Dersom du er fersk ølbrygger, eller vil starte med å brygge øl, ta en titt på denne artikkelen så kommer du godt i gang.

 

Vi tar et hint.

I vår siste test av juleøl var det  Kinns Tommasmesse som stakk av med seieren. Igjen.

Den stakk av med seieren i 2012 også. I 2013 var den ikke med.

 

Juleøl - lær av de beste

En kjapp telefon til sjefsbryggeren på Kinn, Espen Lothe, avslører hemmeligheten. Han forteller at juleølet brygges i jula. Og i januar.

Så det juleølet du drikker (fra Kinn) er et år gammelt.

Lothe forteller i samme slengen at det var en flytteprosess som gjorde at de ikke tok sjansen på å lage juleøl for 2013. De var redd for at ølet ikke fikk lang nok modningstid.

Ja, for juleøl trenger lang modningstid. Fra ølhunder vil du ofte høre at "juleølet er best på sommeren". Det har nettopp sammenheng med at juleøl vanligvis lages på våren og sommeren. Derfor er kanskje sommeren tiden hvor ølet når maksimal kvalitet.

 

Hva er norsk juleøl?

Så dersom du skal lage juleløl er desember og januar en fin tid å gjøre det på.

Og det vil jeg.

Men, det dukker raskt opp noen problemer som må takles:

1) Hva er juløl? Hvilke maltsorter brukes? Hva med humle?

2) Finnes det noen absolutte krav?

3) Alkoholstyrken er gjerne høyere på juleøl - hvordan får man til det?

4) Vanligvis er juleøl undergjæret - men da kreves det 8-12 grader stabil gjæringstemperatur - jeg har ikke et slik rom (mer om dette senere).

 

Malurt og einebær

Så langt har vi ingen absolutt definisjon på hva norsk juleøl er (eller "juleøl" generelt, for den sakens skyld).

Det er ingen gitte humletyper eller malttyper som brukes, men münchenermalt er vanlig. Det kan også lages med havre.

Det er en omvei, men la oss gå historisk til verks. Et titt bakover kan nemlig gi oss innblikk i hva som kjennetegner norsk juleøl.

I riktig gamle dager brukte man ikke humle i ølet. Men, man brukte planter som vokste i omegnen for å skapte bitterhet - einebær, pors, malurt, bark, ryllik, furuspirer, granspirer, bjørkeknopper og andre planter.

 

Tre kjennetegn

I dag bruker man humle, men det brukes mindre humle i norsk juleøl enn i mange andre øltyper. Og kanskje kan vi spore den forsiktige humlebruken tilbake til den gangen man plukket sine egne urter i skog og mark.

Vi ender opp med et knippe karakteristika:

1) Det er relativt lite humle i norsk juleøl - og dermed er den bare moderat bitter.

2) Juleøl er litt sterkere enn mange andre sorter.

3) Aromaene hentes mest fra malten og har et smaksbilde hvor du får kaffe, lakris, sjokolade, karamell og knekk, og ølet har en søtlig karakter.

Så var det dette med gjær, da. Det er dette som er vrient.

 

Å brygge norsk juleøl

Det vanskeligste med å brygge norsk juleøl er at ølet er undergjæret - altså at ølet gjæres med gjærtyper som trives et sted mellom 8-12 grader.

Det er altså samme utfordring som når man skal brygge pils. Selve bryggingen er lik, men problemet er å finne et sted som har jevn temperatur i dette sjiktet. De færreste har det.

Så, hva er løsningen?

Jo, man må jukse litt. Og svaret er å bruke vanlig gjær, altså å overgjære ølet. La oss kalle dette en juleale.

Er tradisjonelt juleøl undergjæret eller overgjæret?

Noen vil hevde at dette blir feil. De aller fleste bryggerier lager undergjæret øl. Bryggeriene har store lokaler hvor de enkelt kan kontrollere temperatur.

Men, så må det være lov å spørre: Hvor lang historie har dette julølet?

I historisk tid kjøpte man ikke gjær, men lot vørteren spontangjære. Altså at man ikke tilførte noe som helst, men lot naturen gå sin gang.

 

Det var først når de store, industrielle bryggeriene begynte å ta over at undergjæret øl ble vanlig. Før den tid er det mer enn rimelig å anta at ølet (og juleølet) ble overgjæret (som en ale).

Min påstand er: Alt vi drakk var ale - også juleale.

Det verdt å diskutere hvem som definerer hva et juleøl er. Har du en fabrikk vil det være i din interesse å slå fast at det er undergjæret (siden det stort sett er fabrikker som lager slikt øl). Men, jeg tror neppe de kan påberope seg å være historisk korrekte.

Jeg har nemlig ikke noen tro på at skalden i Haraldskvedet (vers nummer seks) har undergjæret øl i tankene når han "Úti vill jól drekka".

 

Juleøl og mat

Den kan virke som det å "drikke jul" var mer sentralt enn å "spise jul".

Altså: øl var viktigere enn ribbe og pinnekjøtt. Og det forundrer meg ikke. For jeg har aldri likt å drikke juleøl til julemat. Det er altfor kraftig for min smak. Ølet overdøver maten fullstendig.

Og det virker jo helt fornuftig. Juleølet var alltid tenkt som noe man nyter på egenhånd.

Det er, som noen sier, "et helt måltid i seg selv".

Dette munnhellet skal man ta alvorlig.

Jommen sa jeg munnhell.

Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!