Syk på reise

Ikke ta med dette hjem

Det er mye rart du kan ta med deg hjem fra utlandet. Disse sykdommene bør du definitivt unngå.

UTSLETT: En soldat viser frem utslett etter sandflue-bitt.

UTSLETT: En soldat viser frem utslett etter sandflue-bitt. Foto: FOTO: AFPMB

Publisert Oppdatert
OVERLEGE: Kurt Hanevik, Tropesenteret.

OVERLEGE: Kurt Hanevik, Tropesenteret. Foto: FOTO: Anne Sidsel Herdlevær

De fleste av oss unngår så godt vi kan å bli solbrent eller få magesjau på eksotiske ferier. Om solutslett og en rumpe som mest ligner det japanske flagget er ugreit, så er det ingenting mot de virkelige farene.

Overlege Kurt Hanevik ved Nasjonalt kompetansesenter for tropiske infeksjonssykdommer er ekspert på feltet.

- Har du vært ute og reist kan du få sykdommer som ikke er vanlige i Norge. Får du utslett, hodepine, feber eller diaré, er det symptomer du bør være obs på, sier han til Kvinneguiden.no.

- Følg med og ha en lav terskel for å gå til legen. Hodepine og generell sykdomsfølelse er også vanlige symptomer. Blant dem som blir syke, er denguefeber ikke uvanlig etter reiser i Sørøst-Asia, mens malaria er en farlig og viktig sykdom å være oppmerksom på.

- På poliklinikken har vi en god del pasienter med larva migrans. Da får du utslett som ikke klør mye, men som beveger seg gradvis bortover huden som en strek eller en sirkel. Det er en liten betennelsesreaksjon på en larve i huden som prøver å komme seg inn i kroppen. Det er ikke farlig, bare ubehagelig. De aller fleste kommer borti turistdiaré, det tar 1-4 dager og går som regel over av seg selv. Diaréen skyldes oftest en tarmbakterie eller virus, type e-coli-bakterie. Turistdiaré kan man få overalt, også i Bergen, for den saks skyld. Du trenger ikke reise så langt.

Overlegens råd til deg som skal på langtur:

- Fekal oral smitte og myggbårne sykdommer er vanligst. Det vi pleier å si er: Pass på hygienen. Se deg litt rundt på hva slags sted du spiser.

- «Skrell det, kok det eller glem det» kan være vanskelig å følge, og setter en liten demper på ferien. Men følg rådet hvis du vil være på den sikre siden.

- Ta malariaforebyggende medikamenter i malariaområder og bruk myggnett.

- Vask hendene med såpe og vann før du spiser. Pass på vannet du drikker er rent. Kjøp eventuelt flaskevann.

- Kjøp reiseforsikring. Husk at statistisk sett er ikke sykdommer farligst. Det er ulykker, særlig i trafikken, som gjør at folk havner på sykehus under reiser.

- Mitt beste råd er : Bruk hodet!, formaner overlege Hanevik.

Marit Holmslien, sykepleier ved Europeiske alarmsentral:

SYKEPLEIER: Mari Holmslien, Europeiske alarmsentral.

SYKEPLEIER: Mari Holmslien, Europeiske alarmsentral.

- Diarésykdommer er vanligst. Tropesykdommer utover det er ikke noe Europeiske Reiseforsikring opplever at et stort antall av kundene får. Vi har årlig noen tilfeller av denguefeber og malaria, men de er heldigvis stort sett av de mindre farlige typene. Generelt opplever vi at de fleste kundene våre faller inn under følgende sykdomskategorier:

- Mage-tarm-sykdommer

- Luftveisinfeksjoner

- Diverse infeksjonssykdommer

- Psykiske sykdommer, lettere og mer tunge psykiatriske diagnoser

- Hjerte-kar-sykdommer

- Lungesykommer

- Nevrologiske sykdommer

Disse sykdommene bør du passe deg for:

Rabies

Sykdommen har én utvei: Døden.

Rabies har, med god grunn, vært fryktet i mange hundre år. Det første utbruddet ble beskrevet på 1200-tallet da mer enn 30 mennesker døde i en tysk landsby etter å ha blitt bitt av ulver (!).

Det har ikke vært et norsk dødsfall på lenge, men 100-150 nordmenn blir årlig vaksinert mot rabies etter dyrebitt i rabiesområder i utlandet.

ILLEVARSLENDE: Selv om de fleste blir smittet av hunder, er også flaggermus bærere av rabies.

