Her er ingrediensene du bør styre unna
Kosmetikkprodukter kan gi alvorlige bivirkninger
Håravfall, eksem og blødninger; du kan ende opp med å lide mye for skjønnheten.
Det er ikke til å unngå at man smører på seg en hel del produkter i kampen for mykere hud, mindre rynker, flottere hår og bedre kroppslukt.
Fra fuktighetskrem til deodorant, sminke, øyekrem og hårspray, det er lett å glemme hvor mye som egentlig havner på huden når vi gjør oss klare for dagen. Ifølge det amerikanske Academy of Dermatology bruker faktisk gjennomsnittskvinnen så mye som sju kosmetikkprodukter hver eneste dag.
Men visste du at disse produktene, i tillegg til å gjøre deg vakrere, også kan gi deg alvorlige bivirkninger som hudallergier, utslett, kviser og enda mer alvorlige reaksjoner som håravfall?
Ifølge det norske Folkehelseinstituttet viser faktisk studier utført i både Norge og andre europeiske land at bivirkninger av ulik alvorlighetsgrad forekommer relativt hyppig ved anvendelse av diverse kosmetiske produkter.
- Kosmetiske produkter omfatter mer enn bare sminke og parfyme, forklarer avdelingsleder Martinus Løvik ved Folkehelseinstituttet.
- Det gjelder produkter som benyttes av hele befolkningen, fordelt over alle aldersgrupper, som såpe, sjampo, tannkrem, solkrem og så videre. Dermed snakker vi om en stor mengde forskjellige typer stoffer du potensielt kan reagere på.
Registrerer bivirkninger
I 2008 etablerte Nasjonalt folkehelseinstitutt og Mattilsynet et samarbeid hvor man skulle registrere bivirkninger som ble rapportert inn fra bruk av kosmetiske produkter.
- De alvorligste tilfellene av bivirkninger har som regel forekommet ved farging av hår, forklarer Løvik.
Noen bivirkninger har faktisk vært så alvorlige at de har ført til innleggelse på sykehus.
Unngå å farge håret hjemme
Ifølge Folkehelseinstituttet er de mest innklagede produkttypene til Bivirkningsregisteret fuktighetskremer, renseprodukter, solkremer og produkter for hårfarging/bleking.
- Her er det viktig å skille om hyppigst og verst, forklarer Løvik.
- Hudkremer og fuktighetskremer er uten tvil den produkttypen det rapporteres om hyppigst, men de mest alvorlige bivirkningene vi har sett eksempler på, kommer ofte fra hårfargeprodukter.
Løvik forklarer at han til og med har gått så langt som å foreslå at hårfarge burde være reseptbelagt - for de som virkelig har behov for det.
- Hårfargingsmiddel inneholder et av de mest allergifremkallende stoffene vi kjenner, PPD, forklarer Løvik, som er professor i allergi.
- Personer som først har utviklet allergi etter hårfarging, vil slite med dette resten av livet. Det kan begynne med kløe og svie, og kan etterhvert få hele ansiktet til å høvne opp og blir rødflammet.
Løvik forklarer at det også er et problem som kan dra med seg større problemer i fremtiden:
- Dersom man først har utviklet allergi, vil man også ha større risiko for å bli allergisk mot medisiner som inneholder PPD eller lignende stoffer. Faren for å få hårfargeallergi øker med antall ganger man farger håret, og at allergien kan utvikles når som helst i livet.
Vi kontaktet Ane Kathrine Berglund, presseansvarlig for mange av hårseriene i L'Oréal-gruppen, for å høre om de har hårfarger i sortimentet uten det omstridte stoffet PPD.
- De fleste av våre hårfager er uten PPD. Men ettersom det er pgimentstoffet i hårfargen forbrukeren typisk ikke tåler, skal man likevel være oppmerksom på risikoen for allergi.
En fargetest oppfordres på det sterkeste.
- For å unngå allergi, ber vi alle som skal farge håret om å ta en hårfargetest på huden 48 timer før. Det er den beste måten å se om du er allergisk overfor hårfargen, sier hun til Altfordamene.no.
Dette rapporteres det om
Siden oppstarten har det norske Bivirkningsregisteret mottatt bare i overkant av 50 meldinger per år.
