Klassiske Julekaker
Oppskrifter på de fire mest tradisjonelle julekakene – krumkaker er en av dem
Klassiske julekaker har en lang tradisjon i Norge. Her er oppskriftene du trenger til jul.
– Oppskrifter som har blitt overlevert fra generasjon til generasjon er en viktig del av juletradisjonene, forteller Torunn Nordbø, daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn.
Å finne frem oppskrifter mor og bestemor har bakt før deg kan vekke barndomsminner, og det er koselig å ha noe hjemmebakt å servere.
Lang tradisjon
– Klassiske julekaker har en lang tradisjon og ble bakt til jul før komfyren kom på 1800-tallet, forteller baker og forfatter Aase Dotterud.
Dotterud mener at de klassiske julekakene er goro og krumkaker som bakes i jern, og smultringer og fattigmann som kokes i smult. Disse kakene har blitt bakt i flere hundre år og bakes fremdeles i dag.
– Det skal ikke spares på ingrediensene. Godt smør, fløte, egg, sukker og gjerne en skvett konjakk gjør kakene unike, sier Dotterud.
– Disse kakene bakes gjerne kun til jul og i spesielle jern. De skal være pene å se på og være gode på smak, legger hun til.
De typiske julekakene, som krumkaker og pepperkaker, kan minne om kjeks, men det som gjør dem til julekaker er at de gjerne kun bakes til jul. Og pepperkaker har den gode kryddersmaken som vi forbinder med julen.
– Julekaker er noe vi oppfatter som typisk norsk, og mange kommer egentlig fra andre land. Smultringer, for eksempel, er trolig amerikanske, forteller Nordbø.
Mange av våre klassiske julekaker har opprinnelse fra andre land, helt til Norge fanget dem opp, og kakene slo rot her.
Smak og behag
– Vi har tradisjonelt snakket om syv slag kaker til jul. Men disse har variert gjennom tidene - fra hvor man bor i landet, og kan også variere fra familie til familie, forteller Nordbø.
Anette Fjelleng Hansen hos matprat.no mener også at dette varierer med tradisjon, sted og familie.
– Noen tenker kanskje automatisk på fattigmann og goro når de tenker på julekaker – andre pepperkaker og biscotti. Det vi ser er at mange er veldig glad i klassikerne som pepperkaker, brune pinner, kokosmakroner, krumkaker og serinakaker, legger hun til.
Jernkaker
– De eldste julekakene vi kjenner til her til lands er kaker stekt i jern. Hvor lenge vi har bakt disse i Norge er uklart, men i Europa stammer de eldste funnene tilbake til 1400-tallet, forteller Nordbø.
Både krumkaker og goro er varianter av vafler, og ble stekt i jern. Navnet goro er forkortelse av «gode raad» som er det opprinnelige navnet. Dette navnet brukes fremdeles i Danmark.
Goroen er firkantet og flat, og overflates preges av mønstre fra jernet det ble stekt i.
Oppskrift på goro
Goro er fine kaker som du kjevler tynt og steker i gorojern. Hold deigen kald og kjevle ut små porsjoner om gangen – da holder kakene fasongen.
Ingredienser:
1 3/4 dl kremfløte
1 egg
125 g sukker
500 g hvetemel
1 ts kardemomme
1 ts vaniljesukker
325 g smør
Fremgangsmåte
Pisk fløten til krem. Pisk egg og sukker til eggedosis og bland med kremen.
Smuldre smør i de tørre ingrediensene, og bland det i kremblandingen. Sett deigen kjølig i ca. 2 timer.
Kjevle deigen tynt ut og skjær leiver etter størrelsen på gorojernet. Stek kakene lyst gylne og sprø. Ta dem forsktig ut av jernet, del i kaker og avkjøl på rist.
Oppbevar kakene i en tett boks.
(Oppskrift fra Aase Dotterud)
Les også: Slik lager du de aller beste pepperkakene
Oppskrift på krumkaker
Ingredienser:
200 g sukker
4 egg
200 g smeltet, avkjølt smør
1 ts kardemomme
ca. 150 g hvetemel
Fremgangsmåte:
Pisk egg og sukker til luftig eggedosis. Tilsett smeltet, avkjølt smør og rør inn mel, som er blandet med kardemomme.
Stek krumkaker i varmt krumkakejern.
Form til krumkaker (hvis du ikke har krumkakeform, rull dem sammen i stedet) straks kakene er stekte og kommer ut av jernet.
Avkjøl på rist. Oppbevar kakene forsiktig i boks.
(Oppskrift fra Aase Dotterud)
Les også: Oppskrift på krumkaker uten gluten og melk
Smultkakene
Smultringer, hjortetakk og fattigmann er kokt i smult.
– Smultkakene går trolig tilbake til middelalderen, og kom trolig til Norge en gang mot slutten av 1700-tallet eller begynnelsen av 1800-tallet, sier Nordbø.
Fattigmann er absolutt ikke fattig. Nordbø forteller at navnet er svært misvisende fordi ingrediensene er både dyre og eksklusive.
Les også: Oppskrifter på seks klassiske småkaker du kommer til å spise opp med en gang.