ILLEVARSLENDE: Selv om de fleste blir smittet av hunder, er også flaggermus bærere av rabies. Foto: CDC

FARLIG: Hund med antatt rabies

FARLIG: Hund med antatt rabies Foto: CDC National Center for Infectious Diseases

På verdensbasis dør 50-70 000 hvert år av sykdommen.

Slik smittes du: Ved å bli bitt av et hundedyr. Oftest en hund (99 prosent av gangene) eller av en flaggermus. Det er også påvist smittede rever i andre land.

Symptomer: Smerter og ubehag i og rundt bittstedet, samt generell uggen følelse. Så følger uro, depresjon og angstanfall, voldsom hyperaktivitet, aggresjon, hyperventilasjon, økt spyttsekresjon og krampeanfall. Det ender i koma og lammelser. Det ender alltid med død. Sykdommen kan bryte ut et helt år etter at du ble bitt.

Utbredelse: Fins i over 150 land. Blir du bitt av en flaggermus i Norge, kontakt en lege. Det er ikke påvist smitte, men kan ikke utelukkes.

Behandling: Forebyggende vaksiner á tre doser til folk som skal reise eller bo steder med rabies - og befinner seg langt fra medisinsk hjelp. Vaksinering ved mistanke om rabies-smitte. Behandlingen bør påbegynnes så raskt som mulig, og under ingen omstendigheter utsettes mer enn 24 timer.

- Rabiesviruset sitter i dyrets spytt. Blir du slikket av en syk hund og du får i deg smittet spytt for eksempel via et lite sår eller en rift, er det ikke umulig at det er nok til å bli smittet, sier overlege Hanevik.

- I alle tilfeller der rabies kan være aktuelt, er rådet å rense såret og sørge for å bli vaksinert før viruset trenger inn i nerver. Vær forsiktig med å klappe løshunder. Hunder i tropiske strøk er oftest vakthunder eller løshunder, ikke kosedyr som hos oss. Men en liten, koselig chihuahua kan også være smittebærer. Da jeg jobbet tre måneder i Dar es Salaam, Tanzania, hadde vi en pasient som hadde fått et lite lekebitt av en liten hund, som senere døde. Dør hunden eller blir mer aggressiv, skal en være ekstra observant. Nevnte pasient fikk rabies og døde av sykdommen.

Han beroliger med at det skal mye til å få rabies. Sykdommen er mer å frykte hvis du skal bo lenge på et sted med rabiestilfeller, og hvor det er langt til helsevesenet.

- Det skal klaffe veldig dårlig å bli smittet av en flaggermus. Men det du kan få ved å besøke flaggermus-huler, er lungesykdommen histoplasmose, sier overlege Hanevik.

Kilde: Folkehelseinstituttet & overlege Kurt Hanevik.

Sandflue-sykdom

Det er 700 arter, men bare hunnfluene vil ha blodet ditt. Hun foretrekker nattens mulm og mørke.

Ser du et bittelite insekt med vinger på skrå opp fra kroppen som en v, er det snakk om en sandflue. De trives særlig godt i ørken og halvørken, derav navnet. Men dessverre for oss, trives de i mange biotoper. Sandfluer kan overføre leishmaniasis, som gir meget langvarige hudsår, eller den mer alvorlige sykdommen kala azar. Minst 60 000 mennesker dør årlig av sistnevnte.

Slik smittes du: Ved å bli bitt av en sandflue som overfører leishmania-parasitten. Sykdommen heter Leishmaniasis. Mange villhunder har parasitten, og i Sør-Europa har parasittene blitt overført via harer.

Symptomer: Først og fremst kroniske hudreaksjoner som overføres ved bitt. Noen typer av parasitten kan gi mer alvorlig forløp med infeksjon av indre organer som lymfeknuter, benmarg, milt, lever og nervesystem. Ubehandlet er sykdommen nesten alltid dødelig. En annen variant gir knuter på ulike deler av kroppen og sårdannelse.

SANDFLUER: Slik ser de ut under et mikroskop. Legg merke til vingene.

SANDFLUER: Slik ser de ut under et mikroskop. Legg merke til vingene. Foto: FOTO: AFPMB/LTC Russ Coleman

SÅR: Sandfluer overfører en parasitt som kan gi kroniske hudreaksjoner. Bildet er tatt i Afghanistan.