- I Nederland mottar de derimot rundt 100 meldinger per måned, forklarer Løvik.
- Dette registeret har, i motsetning til det norske registeret hvor helsepersonell sender inn meldinger, en internettbasert rapporteringsløsning hvor forbrukerne selv rapporterer om bivirkninger.
Løvik mener at dette vitner om underrapportering i Norge.
- Erfaringer fra de første to årene tyder på at dette skyldes at både forbrukerne og helsepersonell lar være å melde fra om bivirkninger til registeret, noe som er synd.
Disse klages det inn til Bivirkningsregisteret:
- Fuktighetskremer: 69 registrerte bivirkninger
- Solkremer/selvbruningskremer:15 registrerte bivirkninger
- Renseprodukter: 11 registrerte bivirkninger
- Hårfarge/bleking/permanent: 8 registrerte bivirkninger
- Hårpleieprodukter: 5 registrerte bivirkninger
- Tann-/munnhygieneprodukter: 5 registrerte bivirkninger
- Make-up: 4 registrerte bivirkninger
- Hårfjerningsprodukter: 1 registrerte bivirkninger
- Diverse produkter: 2 registrerte bivirkninger
- Dette er i stor grad de samme produkttypene som oftest rapporteres til de svenske, franske og nederlandske registrene, forklarer Løvik.
Fra eksem til håravfall
Av bivirkninger som rapporteres inn til Bivirkningsregisteret, er det følgende allergiske reaksjoner som er registrert:
1. Stram hud, flassing og utbrudd av psoriasis.
- Eksem/utslett, elveblest og pigmentendringer kommer også under her, forklarer Løvik.
- Også utbrudd av akne og betennelser i hårsekken.
2. Hovne slimhinner.
3. Neseblødning
4. Følingssymptomer
5. Munntørrhet
6. Leddstivhet
7. Ansiktssmerter
10. Tap eller oppløsning av negler
- Blødning under negl forekommer også.
11. Sensibilisering av tenner
- Dette er bivirkninger som varierer fra milde symptomer som forsvinner noen timer eller kun få dager etter seponering til kraftig reaksjoner som kan vedvare i flere uker, utdyper Løvik.
I forbindelse med bivirkninger av kosmetiske produkter er det ofte kontaktallergi man snakker om. Allergien oppstår når stoffet kommer i direkte kontakt med huden.
- Når kroppen danner antistoffer mot en stoff som det i utgangspunktet ikke burde reagere på fordi de er uskadelige får man en allergisk reaksjon, forklarer hudlege Kjetil Guldbakke hos Oslo Hudlegesenter.
- Disse stoffene fungerer da som allergener, som fremkaller en allergisk reaksjon i huden.
Mange er genetisk disponert for allergi, men det trenger ikke bety at man helt sikkert får det. På samme måte som man også kan få en allergisk reaksjon selv om man i utgangspunktet ikke er disponert for det.
Allergifremkallende stoffer
Det at man som regel benytter en cocktail av ulike kosmetiske produkterstoffer, gjør at det ofte krever litt å finne ut hva det var man egentlig hadde en reaksjon på. Ifølge det danske nettstedet Forbrukerkjemi kan faktisk relativt mange av de stoffene som brukes i bestselgende kosmetikk være allergener, altså gi en eller annen form for allergisk reaksjon.
- Parfymestoff er kjent for å ofte utløse allergiske reaksjoner, forklarer Berit Granum hos Folkehelseinstituttet.
- Men det finnes også mange andre som er identifisert som allergener.
Den Europeiske Vitenskapskomitéen har pekt ut 26 stoffer som spesielt tvilsomme i forhold til å gi bivirkninger og allergiske reaksjoner. Og ifølge Mattilsynet krever EUs kosmetikkforeskrift at disse skal nevnes i innholdsfortegnelsen dersom konsentrasjonen av stoffet er høyere enn visse fastsatte nivåer. Dette vil i praksis si over 0,01 prosent i produkt som skal skylles raskt av, eller over 0,001 prosent i andre produkter.
