KJEMISK COCKTAIL: - Når flere skadelige stoffer blir blandet sammen i makeup-produkter, får de enda skadeligere effekt, advarer Mari M. Rødstøl i Grønn Hverdag.

KJEMISK COCKTAIL: - Når flere skadelige stoffer blir blandet sammen i makeup-produkter, får de enda skadeligere effekt, advarer Mari Melbø Rødstøl i Grønn Hverdag. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

- Kosmetiske produkter som inneholder skadelige stoffer, og som blir smurt på huden, trekker inn i kroppen, advarer miljørådgiver Mari Melbø Rødstøl i Grønn Hverdag (tidligere Miljøheimevernet).

Les også: Fem hudpleietips for menn

- Kan gi misdannelser

Hun hevder at slike hudkremer og makeup-produkter kan være helsefarlige på lang sikt.

- Man mener at kosmetiske produkter kan føre til misdannelser på fostre, og at kvinner kan føde barn med adferdsproblemer, sier Rødstøl.

Deformerte dyr

- Effekten av hormonforstyrrende effekter på mennesker er ikke kartlagt, men dyreforsøk har blant annet vist endret kjønnsutvikling, deformerte kjønnsorganer og tvekjønnethet som følge av eksponering for hormonforstyrrende stoffer, forklarer Håkon Lindahl, også han miljørådgiver i Grønn Hverdag.

Han understreker at for mennesker er man fremdeles på hypotesestadiet i forskningen.

- Det er langt fra laboratorieforsøk til menneskekropp, og det er forskjell på dyr og mennesker, sier Lindahl.

Kan ramme menn også

Samtidig skriver Statens forurensningstilsyn (SFT) at det er "stilt spørsmål ved om redusert sædkvalitet, økt hyppighet av testikkelkreft og endret utvikling av kjønnsorganer i enkelte tilfeller kan ha sammenheng med eksponering for kjemiske stoffer".

Les hele rapporten her.

- Gjelder kun én prosent

Forskningssjef Marie Lodén hos hudpleieprodusenten ACO i Sverige er uenig. Hun mener at bare rundt én prosent av stoffene som smøres på huden, tas opp i kroppen.

- Det er molekylstørrelsen som avgjør om stoffet tas opp i kroppen. Men det meste stenges ute av hudens penetrasjonsbarriere, sier Lodén.

Tusenvis av kjemikalier

Hver dag kommer de fleste av oss i kontakt med mange hundre kjemikalier. Bare i kosmetikk, hudpleiepreparater og vaskemidler finnes over 10.000 syntetiske kjemikalier.

Nå tar stadig flere til orde for økt bruk av naturlige hudpleiepreparater. Men er det egentlig så farlig med syntetiske tilsetningsstoffer?

Cocktaileffekten

- Vi pleier å snakke om cocktaileffekten. Det vil si at et produkt kanskje inneholder flere ulike kjemikalier, og når de blir blandet sammen, får de enda skadeligere effekt, hevder Rødstøl i Grønn Hverdag.

Her kan du sjekke DINE produkter

EU-kommisjonen har opprettet en database over stoffer som er å finne i kosmetikk og kroppspleieprodukter. Databasen heter CosIng.

Her er det informasjon om for eksempel hvilken funksjon stoffet oftest har, om det er regulert (forbud, grenseverdier osv.) og om EUs vitenskapskomité (SCCP) har gjort en risikovurdering av stoffet.

Du kan også sjekke mer på: Grønn Hverdag

Les mer om tilsetningsstoffer hos Mattilsynet

Andre ingredienser finner du informasjon om hos Cosing

- En rapport som ble publisert i februar 2008, fraråder blant annet gravide kvinner å bruke kjemisk farge i håret. Det samme gjelder for kvinner som ammer.

Nederland: Ingen fare

Men en nederlandsk forskergruppe har undersøkt om inntak av blandinger av stoffer, med lave doser av de enkelte stoffene, medfører en økt helserisiko.