SÅR: Sandfluer overfører en parasitt som kan gi kroniske hudreaksjoner. Bildet er tatt i Afghanistan. Foto: FOTO: AFPMB/ Maj. Jamie Blow

Utbredelse: Åpen skog, tropisk regnskog, ørken og halvørken. Larvene liker seg i litt fuktig jord eller sand, gjerne blandet med dyreavføring. Det er påvist smitte i flere middelhavsland. 90% av tilfellene forekommer i seks land: Bangladesh, Brasil, Etiopia, India, Sudan og Sør-Sudan. Barn blir oftest rammet i Middelhavsområdet, mest voksne rammes i India og Afrika.

Behandling: Systemisk, spesifikk antibiotikabehandling.

Slik beskytter du deg: På samme måte som mot mygg. Dekk til kroppen for å unngå stikk. Det finnes ingen vaksine.

Kilde: Overlege Kurt Hanevik, Folkehelseinstituttet og WHO.

Bilharzia

Du skal passe på hvor du bader. I verste fall ender du med larver boende i blodårene dine.

Bilharzia kalles "sneglefeber" etter vertssneglene for små larver som borer seg inn i huden.

Slik smittes du: Ved å bade i stillestående vann som er forurenset av avføring fra folk med sykdommen. Larvene til ikter (flatmark) holder til i vannsnegler. De overføres gjennom hud og slimhinner og slår seg så til i blodårene.

Symptomer: Allerigiske reaksjoner med feber, generelle smerter eller kløende utslett. Kan gi kroniske plager som blodig urin, svie ved vannlating og tilbakevendende urinveisinfeksjoner.

Utbredelse: Først og fremst Afrika, Midtøsten og den arabiske halvøy. Er også rapportert funn fra Frankrike og Korsika.

PRIKKER: Utslett som følge av Bilharzia.

PRIKKER: Utslett som følge av Bilharzia. Foto: DCD

EGG: De svarte prikkene er snegleegg.

EGG: De svarte prikkene er snegleegg. Foto: FOTO: Yale Rosen/Flickr.com

Latinsk navn: Schistosomiasis

Behandling: Spesielle medikamenter eller markmidler.

- Du kan få bilharzia der mellomvertene snegler finnes, der vannet er så stillestående at eggene ikke flyter vekk og hvor vannet er forurenset av bæsj fra en som allerede er smittet. Det er først og fremst en risiko i stillestående innsjøer, samt i saktestrømmende floder som Mekongelva. I slike områder videreføres syklusen, forteller overlege Hanevik.

Kilde: Folkehelseinstituttet & overlege Kurt Hanevik.

Malaria

Ikke bare er mygg irriterende, de dreper.

Malaria er en av verdens mest utbredte infeksjonssykdommer. I 2012 forårsaket sykdommen rundt 627 000 dødsfall, av rundt 207 millioner tilfeller. Det siste norske utbruddet var i 1870. Sykdommen ble tidligere kalt kold- eller klimafeber. Områdene rundt Oslofjorden var særlig rammet.

Slik smittes du: En mygg suger blod fra en smittet person og overfører viruset gjennom spyttet sitt.

Symptomer: Svingende feber med frostanfall og svettetokter. Kan i verste fall føre til nyresvikt eller koma. Malaria er spesielt farlig for gravide da det øker risikoen for alvorlig sykdom både hos mor og det ufødte barnet.

Utbredelse: Alle verdensdeler.Forekommer i 104 land. 80 prosent av verdens malariatilfeller skjer i Afrika. Vanligste smitteland for norske turister er Ghana, India og Kamerun. Siden 2010 har det forekommet enkelttilfeller i Sør-Europa.

Behandling: Ulike antimalaria-medikamenter.

SYK: En malaria-infisert rød blodcelle.

SYK: En malaria-infisert rød blodcelle. Foto: FOTO: NIAID/Flickr.com

Plagsom: Mygg som stikker

Plagsom: Mygg som stikker Foto: Jim Gathany, CDC

Slik beskytter du deg: Myggstift eller -olje, dekk deg til etter solnedgang, sov med myggnetting, ta malariamedisin.

- Det er vanskelig å beskytte seg 100 prosent. Men tar du forebyggende medisiner, er du godt over 90 prosent sikret mot malaria. Det skal mye til å få malaria hvis du bruker medisinen rett. Husk å fortsette kuren etter hjemkomst. Får du feber, bør du passe litt på hvis du nylig har besøkt malariastrøk, sier overlege Hanevik.

Kilde: Folkehelseinstituttet & overlege Kurt Hanevik.

Elefantsykdommen

En forferdelig sykdom som særlig rammer barn.

