FAKTA OM RABARBRA:

Rabarbra: Nei, det stemmer ikke at den må spises før sankthans

I tidligere tider var rabarbraen en av de første kildene til vitamin C etter en lang vinter. Det er flere fine helsegevinster ved å spise rabarbra.

<b>INNBYDENDE:</b> Det finnes flere varianter av rabarbra i lekre farger.
INNBYDENDE: Det finnes flere varianter av rabarbra i lekre farger. Foto: Getty Images
Sist oppdatert

Sommer er rabarbratid. Mange av oss har gode sommerminner med knasende rabarbra. Tenk å kunne spise noe som også kunne være paraplyen din når det regnet!

Det var noe spesielt å kutte den kraftige stilken tidlig i juni, dra av tråder og litt skinn, for så å dyppe den syrlige stengelen i en kopp med sukker. Fryd!

Den rabarbraplanten vi kjenner best, heter Rheum rhabarbarum på latin. Den har en kraftig stilk og et enormt, kjøttfullt blad.

Det er kun stilken vi spiser nå for tiden, bladet inneholder så store mengder oksalsyre at vi betrakter bladene som giftige.

Rabarbra er egentlig en grønnsak, men blir brukt som en frukt.

Lett å dyrke

Rabarbraen gjør seg nesten av seg selv, og har du allerede en plante i hagen, vet du at den kommer igjen og igjen – den er en staude. Om du ikke har rabarbra, men ønsker deg det, bør du plante den tidlig vår eller sen høst, da har røttene gode sjanser til å sette seg og produsere fine stengler til neste sesong.

Rabarbra kommer i et utall krysninger. Den største forskjellen er fargen på stilken. Noen er intenst røde, andre rosa, atter andre grønne. Mange velger ut fra fargen de ønsker seg på rabarbravinen, rabarbrasaften eller rabarbrasyltetøyet. For smaken er nokså lik.

Les også: (+) Utad fremstår vi som kjærester, men ingen kan noen gang få vite sannheten

Sommeren er her

Når rabarbraen titter opp, er det et sikkert tegn på at sommeren snart er her.

Når du skal høste av stenglene, kniper du stilken av helt inne ved roten. På den måten vil det som eventuelt er igjen, ikke råtne. Om du ikke har storproduksjon av syltetøy og vin på gang, kan du med fordel høste små mengder ofte, heller enn å kappe ned hele planten på en gang.

Unge stilker

Før sa man at man bare kunne spise rabarbra frem til sankthans. Kjerringrådet kom nok av at man av erfaring fikk mye magetrøbbel og vondt om man spiste stilkene etter denne feiringen. Men datoen er ikke så nøye. Det som derimot er viktig, er å velge unge stilker.

Jo eldre stilkene blir, desto mer syre inneholder de. Oksalsyren er uheldig å få i seg mye av. Så høst tidlig, og la nye skudd bli til stilker. På den måten har du fin rabarbra hele sommeren.

Les også: Spiser du dette på en dag, kan du droppe både frokost, middag og kveldsmat

Kun stilken

Frister det å spise de saftige bladene også? Det bør du la være. Tidligere brukte man
rabarbrabladene på samme måte som vi nå bruker spinat, men dette er farlig.

Under første verdenskrig var det knapt om mat i Storbritannia, og myndig­hetene oppfordret til bruk av rabarbrablader i maten. Det fikk alvorlige konsekvenser. Mange fikk skader i fordøy­elseskanalen og nyrene på grunn av syren i bladene. Men stilken er det bare å kose seg med.

Vitamin K

Rabarbrastilken inneholder mye vitamin K, hele 29 mikrogram per 100 g. Dette tilsvarer 38 % av referanse­verdien for daglig inntak.

K-vitamin har flere opp­gaver enn bare å få blodet til å størkne når vi skader oss. Det må være til stede for at kalsium skal feste seg til skjelettet og bygges inn i knoklene. Det holder ikke bare med vitamin D og kalsium – det må vitamin K til også.

Personer som bruker blodfortynnende midler, skal være forsiktig med svært K-vitamin­rike matvarer som spinat, mangold, rabarbra, grønnkål og brokkoli.

Les også: (+) Fedon Lindberg avliver lavkarbo-misforståelse

Hjertehelse

Rabarbra er en utmerket kilde til fiber, noe som bidrar til å senke kolesterolet. Studier viser at rabarbra bidrar til å senke det dårlige kolesterolet (LDL) så vel som ditt totale kolesterol.

Lavere kolesterolnivå reduserer risikoen for hjertesykdom og hjerteinfarkt. Vitamin K i rabarbra kan også bidra til å forhindre kalsiumavleiringer i blodårene fordi vitamin K bygger kalsiumet inn i skje­lettet i stedet.

<b>MOT KREFT:</b> Det skjer noe med rabarbraen når den blir varmebehandlet, som når du baker en pai. Det kan bidra til å redusere faren for kreft. 
MOT KREFT: Det skjer noe med rabarbraen når den blir varmebehandlet, som når du baker en pai. Det kan bidra til å redusere faren for kreft.  Foto: Olof Abrahamsson

Antioksidantene i den syrlige stilken har også betennelsesdempende effekter, noe som ytterligere kan bidra til å beskytte hjertet.

Fordøyelse

Fibrene i rabarbra forebygger forstoppelse, hemoroider og utposninger på tarmen. Garvestoffene i rabarbra kan motvirke løs mage.

Rabarbra-pai mot kreft?

Hva er vel bedre enn en mørdeigspai med rabarbrafyll, kanskje med en klatt krem på toppen også? Nå viser det seg at den gode desserten kan forebygge kreft.

Britisk forskning fra 2010 viser noe spennende:

Når man ovnsbaker rabarbra i 20 minutter, som for eksempel i en pai eller kake, øker innholdet av kreft­forebyggende stoffer, såkalte polyfenoler, dramatisk.

Tidligere studier har vært gjort på kinesisk rabarbra og kreft. Nå håper forskerne på en trygg kreftbehandling basert på europeisk rabarbra.

Denne saken ble første gang publisert 23/06 2022, og sist oppdatert 23/06 2022.

Les også