Dette kan du gjøre for å unngå å reagere på kosmetikk
Disse 26 stoffene er kjente allergener
Alpha-isomethyl ionone
Amylcinnamyl alcohol
Anise Alcohol
Benzyl Alcohol
Benzyl benzoate
Benzyl cinnamate
Benzyl salicylate
Benzylideneheptanal
Butylphenyl methylpropional
Cinnamal
Cinnamyl alcohol
Citral
Citronnellol
Coumarin
Eugenol
Evernia Furfuracea
Evernia Prunastri
Farnesol
Geraniol
Hexyl cinnamal
Hydroksycitronellal
Hydroxyisohexyl 3- Cyclohexene Carboxaldehyde
Isoeugenol
Limonene
Linalool
Methyl 2-octynoate
Selv om mange reaksjoner er umulige å unngå og å forutse, finnes det faktisk en del forhåndregler du kan ta for å beskytte deg mot uønskede bivirkninger.
1. Les innholdsfortegnelsen nøye
- Det kan absolutt lønne seg, spesielt om du har hatt en allergisk reaksjon før, å passe på hvilke stoffer du tåler og ikke tåler når du skal kjøpe ny kosmetikk, forklarer daglig leder hos Karl Johan Hud & Kroppspleie, Annkarin Svendsen.
2. Test først
Når du vurderer et nytt hudpleie- eller kosmetikkprodukt kan det lønne seg å utføre en liten hudtest først.
- Smør en liten dråpe av produktet på innsiden av håndleddet eller albuen, vent så 24 timer og så vil du se på huden om du tåler dette produktet eller ikke, forklarer Svendsen.
3. Det enkle er ofte det beste
Det er litt som med matvarer, hold deg til produkter med kort ingrediensliste.
- Flere stoffer øker jo selvsagt faren for at du vil reagere på ett av dem, forklarer Svendsen.
- Generelt kan jeg si at hvis man skal forebygge allergiske reaksjoner bør man holde seg unna AHA syrer/fruktsyrer, Retinol, og anti-age produkter som kan være mer agressive for huden enn ordinære fuktighetsprodukter.
Svendsen forklarer at også eteriskeoljer kan være vel så allergifremkallende som syntetiske produkter i for store doser.
4. Spray parfyme på klærne og ikke på kroppen
Parfyme sprayet på klærne gjør at du ikke får stoffet direkte på huden, noe som minsker faren for en reaksjon. Sørger i tillegg for at parfymen får tid til å tørke på klærne før du tar dem på deg er du enda tryggere på å unngå å reagere.
5. Pass på sminken din
Noen produkter er i kontakt med huden din hele dagen etter å ha blitt påført, og vil derfor naturlig nok ha større sjanse for å gi bivirkninger enn andre produkter.
- Velg sminke som er så ren og parfymefri som mulig, forklarer Svendsen.
- Se etter påskrifter som hypoallergenic, fragrance free, and non-comedogenic, selv om det er viktig å huske på at selv disse kan i verste fall gi deg en allergisk reaksjon.
Slik fungerer Bivirkningsregisteret
- En nasjonal overvåkning av forekomsten av kosmetikkbivirkninger vil gjøre det mulig å få en oversikt over helseproblemer knyttet til enkeltprodukter, og å oppdage et problem før det får et stort omfang, forklarer Løvik.
- Vi vil også kunne ta opp eventuelle bivirkninger med produsentene med tanke på konsentrasjonsreduksjon av substanser som forårsaker bivirkninger, omformuleringer, eller tilbaketrekking av produkter fra markedet.
Bivirkningsregisteret er et samarbeid mellom Nasjonalt folkehelseinstitutt og Mattilsynet. Folkehelseinstituttet mottar meldinger fra helsepersonell til bivirkningsregisteret, mens Mattilsynet mottar meldinger direkte fra forbrukeren og fra kosmetikkbransjen.
Meldinger om bivirkninger fra helsepersonell sendes til Folkehelseinstituttet. Bivirkninger kan kun meldes til registeret dersom skriftlig samtykke foreligger, og samtykkeerklæringen skal sendes inn med meldeskjemaet. Meldeskjema kan bestilles hos Nasjonalt folkehelseinstitutt, eller du kan laste det ned her.
Kilder: Mattilsynet, Dagbladet, Norsk Folkehelseinstitutt, Erdetfarlig.no,
Les også:
- Hvorfor var jeg ikke mer fornøyd med utseendet mitt?
Derfor føler du deg avhengig av leppepomade
Denne saken ble første gang publisert 17/06 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.