Les også: Sensitiv sminkefjerner

Gruppen konkluderte, etter det Bedre Helse erfarer, med at når inntaket av de enkelte stoffene ikke overstiger ADI-verdien (akseptabelt daglig inntak - den mengden av et stoff som trygt kan spises uten å gi skadevirkning) forventer man ingen økt helserisiko.

Danmark: Ingen fare

Danske myndigheter har undersøkt effekter av eksponering for blandinger kjemikalier fra industri og miljø og funnet fram til mulige vurderingsmetoder.

Hovedkonklusjonen deres samsvarer med den nederlandske forskergruppens resultater.

- Kan forverre allergi

Lodén i ACO mener, derimot, at risikoen for å bli allergisk mot for eksempel en parfyme, øker om man også bruker en krem eller en såpe som irriterer huden.

- Mange bekker små kan gi en hel å med problemer! sier Lodén, som har gjort sitt doktorgradsarbeid på hud og eksperimentell dermatologi.

- Kan virke hormonforstyrrende

Den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet har gjort en litteraturgjennomgang av studier på samvirkende effekter fra kjemikalier, på oppdrag fra Mattilsynet.

- Konklusjonen der var at den generelle risikoen for skadelige samvirkende effekter er liten, men også at visse kreftfremkallende stoffer kan virke sammen og forsterke hverandres effekter, at en rekke reproduksjonsskadelige stoffer kan ha samvirkende effekter samt at hormonforstyrrende stoffer ofte har additive effekter eller synergieffekter, selv i lave doser, sier Håkon LIndahl i Grønn Hverdag.

- Spesielt det siste er svært relevant for kosmetikk, fordi mange hormonforstyrrende stoffer er tillatt brukt i kosmetikk.

Studien han viser til, kan du lese her.

Infeksjoner og blodforgiftning

Farlige stoffer i hudpleie og sminke

PENETRASJON: De lærde strides om hvor mye av de ulike ingrediensene i hudkrem som trenger gjennom huden og inn i kroppen. © Illustrasjonsfoto: Crestock

Siden kremer inneholder vann, er det enkelt for mikroorganismer å vokse i produktet, noe som kan ødelegge og bederve det - og i verste fall skade forbrukeren.

Det er derfor det er så viktig med konserveringsmiddel i hudkrem.

En krem som er "gått ut på dato", det vil si er full av mikroorganismer, kan angivelig gi ulike øye- og hudinfeksjoner, og i verste fall blodforgiftning.

Fett i vann

Våre vanligste og mest populære kremer inneholder små fettdråper som er spedd ut i en vannfase, en såkalt emulsjon.

Kremens egenskaper er avhengig av mengden og typen fettstoffer som brukes.

Fettstoffer i kremer kalles oljer dersom de er flytende i romtemperatur, og fett dersom de er halvfaste. Opphavet kan være både vegetabilske oljer, animalske oljer og mineraloljer.

Absorberes i kroppen?

De øvrige ingrediensene i kremen spiller en betydelig rolle for konsistensen og smøreegenskapene.

En del av stoffene i kremer absorberes i kroppen gjennom huden - opptil 60 prosent, hevder enkelte, mens andre påstår at bare en ørliten mengde kosmetiske ingredienser kan trenge inn i huden.

Kjemikalier i makeup - illustrasjonsbilde

Økologisk kosmetikk

Dette er produkter som inneholder så stor grad av økologiske dyrkede ingredienser som mulig.

De inneholder minimalt med syntetiske substanser som petrokjemikalier og parabener og er dyrket uten kunstgjødsel og sprøytemidler.

For at produktet skal sertifiseres som hundre prosent økologisk, har ingrediensene fulgt strenge retningslinjer. Amerikanske USDA er et av verdens fremste økologiske sertifiseringsorganer.

I Europa er det Ecocert (Frankrike), Soil Association (England) og BDIH (Tyskland) og Debio (kontrollinstans for økologisk produksjon i Norge) som tar seg av sertifiseringen.