Oppskrift på fattigmann
Ingredienser:
1 ½ dl sukker
10 eggeplommer
1 ½ dl kremfløte (pisket)
½ dl konjakk (cognac)
1 ts kardemomme
600 g hvetemel
3 pk smult til steking
Fremgangsmåte:
Ha sukker og eggeplommer i en bolle og visp godt sammen til en lett eggedosis.
Rør forsiktig inn pisket kremfløte og konjakk i eggedosisen.
Tilsett kardemomme og hvetemel, la litt av melet være igjen til utbakingen. Rør deigen godt sammen.
Dekk bollen med plast og sett deigen kaldt i minst 4 timer eller til neste dag.
Kjevle ut tynne leiver på et melet bakebord, små porsjoner om gangen. Bruk en linjal eller pappmal og trinsekutter for å skjære ut ruter på ca. 5 cm x 10 cm.
For å lage den karakteristiske fattigmann-kaken skjærer du et snitt på langs midt i snippen, og trekker forsiktig den ene enden av snippen igjennom hullet.
Varm opp smultet i en kjele med lokk til 180 °C. Hvis du ikke har termostat kan du sjekke temperaturen ved å stikk en tresleiv ned i kjelen, når det freser rundt den er smultet varm nok.
Pass på at smultet ikke blir for varmt under kokingen. Legg ikke flere fattigmann oppi kjelen enn du klarer å passe på.
Snu kakene når de flyter opp, og la steke til de blir lysebrune. Fisk fattigmann-kakene opp med en tresleiv eller gaffel, la fettet renne litt av før kakene avkjøles på rist med kjøkkenpapir eller avispapir under.
(Oppskrift fra Opplysningskontoret for brød og korn)
Les også: Her er vinene som passer til dessert, kake, ost og sjokolade
Oppskrift på smultringer
Ingredienser
3 egg
250 g sukker
5 dl seterrømme
1 ½ dl melk
4 ts hornsalt
2 ts kardemomme
ca. 750 g hvetemel
Steking:
ca. 1 kg smult til steking
Fremgangsmåte
Visp egg og sukker til eggedosis. Visp rømmen. Bland resten forsiktig inn. La deigen stå til neste dag.
Kjevle deigen ut slik at den blir ca. 1 cm tykk. Stikk ut smultringer og kok dem pent brune i smult. Ikke ha for mange smultringer av gangen i det varme fettet.
Legg de stekte smultringene på kjøkkenpapir på rist og avkjøl.
(Oppskrift fra Aase Dotterud)
Les også: Mange av de tradisjonelle julekakene er på vei ut
Ovnkaker
Den siste type kaker er kaker som må bakes i ovnen.
– Pepperkaker, sirupsnupper, berlinerkranser og sandkaker er kaker som kom til Norge på 1600-tallet. Før komfyren ble vanlig i Norge på 1800-tallet, måtte slike kaker kjøpes eller kom fra storgårder med egen bakerovn.
Mange av de kakene vi bruker til jul i dag var heller ikke julekaker til å begynne med. Det var først på 1800-tallet man begynte å bruke begrepet julekaker. Når komfyren ble allemannseie, begynte julekakelisten å ligne på den vi har i dag.
Opplysningskontoret for brød og korn og Matprat har gjort en undersøkelse, og to av tre svarte at de ville bake til jul. Her er favorittkakene:
- Krumkaker
- kransekake
- Brune pinner
- Pepperkaker
- Sarah Bernard
- Smultringer
- Havreflarn
Kilde: Brodogkorn.no
Les også: Noe av denne julpynten koster nok litt mer enn du tror
Moderne julekaker
I dag er det flere som har «moderne» løsninger på julekaker.
– De nyere julekakene er gjerne enklere å bake, slik som for eksempel kokosmakroner og serinakaker. Sjokoladecookies er det også mange som baker til jul. Mange kjøper også ferdige deiger, som pepperkakedeig, som gjør det enklere å bake, forteller Dotterud.
På Meny sine nettsier er risboller, Sarah Bernard og kokosmakroner noen av de mest populære oppskriftene.
– Risboller og kokosmakroner er ofte barnas favoritter, forteller Nina Gjerdrum, markedskoordinator og innholdsprodusent hos Meny AS.
– De er raske og enkle å bake slik at barna kan være med å lage dem, og de er gode på smak. Sarah Bernard har en seig mandelbunn og er toppet med sjokoladekrem og smeltet sjokolade, så det sier seg vel selv hvorfor «alle» vil ha disse, forteller Gjerdrum.
Mange av julekakene før i tiden ble laget for å kunne oppbevares lenge, i tillegg til at alt skulle være veldig raust.
– Det som kanskje er annerledes i dag, er at vi ikke måler lykken i antall kaker i boksen. Det er viktigere å skape gode barndomsminner for barna våre ved å gjøre hyggelige juleforberedelser sammen, og lage ting man syns er godt.
– Nå lager mange mer julegodt som risboller, biscotti, vepsebol, fløtekarameller og rocky road, enn de tradisjonelle julekakene, forteller Hansen.
Også Opplysningskontoret for brød og korn merker at folk søker etter «nyere» julekaker.
– Vi ser at de mest populære oppskriftene på julekaker ikke nødvendigvis er de mest tradisjonelle sju slagene, men gjerne de litt mer moderne variantene med smak av kokos og sjokolade, forteller Gjerdrum.
Denne saken ble første gang publisert 11/12 2020, og sist oppdatert 15/12 2023.
