- Akkurat nå står vi under en hel ocean av mat, sier hun stolt og titter oppover.

Jeg skjønner ikke hva hun ser på. Kona har nettopp vært på tur med Nyttevekstforeningen og lært og annet.

 

Å lære seg hvilke ville vekster som er spiselige er smart. Plutselig blir en tur langs elva eller i skogen mye mer spennende.

De aller fleste kjenner til blåbær, tyttebær og har hørt at brennesle er spiselig. Og så stopper det opp.

Men, om du er så heldig at du går tur sammen med en entusiast, ja, da blir det straks annerledes.

På en sånn tur var jeg oppdaget løkurt, fikk vite at geitrams var spiselig og at almefrø var ganske gode. Og at det var utrolige mengder av det.

Det er mye skriverier om å komme i kontakt med naturen. Og det gjelder jo å finne sin egen motivasjon. For meg er det enkelt: - La oss se om vi kan finne noe spiselig. Jeg kaller det nærkontakt med naturen.

At vill mat er gratis. At du er ute, at det er lærerikt, at du får beveget deg, at du gjerne gjør dette sammen med noen hyggelige folk - ja, det er jo egentlig bare utilsiktede, men heldige bivirkninger av matauk-prosjekter.

 

Sunt med vill mat?

Om det er sunt å spise vill mat? Tja, om man er bekymret for hva bønner og industrien gjør med maten (gjødsling, sprøyting, konserveringsmidler etc) er du i alle fall på rett plass. Maten du plukker i naturen har klart seg helt på egenhånd. Det forutsetter selvsagt at at du ikke spiser skumle sopper etc.

Det vil alltid herske uenighet om hva som er sunt. Men, de aller fleste er enige om at variasjon i kostholet er smart. Om du følger sesongen blir det automatisk variert, ettersom mye av det som gror er modent (eller best å spise, i det minste) bare i korte perioder. Å spise "i takt med naturen" er et godt råd om du vil spise mye forskjellig.

 

Har du lyst til å gå ut av døra og bare spise ting som gror opp av marken? Ja, da kan du få en liten liste over planter som er enkle å kjenne igjen, finnes mye av:

 

  • Løkurt
  • Geitrams
  • Granskudd (de lysegrønne tuppene)
  • Gjøksyre/skogsyre
  • Skudd på bjørka
  • Almefrø

 

 

Å spise almefrø

Om du finner et almetre med frø, blir du raskt overveldet av mengdene. Det er ikke noe problem å plukke mange, mange bæreposer på kort tid. Om du tør å klatre kan du høste nok til mange års forbruk på et eneste tre.

Noen sier at smaken minner om agurk, noen mener den ligner på avokado, men andre synes å kjenne en nøtteaktig smak. Om du skal prøve det for første gang, så spiser gjerne fire, fem blader. Da kjenner du hvor saftig de er.

 

Sånn ser de ut!

 

Hvordan bruke almefrø?
 

Ettersom jeg var i det poetiske hjørnet synes jeg det var flott å lage en tre-salat, altså en salat med flere ingredienser fra trær. Og det andre som er fra trær i denne salaten er pinjekjerner.

De kjøpte jeg i butikken, men almefrøene var helt, helt gratis...

Oppskriften finner du nedenfor!

 

Erik Hannemann

Salat med almefrø

Almefrø vokser på almetrærne. De er modne i mai og kanskje til begynnelsen av juni.

Ingredienser:

2 neve almefrø

4 ss kremfløte

1 stk sitronbåter

4 ss olivenolje

1 stk tomat

0,5 stk agurk

4 ss pinjekjerner

Høyde (px): Bredde (px):

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!