Sykdommen kalles på folkemunne for elefantsykdommen, det rette navnet er Filariasis. Ubehandlet gir sykdommen ekstremt hovne ben og armer.

Slik smittes du: En parasitt overføres når du blir stukket av en infisert mygg. De trådlingende ormene kan leve i mange år i kroppens lymfesystem.

Symptomer: Hovne kroppsdeler. Det kan oppstå svære hevelser i underlivet og føttene.

Utbredelse: Finnes i over 83 land. En antar at 1 million smittes årlig, sykdommen rammer særlig barn. Rundt 120 millioner mennesker lever med sykdommen.

Behandling: Spesielle markmidler.

- Du kan godt ha disse parasittene uten å vite det. For å bli syk må du ha gått med dem i årevis, for eksempel ved å jobbe som misjonær, og således opparbeidet deg så mange parasitter at du blir opphovnet i ben og armer. Dette tar lang tid og er sjeldent. På verdensbasis er det også nå et ganske godt kontrollprogram. Jeg ville ikke kalt det en reisesykdom, heller en sykdom som kan ramme «stayers», forteller Hanevik.

HEVELSER: To filipinske brødre med elephantiasis.

HEVELSER: To filipinske brødre med elephantiasis. Foto: AFPMB

ETTER OPERASJON: Mann som led av elephantiasis.

ETTER OPERASJON: Mann som led av elephantiasis. Foto: AFPMB

Kilde: Folkehelseinstituttet & overlege Kurt Hanevik.

Loppebitt

De er små. De er hoppete. De er ikke noe særlig.

Slik kan det gå i sandaler. Kvinnen på bildet fikk et uheldig møte med ei sandloppe. Den krøp innunder en inngrodd tånegl og måtte fjernes kirurgisk. Hun fikk den da hun gikk i sandaler, sannsynligvis da hun var i grenseområdet mellom Kenya og Uganda. Sandloppe er en loppeart som lever i tropisk klima. Hunnen graver seg ned under huden på mennesker og andre pattedyr. Der legger hun egg, dør, men sitter igjen og kan forårsake infeksjoner.

Slik smittes du: Loppa kommer ivrig hoppende på jakt etter blodet ditt. I sjeldne tilfeller kan det smitte mellom mennesker.

Symptomer: Kløe og myggstikklignende utslett som kan vare i flere dager.

Behandling: Fjern loppa så fort du ser den. Kløe kan dempes ved bruk av kløstillende antihistaminer eller kortisonsalve eller -krem.

Slik unngår du lopper under stortåa: Bruk sokker eller sko med tupp.

Kilde: Folkehelseinstituttet, WHO & Wikipedia.

Denguefeber

Verdens vanligste myggoverførte sykdom. Årlig smittes rundt 50 millioner.

MISTENKELIG: Loppe som godgjør seg under en inngrodd negl.

MISTENKELIG: Loppe som godgjør seg under en inngrodd negl. Foto: AFPMB

BLODIGj: Ei tå etter kirurgisk fjerning av en loppe.

BLODIGj: Ei tå etter kirurgisk fjerning av en loppe. Foto: Foto: AFPMB

Slik smittes du: En mygg stikker en smittet person og overfører sykdommen til neste person den stikker.

Symptomer: Akutt feber som varer fra 2-7 dager. Tilleggssymptomer som hodepine og utslett. Det tar lang tid å komme seg, depresjon og håravfall er vanlig.

Utbredelse: Smitte skjer oftest i regntiden. Barn som bor i urbane strøk er mest sårbare. Enkelttilfeller i Sør-Europa (Kroatia, Frankrike og Hellas.)

Behandling: Symptomatisk behandling.

Slik beskytter du deg: Unngå myggstikk. Dekk deg til ved mørkets frembrudd. Bruk myggnetting og myggolje eller -stift.

Kilde: Folkehelseinstituttet.

Les mer:

Virus kan utløse stoffskiftesykdom

SYK: En kvinne med denguefeber er innlagt på sykehus i Rio, Brazil.

SYK: En kvinne med denguefeber er innlagt på sykehus i Rio, Brazil. Foto: Sanofi Pasteur, Flickr.com

FARLIG: En dengue-bærende mygg. Bildet er tatt i Bankok.

FARLIG: En dengue-bærende mygg. Bildet er tatt i Bankok. Foto: Ian Jacobs, Flickr.com

Slik takler du barn med feber

Steng myggen ute

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning