På hyttetur:

- Det her klarer jeg ikke å spise, altså. Fortvilelsen er å lese i øynene.

Jeg merker at han er skuffet. Over seg selv.

- Hæ?!, sier han andre og titter opp. Ansiktet hans er et digert spørsmålstegn. - Hva mener du?, spør han inntrengende, mens han gafler innpå.

 

Sånn er det når gutta er på hyttetur. Selv om mange har kjent hverandre siden barnsben av, så er de veldig ulike.

Noen suger ut hue av rekene. Andre brekker seg.

Noen slurper i seg østers og stønner av vellyst. Andre, de barnslige, rynker på nesa og sier det «smaker saltvann».

 

Det ville ikke falle meg inn å ta med østers på denne gutteturen. Selv ikke med mignonettesaus. På ingen måte. På bordet er det spekeskinke og enkle forretter med lefse - jeg drister meg til litt gravlaks. Jeg disker opp med lammestek eller kalvestek. Kjøttstykkene får bade i den nydelige portvinssausen. Det er rett og slett det amerikanerne kaller «dude food», i småforfinet europeisk drakt.

Og så er det margbein på bordet.

Og hva skjer...?

Jo, mindre enn halvparten liker det. Og det er da det går opp for meg: Det er her vi skiller mus og menn.

Om du er matglad småbarnsfar stilles du hele tiden overfor dette dilemma: Skal du servere noe du liker, eller noe du vet unga liker? Det gjelder altså maten du vet unga er skeptisk til. Problemet med å servere bare ting unga liker er at de ikke får bryne seg på noe nytt - og dermed kan de stivne i et mønster, og ende med å bare like pølser.

Jeg har jo ikke samme oppdrageransvaret overfor voksne menn. Men, likevel: Gudhjelpemeg hvor lite oppfinnsomme denne gjengen er. De trenger å utfordres! De har aldri hørt om ostene jeg tar med. Ikke om vin(typen). - Confit, hva er det for no'?

Margbein var også helt nytt.

Respekt for margbein

Da jeg jobbet med kjøtt i gamle dager, for å spe på studielånet, jobbet jeg med å levere kjøttvarer til restauranter i Oslo. En av de mange oppgavene var å skjære margbein. Jeg hatet det. Margbein er glatte og sleipe. Jeg måtte skjære dem med den store båndsaga. Beina må skjæres helt jevnt og nøyaktig, på langs. Et feilgrep og du har en finger mindre.

Så, da margbeina dukket opp i kjøttbutikken (på Mathallen i Oslo), ferdigskåret og fine, visste jeg med en gang at jeg skulle ha det. De fortjener respekt, de som skjærer margbein!

Det er forbløffende enkelt å tilberede: Ha på salt og pepper, la dem ligge i ovnen i ti minutter på 200 grader.

For alle som ikke er pyser - margbein er lekende lett å tilberede. Om du ikke skremmes av den litt gelatinaktige konsistensen, har du nettopp fått en ny og glimrende forrett på repertoaret!

Oppskriften, som du ikke trenger, finner du nedenfor.

 

Erik Hannemann

Margbein

Margbein trenger bare ti minutter i ovnen.

Til 4 porsjoner:

2 stk margbein

salt og nykvernet pepper

Høyde (px): Bredde (px):
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!