Men det finnes ingen internasjonale regler for klassifisering av økologisk, organisk eller naturhudpleie. Merkede økologiske produkter skal inneholde minst 70 prosent økologisk dyrkede råvarer.

(Kilde: Debio)

Naturlige alternativer:

Naturlig kosmetikk er produkter der ingrediensene kommer direkte fra naturen, men også mineraloljer og animalske elementer.

Gode og mye brukte naturlige ingredienser er for eksempel honning, olivenolje, mandelolje, jojobaolje, eteriske oljer, sheasmør, sjøalger, rose, lavendel, rosmarin, salvie, birk og furunål.

De inneholder minimalt med syntetiske substanser som petrokjemikaler og parabener, eller syntetiske dufter og farger.

(Kilde: The Organic Monitor)

Cecilie H. Eggen

Finn din hudtype

Tørr, dehydrert, fet? Første skritt mot perfekt hudpleie er å finne ut hva slags hudtype du har.

Blander syntetisk og naturlig

De fleste produsenter velger da også å bruke en eller annen form for konserveringsmiddel i produktene sine, og da finnes det rundt 50 godkjente konserveringsmidler å velge mellom. De fleste er syntetiske.

Av plantebaserte stoffer er det bare aromatiske planteessenser i høye konsentrasjoner som alene kan konservere et produkt. Men mange bruker en blanding av syntetiske og naturlige konserveringsmidler.

Etisk skille

Tilsetningsstoffer vurderes ut fra om de er helsemessig trygge og om det er et teknologisk behov, ifølge Mattilsynet, som fører tilsyn med at kosmetikk og kroppspleieprodukter produseres og frembys i samsvar med gjeldende regler.

Les også: Slik behandler du atopisk eksem

Mattilsynet mener at et skille mellom kunstige og naturlige tilsetningsstoffer er et etisk skille eller en forestilling om at stoffer som er naturlige er tryggere enn de som ikke er det.

Eksem og allergier

Vanlige bivirkninger fra konserveringsmidler er eksem eller annen allergisk reaksjon. Men samtidig er det også slik at faren for irritasjoner og allergier er langt mindre ved bruk av konserveringsmidler enn ved bruk av bakterieinfiserte produkter, det vil si uten konserveringsmidler.

Les også: Alt om hudpleie

- Er man først sensitiv overfor et stoff, skal det bare ørsmå mengder til for å utløse reaksjon, påpeker Lodén.

En rekke parfymestoffer kan også være allergifremkallende, men de skal ikke være helsefarlige.

Kontroversielle parabener

De mest allergivennlige konserveringsmidlene som brukes, går under samlenavnet parabener. Det er kjemisk modifiserte varianter av det naturlige konserveringsmiddelet bensoesyre, som finnes i bær og vekster.

Bensoesyre og parabener er blant de minst allergifremkallende konserveringsmidler, ifølge Lodén på ACO.

Hormonell påvirkning

Hun tilbakeviser enkelte nyere studier som har vist at parabener kan ha hormonell påvirkning - og dermed virke kreftfremkallende.

Dette fordi hun mener kvaliteten på studiene er for dårlige og fordi studiene er gjort på parabener som ikke brukes som konserveringsmidler i kremer. Det vil si de større parabenene, som butylparaben, som riktignok har vist hormonell påvirkning i visse forsøksmodeller.

Konserveringsmidler

For å hindre bakterievekst, gjærdannelse og mugg i produkter, tilsettes konserveringsmidler. De aller fleste er syntetiske.

