Naturistene på Jeløya har jubileum.

MED RUMPA BAR: Men forkleet må på! Hanne Emilie Skarpsno er med i Sjøhaugs pr-gruppe og har invitert Kamille på rekefest. © FOTO: Irene Sandved Lunde

Mannen har på seg grønne Crocs. Kun det. Vi kan skimte ham i enden av gangveien, han sprader forbi hovedhuset med avisa under armen. Han har tynne legger, stor mage, og mer hår nedentil enn på hodet. Og grønne Crocs.

Vi er på Sjøhaug naturistsenter på Jeløya i Moss, et feriesenter for dem som nyter livet best uten klær. Campingvognene ligger tett i tett nedover den slake gressplenen, som bunner ut i en klynge gule trehus ved Oslofjordens idylliske skjærgård. Vi flakker noe usikkert med blikket når vi tusler gjennom inngangsporten, det er som om vi akkurat har entret kulissene til en tysk pornofilm.

- Hei! Er det dere som er fra Kamille?

En splitter naken dame med fyldige former spretter ut på gangveien fra campingvogna si. Hun kommer imot oss med bestemte skritt og rekker ut hånda for å hilse. Vi skvetter til, og rygger unna i ren refleks.

- Unnskyld, jeg har aldri intervjua en naken person før, fniser jeg.

- Det går helt fint. Du burde prøve å kle av deg mens du er her, det er utrolig befriende, sier hun.

Det får vi nå se på.

Tiss og bæsj

Hanne Emilie Skarpsno (45) er med i pr-gruppa til Sjøhaug naturistsenter og har invitert oss på rekefest for å få litt publisitet rundt naturismen og deres 50-årsjubileum.

- For meg er naturisme en mot­reaksjon på den enorme kroppsfokuseringen i dagens samfunn. Her er vi ikke fokusert på kropp, bare på å være oss selv, slik vi er skapt fra naturens side, sier hun, og viser med en håndbevegelse at vi kan slå oss ned i hagestolene, alle er dekket med laken eller håndklær.

- Jeg vil ikke ha rumpelukt i møblene, ler hun.

Hun setter seg godt til rette, med armene på armlenene og beina bredt plantet på bakken. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal feste blikket; på de røde tåneglene? På den glattbarberte tissen? Eller på sølvhjertet som glitrer rundt halsen? Jeg går for munnen. Hun har smal overleppe og rette tenner.

Her er vi ikke fokusert på kropp, bare på å være oss selv, slik vi er skapt fra naturens side

- Hvordan ble du naturist?, spør jeg. Fokuserer på munnen.

- Jeg begynte her på Sjøhaug som dagpasient for noen år siden for å prøve det ut.

Hanne henter den humoristiske terminologien fra jobben på asylmottak, og forteller at hun i starten bare var her på dagsbesøk for å sjekke om nakenhet var noe for henne.

Visst var det deilig å kjenne sola over hele kroppen, for ikke å snakke om den luftige sjøbrisen fra Oslofjorden. Men å spankulere over den store gressplenen med badmintonbane og grillplass for å gå på do, var ikke like behagelig.

- Én ting er å ligge for seg selv i sola, en annen ting er å spankulere rundt blant folk. Jeg venta lenge med å tisse, men når jeg først løp over, var det ingen som la merke til meg, alle var jo nakne, ler hun.

Svett pupp

Tidligere var Sjøhaug en feriekoloni for bybarn, men i 1979 ble det kjøpt av Naturistforeningen. I dag er det 52 faste campingplasser her, pluss et stort område for ferierende som vil tilbringe noen dager i bare nettoen. Hanne og samboeren kjøpte campingvogn i fjor.

- Jeg kommer ut hit så fort jeg har mulighet! Tenk så deilig det er å komme hit, etter å ha stressa på jobb hele dagen og sittet i lange køer i varm bil, og kjenne vinden avkjøle hele kroppen.

Hun løfter opp den ene puppene og tørker bort en svetteperle med en flik av håndkleet, mens hun fortsetter å prate. Jeg fortsetter å fokusere på munnen.

- Jeg bor her mer eller mindre fra mai til september, forteller hun og byr på en guidet tur av sitt mobile hjem, som strengt tatt ikke virker særlig flyttbart, med plattinger, stort kjøleskap i forteltet og et lass av hagemøbler. På en regnfull ettermiddag kan det bli ganske trangt og klamt på de drøyt 20 kvadratmeterne, spesielt hvis Hannes to yngste døtre på 12 og 14 er på besøk.

- De er nok ikke like ivrige naturister som sin mor, ler Hanne.

- Men de er i den alderen, vet du, hvor kroppen er keitete og alt er flaut. Det er helt i orden at de vil gå med klær, vi presser dem ikke til å være nakne, men oppmuntrer dem heller.

- Hvordan da?

Naturistene på Jeløya har jubileum.

TEKSTILFORBUD: Med unntak av ­familiestranda, hvor barn og ungdom kan bade med badetøy, er det totalt tekstil­forbud på badeplassen. © Irene Sandved Lunde

- Jeg kan for eksempel si sånn: «Hvorfor må du ha på deg bikinitoppen? Er det ikke deilig å gå uten?».

Men for voksne er det andre regler som gjelder, nemlig tredagersregelen. Som navnet initierer, betyr det at nykommere har tre dager på seg til å kaste klærne. De første dagene er det lov å føle seg fram, kjenne etter om man er komfortabel i situasjonen, men på den tredje skal det altså skje. Og gjør det ikke det, blir du pent bedt om å dra.

