble i lykkerus, men heller støtte oppunder følelsen av å leve et godt liv over tid.

Så hva sier egentlig forskningen om hva som gjør oss lykkelig? La oss se på hva forskningen sier om noen vanlige påstander om lykke.

Påstand 1: «Noen er bare født mer lykkelige enn andre»

Er det slik at noen har en medfødt personlighet som gjør dem lykkeligere enn andre? Ut ifra hva vi vet i dag, kan det se ut som at noen er så heldig at de har gener som disponerer dem til å lettere føle positive følelser.

Samtidig viser store studier at vi kan trene opp evner som gjør oss lykkeligere. Spesielt har forskningen fokusert på evnen til tilstedeværelse, også kalt mindfulness.

Det å være fullstendig til stede i det man gjør, uten å gruble for mye på hverken fortid eller fremtid, har stor påvirkning på lykken vår. Når vi er til stede, opplever vi livets nyanser i større grad. Det å aktivt gå inn for å ta vare på øyeblikket, «å stoppe og lukte på rosene», har faktisk vist seg både å øke lykkefølelsen og å redusere symptomer på stress og depresjon.

Jakten på lykke

VENNER ER VEIEN TIL LYKKE?: - Her er lykkeforskningen relativt klar: Det å ha nære og sterke bånd til andre mennesker er noe av det som gjør de fleste av oss aller mest lykkelig. © FOTO: Thinkstock.com

Fem raske lykketips!

1. Bruk tid med familie og venner, og vis dem at du setter pris på dem.

2. Før en takknemlighetsdagbok hvor du skriver ned hva du er takknemlig for og hvorfor.

3. Tren regelmessig og ta vare på kroppen din.

4. Vær oppmerksomt til stede i det du gjør, bruk sansene aktivt og ta vare på de små øyeblikkene.

5. Aksepter negative følelser som en viktig del av livet.

Det å føle og vise takknemlighet er også en sterk bestemmende faktor for lykkenivåer.

Noen gjør dette spontant i større grad enn andre, men forskning viser at evnen til å føle takknemlighet er noe som kan trenes, for eksempel ved å føre en takknemlighetsdagbok ukentlig eller ved jevnlig å kjenne etter hva du setter pris på i livet.

Det å uttrykke takknemligheten overfor de det gjelder har en langvarig og god effekt på lykken. Forskning viser at mennesker som fører takknemlighetsdagbok har bedre helse, er mer optimistiske og jobber mer konstruktivt mot sine personlige mål.

Påstand 2: «Penger gjør deg lykkelig»

Forskning viser faktisk at penger gjør oss lykkeligere, men kun dersom du bruker dem riktig og kun opp til et visst punkt. Dersom tilgang på penger gjør at du kan jobbe mindre, være med på spennende aktiviteter, dyrke interessene dine og bygge deg opp en økonomisk buffer som gir deg trygghet, kan faktisk penger være med på å gjøre deg lykkeligere.

Det er allikevel ikke slik at «jo mer, dess bedre» - etter at vi har fått våre viktigste behov for trygghet og lek dekket, viser det seg at det ikke er så viktig lenger.

I tillegg viser forskningen at mennesker som setter penger høyt på prioriteringslisten sin har større risiko for depresjon, angst og lav selvfølelse.

Det kan se ut til at jo mer man søker tilfredsstillelse i materielle ting, dess mindre finner vi det der. Selv om det å shoppe kan gi oss en kortvarig følelse av glede, bidrar det neppe til en varig følelse av lykke.

Jakten på lykke

LYKKEHORMONET: Forskning viser at trening har positiv effekt på lykken fordi det blant annet frigjør lykkehormonet endorfin og styrker selvfølelsen vår. © FOTO: Thinkstock.com

Tips!

Les mer lykkeforskning hos: forskning.no, BBC, Psychology Today og Authentic Happiness (authentichappiness.sas.upenn.edu/)

Påstand 3: «Hadde jeg bare hatt kjæreste, ville jeg vært lykkelig»

Vi finner faktisk noe støtte for denne påstanden i forskningen, som peker i retning av at mennesker som er i langvarige forhold generelt sier at de er lykkeligere enn sine single jevnaldrende.

Her må vi allikevel tolke funnene litt forsiktig; kanskje er det for eksempel slik at lykkeligere mennesker velger å være i forhold, ikke at det er forholdet i seg selv som gjør dem lykkelig.

Om du selv ville blitt lykkeligere i et forhold, avhenger selvfølgelig av mange ting, for eksempel om du opplever forholdet som godt og ønskelig. Er man singel og trives med det, er det ingen grunn til å hoppe inn i et forhold med den første og beste for å bli lykkelig.

Skal vi tro forskningen, kan det allikevel se ut som at det på sikt kan lønne seg å investere tid og energi i å bygge et nært kjærlighetsforhold.

Påstand 4: «Venner er veien til lykke»

Her er lykkeforskningen relativt klar: Det å ha nære og sterke bånd til andre mennesker er noe av det som gjør de fleste av oss aller mest lykkelig.

Mennesker som karakteriserer seg selv som lykkelige har generelt sterke relasjoner til familie og venner, og det gjelder både for introverte og ekstroverte. Her er prinsippet allikevel «kvalitet over kvantitet» gjeldende.

Venner bidrar kun til lykke dersom relasjonene er preget av omsorg og forståelse. Det hjelper ikke å være den mest populære jenta på skolen hvis ingen av vennskapene har dybde. Det er først og fremst dype, trygge relasjoner som gjør oss mer tilfredse med livet.

Jakten på lykke

KJÆRLIGHETSFORHOLD: Skal vi tro forskning, kan det se ut som at det på sikt kan lønne seg å investere tid og energi i å bygge et nært kjærlighetsforhold. © FOTO: Thinkstock.com

Påstand 5: «Lykken finnes øverst på karrierestigen»

Er det slik at det å være karrierebevisst og kapre drømmejobben gjør oss lykkelig? Her spriker forskningen.

Ser vi på hvordan folk har det mens de er på jobb, viser en stor studie at forsøkspersonenes lykkenivåer sank med ca. seks prosent når de jobbet (eller studerte) sammenlignet med ellers.

Kanskje litt overraskende, var de som tjente mindre enn 120 000 kroner i året generelt mer fornøyde når de var på jobb enn de med høyere lønn.

Samtidig vet vi at det å arbeide mot mål man opplever som meningsfulle er positivt for lykkeverdiene. Samlet sett kan det virke som at det er mindre viktig akkurat hvilken jobb vi har, men heller om vi anvender oss selv på best mulig måte i jobben.

Det å uttrykke kreativitet, hjelpe andre eller på andre måter gjøre nytte for seg på jobb gjør at vi opplever arbeidet som mer meningsfylt og givende.

Påstand 6: «Pene mennesker er lykkeligere enn andre»

Denne påstanden skulle jeg som psykolog gjerne skrevet at bare er tull, men noe forskning indikerer at dette faktisk stemmer.

Svært pene mennesker vurderer seg selv som generelt litt lykkeligere enn sine mindre pene jevnaldrende. Ikke nok med det, men pene mennesker tjener mer og får mer positiv oppmerksomhet fra omgivelsene.

Dette er kanskje ikke overraskende, da vi dessverre lever i et samfunn hvor utseende fremstilles som svært viktig. Heldigvis betyr ikke dette at mindre pene mennesker ikke kan bli lykkelige.

Hvor påvirket vår personlige lykke blir av hvordan vi ser ut har nok mer med hvordan vi forholder oss til samfunnets normer, og hvor mye vi strever etter å nå et urealistisk ideal. Hadde vi alle jobbet med å akseptere oss selv og hverandre slik vi er, vil jeg tro at denne statistikken hadde endret seg.

I samme gate er det forskning som viser at trening har positiv effekt på lykken. Det å bevege kroppen regelmessig er faktisk omtrent like effektivt som medisiner i å behandle depresjon.

Trening gir oss også mulighet for å være sosiale, det frigjør lykkehormonet endorfin og styrker selvfølelsen vår. Trening har denne effekten uavhengig av hvordan man ser ut, så her er ikke målet å bli slank som en modell!

Påstand 7: «Lykke kommer av å unngå negative følelser og opplevelser»

Dette er kanskje ikke en vanlig påstand om lykke, men jeg vil allikevel tro at mange handler litt ubevisst som om dette er sant.

Vi bruker generelt mye energi i livet på å unngå vanskelige følelser og å tviholde på de positive, kanskje i forsøk på å leve lykkeligere liv. Men et fullverdig og lykkelig liv innebærer å ta del i alle følelsene sine, både gode og vonde.

Lykke kommer ikke ved å unngå smerte, men heller ved å akseptere den slik den er og å la seg selv få kjenne på de tingene i livet som ikke er så bra.

Jakten på lykke må på ingen måte overskygge at livet består av både opp- og nedturer, og at vi i nedturene kan lære verdifulle og sanne ting om oss selv og omverdenen.

Ved å tåle våre vanskelige følelser blir vi mer empatiske mot oss selv og andre, kjenner mening i tilværelsen, fordyper relasjonene våre og kan sette pris på de gode tingene som skjer oss. Skal man leve et fullverdig liv, må man kjenne på hele spekteret av følelser.

Les hele saken