  • Av plantebaserte stoffer er det bare aromatiske planteessenser i høye konsentrasjoner som alene kan konservere et fettholdig produkt. I vannholdige produkter kreves konserveringsmidler.
  • Men faren for hudirritasjoner av konserveringsmidler er langt lavere enn ved bruk av bakterieinfiserte produkter - det vil si produkter uten konserveringsmidler.
  • Parabener er betegnelsen på en gruppe kjemisk beslektede stoffer som anvendes som konserveringsmiddel i kosmetikk, ikke minst på grunn av meget gode konserverende egenskaper og liten fare for allergi.
  • Konserveringsmidler kan unngås hvis et produkt er vakuumlukket med kort holdbarhet etter åpningen.
  • Alkohol (etanol) er antibakteriell og kan i høye konsentrasjoner fungere som konservering, men bidrar samtidig til å tørke ut huden.
  • Av plantebaserte stoffer er det bare aromatiske planteessenser som alene kan konservere et produkt, det vil si at det har antibakteriell effekt og antioksidant effekt. Men det kreves høye konsentrasjoner for å konservere alene, noe som er både kostbart og komplisert. Dessuten kreves en fettbase, for aromatiske planteessenser er fettløselige. I vannholdige produkter må man bruke konserveringsmidler.

Ikke kreftfremkallende

Lodén peker dessuten på at parabener brukes i svært lave konsentrasjoner, og at Folkehelseinstituttet, som gjorde en vurdering av parabenebruk i 2004, mener de mengdene som brukes i dag, ikke utgjør noen helserisiko.

En vitenskapelig gjennomgang av parabener konkluderer med at slike stoffer ikke har en uønsket, hormonforstyrrende effekt. Også EU angir alle parabener som "no-carcinogenic", det vil si ikke kreftfremkallende.

- Utdatert undersøkelse

- Fire nyere risikovurderinger av parabener, utført av EUs vitenskapskomité for forbrukerprodukter (SCCP) og den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), har alle en annen konklusjon, sier Håkon Lindahl i Grønn Hverdag.

- Basert på det vi vet i dag, er det umulig å fastslå at parabanene propylparaben, butylparaben, isopropylparaben og isobutylparaben er trygt i de konsentrasjonene som er tillatt i kosmetikk og hudpleie i dag. De som står bak den nye VKM-studien er for øvrig flere av de samme som utførte 2004-studien, som Lodén henviser til.

Dårlige alternativer til parabener

Likevel er det et faktum at norske kosmetikkforskrifter tillater sterkere konsentrasjon av parabener i produkter enn tilsynsmyndighetene i Danmark og Sverige gjør.

Ifølge fagsjef Hilde Midthjell i Dermanor anbefales ikke andre konserveringsmidler enn parabener, fordi disse antas å være mindre trygge og er også dårligere dokumentert.

Alkohol tørker ut huden

Alkohol brukes i enkelte tilfeller, i og med at det er antibakteriell, men kan samtidig tørke ut huden. Også aromatiske planteessenser, som har antibakteriell og antioksidantisk effekt, kan alene konservere et produkt, men det kreves da høye konsentrasjoner.

Problemet med en rekke andre konserveringsmidler er at de kan ha flere bivirkninger enn parabener og konservere dårligere. Midthjell understreker at bakterievekst, mugg og sopp er mer skadelig for huden enn konserveringsmidler.

Ingen helsefare med ftalater

Av andre ingredienser i kosmetikk finnes blant annet ftalater, som vitenskapelige vurderinger viser ikke utgjør noen helsefare for forbrukerne.

Ifølge Mattilsynet er ikke ftalater et bestemt stoff, men en rekke forskjellig kjemiske stoffer som alle har ulike fysiske og kjemiske egenskaper.

Det brukes mange syntetiske stoffer i kosmetikk, også med kjente bivirkninger, men stoffene er likevel tillatt.

Gir mykere konsistens

Siloksaner er en stor gruppe kjemikalier, som benyttes i blant annet kosmetikk og hygieneprodukter som sjampo, balsam, fuktighetskremer og solkremer for å gjøre produktet mykere i konsistensen.

Det finnes forskjellige typer siloksaner, og det er innenfor gruppen ringformede, organiske siloksaner de mest betenkelige stoffene finnes, ifølge Grønn Hverdag.

Men Midthjell i Dermanor mener siloksaner ikke reagerer med huden og har altfor store molekyler til å penetrere huden.

Tilbake til Klikk Helse

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!