Restaurant Barcelona
Uten tvil Barcelonas kuleste spisested
Og kanskje verdens tøffeste tapasbar.
- Ja, vi vet dere har dårlig tid. For at det skal gå raskere foreslår jeg champagne til alle rettene. Er det OK?
Forslaget ble møtt med forståelse fra vår side. Kelneren hadde allerede flasken i hånden.
Vi hadde ikke bord da vi landet i Barcelona. Men, ønske om å få en reservasjon på en av verdens mest ettertraktede restauranter var brennende.
Og da blir man desperat.
Man fyrer av sms'er, sender e-poster og ringer ustanselig. - Har det kommet noen avbestillinger? Ikke det. OK, vi får bare håpe på det beste.
Å reise på de heiteste restaurantene i verden er ikke alltid så lett. Det er det samme på The Fat Duck utenfor London og Noma i København - alt burde planlegges i god tid. Vi snakker flere måneder i forveien.
Det har man ikke alltid tid til.
Anledningen var at en kompis hadde fått guttetur til Barcelona i bursdagspressang. Og vi skulle se Barcelona spille i Champions League. Det var reservert ni seter på tribunen.
Tickets i Barcelona
Men, ingen på restauranten Tickets, som jeg (tross alt) var mer opptatt av. Hva er så spesielt med denne restauranten?
For alle matnerdene er dette en restaurant som ikke trenger nærmere introduksjon. Historien om Tickets er historien om restauranten som kom etter El Bulli.
El Bulli var den restauranten som redefinerte mat. Og viste for hele verden hva en restaurant kunne være. Den ble kåret til verdens beste restaurant i 2002, 2006, 2007, 2008 og 2009. Sjefskokken het Ferran Adrià og han ble hyllet verden over. For eksempel ble han kåret til en av verdens mest innovative mennesker av Times Magazine.
Og det er liten tvil om hans geni. Ferrans grensesprengende, kulinariske kreasjoner er mange. Spiselig kaffe, flytende ravioli og melonkaviar var blant rettene som ble servert på den avsidesliggende Cala Montjoi, en drøy biltur nord for Barcelona.
Noen ganger ble han omtalt som "the foam guy", av andre, misunnelige kokker. Han var også en av de første som begynte med "spherification", som gir smakfulle væsker tekstur (mer om det nedenfor).
Ferran blir gjerne omtalt som en maestro i molekylær gastronomi (selv om han ved konferansen Madrid Fusion ville avlive begrepet en gang for alle og ikke bruke det igjen).
Men, en dag var det slutt. Sommeren 2011 ble den siste 50-rettersen på El Bulli servert.
Så ble det dørgende stille. Og matfolkene verden over ynket seg i en stille fortvilelse. De kunne deles i to grupper: De som sørget over å aldri få oppleve restauranten, og de som sørget for ikke å få oppleve det igjen.
Tiden gikk. Så kom ryktene. En ny restaurant? Enklere konsept?
Broren tar over showet - Albert kommer på banen.
Og endelig skjedde det noe. Broren til Ferran heter Albert. Han hadde levd i skyggen av storebror, men nå var det hans tur.
Tickets skulle bli et sted hvor kreativiteten og ideene skulle få leve og videreutvikle seg. På El Bulli ble det skapt et helt unikt system hvor man utviklet nye retter, teknikker og presentasjoner. Overfloden var grenseløs på El Bulli.
Alberts ville ikke la alt de hadde skapt svinne hen. Så han skapte Tickets.
Gudskjelov.
Mens El Bulli lå bortgjemt, ligger Tickets i metropolen Barcelona. Og dermed er den mye mer aktuell for veldig mange.
Det byr på problemer. Du får ikke bord uten å kjempe for det.
Maten på Tickets
Siden det ikke var bord på Tickets fikk vi nøye oss med bord på en av den andre restaurantene i konglomeratet. Det er nemlig slik at Albert Ferran har startet et halsbrekkende prosjekt. Han starter restauranter, kafeer og barer i et forrykende tempo. Og alle kjennetegnes ved den fabelaktige kvaliteten på mat og service som sammen med originaliteten kjennetegner det Adria-brødrene står for.
Restaurantene kommer som perler på en snor. Og alle er i samme nabolag:
- Bodega
- Pakta
- Hoja Santa
- Niño Viejo
- Enigma skal åpne i 2016
Vi hadde bord på Niño Viejo. Og ble fortalt at det var en meksikansk restaurant. Før vi skulle sette oss til bords og spise ble vi spurt om vi ville ta en titt på de andre stedene. Alle sms'ene indikerte jo en viss interesse.