- Det er for at vi skal unngå kikkere. Vi har hatt noen av dem her, folk som kommer og glor. Sånt liker vi ikke, smiler hun.

På gressplenen nedenfor spiller en naken familiefar fotball med sine to påkledde barn, og på gangveien trasker folk forbi med pik(k)nikkurver og rumpepledd (det er vanlig å ha med seg et tøystykke man kan sitte på). Det er snart tid for rekefest, et ukentlig høydepunkt.

- Det er mange som har hatt vogn her i årevis, vi blir godt kjent. Det er et utrolig bra samhold her.

Hanne forteller åpenhjertig om et unikt fellesskap, gode venner og friheten hun føler når hun er her. Men jeg glemmer å notere, fordi jeg blir fullstendig satt ut av en mann med fryktelig lang penis som slentrer forbi.

- Se! Den dingler!, utbryter jeg.

Hun ler hjertelig av avbrytelsen min, og er full av forståelse for at det kan være litt distraherende å være omgitt nakne mennesker.

- Man skal ikke stirre, men det er helt greit å ta et kjapt overblikk, ler hun.

Naturistene på Jeløya har jubileum.

I GUDS FRIE NATUR: Sjøhaug camping er kun for naturister. Det er riktignok lov til være påkledd i tre dager for nykommere før du MÅ kle av deg. Svigermor til høyre i bildet har to dager på seg før hun må kaste klærne. Mulig det ble et kort ferieopphold ... © FOTO: Irene Sandved Lunde

Hanne er utdanna sexolog, og på bordet ligger romanen Fifty Shades of Grey oppslått. Det må være lov å spørre hva som egentlig skjer på den lokale puben, Rumpa Bar, etter mørkets frambrudd.

- Mange tror at vi møtes her og har store orgier. At vi er swingers hele gjengen. Men naturister er ikke mer opptatt av sex enn andre. Kanskje heller tvert imot, spesielt mennene - de må skru av den bryteren helt. Hvis ikke blir de veldig fort avslørt.

Under mottoet «uten en tråd - i sol og vann», reklameres det på Sjøhaugs hjemmesider om at en naken kropp både tørker fortere og blir brun overalt. Så bunner all denne nakenheten ut i praktiske årsaker?

- Vel ... En bikini drypper, håndkle blir vått, og usj, nei. Som du ser har jeg akkurat vært på tekstilferie i Tyrkia.

Bare en liten bemerkning: Tekstil er et veldig negativt ladet ord i disse kretser: tekstilferie, tekstilskille, tekstilpåbud. Ingen av disse ordene klinger bra i en naturists ører. Hanne peker oppgitt på bikiniskillene.

- En naturist skal ikke ha tekstilskiller. Jeg kommer til å bli mobba av de andre, ler hun.

- Er du naturist fordi du ikke liker bikiniskille?

- Jeg er ikke noe fan av bikini. Det er utrolig hva et lite tøystykke på kroppen kan gjøre. Man blir mye mer veid og målt på stranda når man går i bikini; hvordan puppene er, hvor stram rumpe man har ... Jeg er lei av kroppsfokuset. Når man er nakne, så er det ikke noe å lure på, vi er som vi er.

Hvorfor er de ikke nakne?

Høner og rekelukt

På vei til rekekalaset møter vi et vennepar av Hanne, de slår av en prat mens de går mot fellesarealet.

- Jeg skylder deg penger, jeg. Men jeg har ikke kontanter på meg, sier Hanne.

- Nei, du har kanskje ingen lommer å putte pengene i, ler kona.

- Ikke har jeg pung heller ...

Alle tre humrer fornøyd over metaforene, og jeg lurer på hvor langt de kan dra den (ho-ho). Det viser seg at ekteparet selger økologiske egg til sine nakne venner på Sjøhaug.

- Høna hennes legger fargede egg, forklarer Hanne.

- Sier du det?, sier jeg og gjør store øyne. (Så var det visst mulig å dra det enda litt lenger).

Fra høne- og pungprat beveger vi oss bort til rekefesten. I overkant av 20 personer har møtt opp til ukas høydepunkt, og to langbord er dekket med papptallerkener, majones og porsjonsposer med reker. Men til min store skuffelse er de fleste påkledd. De har på seg tekstiler! Og jeg som hadde sett for meg et herlig virvar av rekeskall, brystvorter og kjønnshår.

- Hvorfor er de ikke nakne?, hvisker jeg til Hanne, som fortsatt sitter med puppene ute.

- Det begynner å bli litt kjølig. Vi er ikke nakne for enhver pris, forklarer hun.

Kanskje ikke oventil, nei. Men da jeg bøyer meg ned under bordet for å hente notisblokka i veska, får jeg syn jeg sent vil glemme. Jeg kjenner igjen den lange dingletissen fra tidligere.

Rekefest er bare ett av mange arrangementer gjennom Naturistforeningen, de har både petanque-turneringer, innendørssvømming (om vinteren) og ungdomskvelder. Sistnevnte fordi gjennomsnittsalderen begynner å dra seg til, og rekruttering av yngre er nødvendig.

- Kom gjerne tilbake, smiler Hanne da hun vinker oss av gårde, kun ikledd tekstilskille og sandaler. Jeg utelukker ingenting, det er veldig idyllisk her ute, og ganske så befriende å bade naken. Problemet er bare at jeg blir så fryktelig kroppsfokusert.

Men det er kanskje helt naturlig?

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!