Så vi fikk oss en liten omvisning i kvartelene. Og ja, det inkluderte også en veldig fristende titt på Tickets. Kelnerne suser fram og tilbake i en velsmurt, kulinarisk maskineri.
- Det er som å komme inn i en film, sa en av gutta. Personalets stilige antrekk ser ut som kostymer og det pussige interiøret minner mest om kulisser.
Jeg gledet meg til å spise på "vår" restaurant, men misunnelsen overfor Tickets gjester var like gnagende som den var upassende.
- Ja, forresten, Albert mente det var bedre at dere spiser på Hoja Santa, forresten. Håper ikke dere har noe i mot det, sa Claudia i forbifarten.
- Hva?! Har Albert en mening om hvor vi bør spise?, tenkte jeg forbløffet.
Det viste seg at Hoja Santa ligger i samme lokalene som Niño Viejo. Vi fikk aldri spist på Niño Viejo, men det kan virke som om Hoja Santa er en eksklusiv variant av Niño Viejo.
Maten var spektakulær. En total makeover av det vi vanligvis forbinder med meksikansk mat (mer om det ved en annen anledning). Mot slutten av måltidet kommer Claudia bort til bordet.
- Ja, nå har vi ordnet det.
- Hva?
- Fint om dere kan komme halv syv.
- Til Tickets?
- Ja, vi ordnet det.
Jeg var himmelfallen. Min blanding av forsøksvis sjarmerende insistering førte fram, følte jeg. Sannheten er at når du kommer i nærkontakt med sånne fikse-og-ordne-folk så er det ikke grenser for hva som plutselig er mulig.
Det var ett problem. Fotballkampen begynte 2145. Og når 98.722 mennesker skal inn på arenaen samtidig hender det at det blir kø.
Halvparten av gutta trakk seg. De ville ikke ta sjansen på å ikke rekke starten på kampen.
Dem om det.
Vi andre troppet opp i god tid. Vi satt utenfor før de åpnet dørene. Og der så vi hvordan alle samlet seg til møte for å gjennomgå planen for kvelden.
Vi slapp inn nøyaktig halv syv.
30 sekunder senere hadde vi champagne i hånden og den første retten var servert. Da jeg begynte å stotre noe om at vi måtte rekke fotballkampen ble jeg høflig avbrutt med et "don't worry, we know".
Beskjeden var kommet fram. Det var bare to bord med gjester da vi kom. Oss og noen som helt sikkert var spanske filmstjerner på bordet ved siden av.
Rettene kom som perler på en snor. Vi fikk smake på olivensfærer som ser ut som oliven, men som i virkeligheten er en infusert væske som er behandlet med alger og dermed skaper en "sfære". Når det går hull på den i munnen eksploderer smakene.
Maten kan kanskje beskrives som tapas, men du ville neppe kjenne igjen denne maten likevel. Dette er hypermoderne, intelligent tapas hvor det er store sjanser for at du ikke henger med i svingene. Altså, at du ikke alltid forstår prosessene og ingrediensene. Men, det skal du ikke henge deg opp i. Det er bare å nyte showet - tenk på det som et trylleshow. Dette er kokkemagi på sitt beste.
Klokken åtte hadde vi spist 17 retter (du ser et utvalg i bildegalleriet ovenfor.) Det er langt fra alle rettene man kan oppleve på Tickets. Billig var det også. Vi betalte omtrent 100 Euro, inkludert tips, for denne oppvisningen i ultramoderne restaurantkunst.
Showet er akkurat så velregissert som det høres ut. Det er som å være med i en film. En film for deg med god smak.
Og du: Vi rakk kampen.
Heng i baren
En stund etter at El Bulli ble lagt ned ble Ferran spurt om hva han skulle gjør nå. Han svarte:
- Nå har jeg tenkt å henge i baren til broren min en stund.
Høres ut som en kjempeidé.
De innvidde forteller at det kan lønne seg å forsøke å booke rett etter midnatt. Da er sjansen større for å få bord.
</p> <p> </p> <p> </p> <p>Her er noen bilder fra den andre restauranten også - Hoja Santa (jeg kommer tilbake til den ved en annen anledning):</p> </div>
Denne saken ble første gang publisert 06/03 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.