SMØR

Smør er et naturprodukt basert på fløte. Smørtilberedning er utviklet som en konserveringsmetode og er kjent i alle kulturer som har holdt husdyr.

Vanligvis er råvaren til smørproduksjon hos oss og i de fleste andre land basert på kumelk, selv om den også kan komme fra for eksempel geiter, sauer, bøffel og andre pattedyr som holdes som husdyr.

I vår tradisjon brukes i hovedsak sur/syrnet fløte i smørproduksjon mens andre kulturer foretrekker frisk råvare.

Kilde: Wikipedia

Smør og margarin er en del av det norske kostholdet, og selv om de ligner visuelt, er det meste annet ulikt.

- Smør og margarin er veldig forskjellig fordi de lages av ulike ingredienser og fremstilles på to ulike måter, forklarer Stine Malvik, driver nettstedet mat-helse.no og studerer på sitt fjerde år Klinisk Ernæring ved Universitet i Oslo.

- Margarin er laget av plantefett, som rapsolje, soyaolje og maisolje, mens smør i all hovedsak er fløte. Smør lages ved at fløte piskes stivt, mens margarin går gjennom en industriell prosess som kalles hydrogenering, hvor fettsyrene modifiseres slik at oljen får en fast konsistens. Hydrogenering betyr at de umettede fettsyrene som finnes i plantefett får tilført hydrogen, noe som er mulig å få til under et sterkt trykk.

Margarin til hverdags

Malvik forklarer videre at siden smør lages av fløte så inneholder det mye mettet fett, noe som du bør begrense inntaket av.

- Margarin derimot, lages av plantefett, som er rikt på det sunne fettet, enumettet og flerumettet fett. Det er overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at utskifting av mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer kan redusere risikoen for hjerteinfarkt.

- Spiser du smør/margarin hver dag, burde du derfor velge margarin. Da får du i deg sunt fett, og unngår en ekstra kilde til mettet fett i kostholdet ditt. Melkeprodukter er en kilde i kostholdet vårt til transfett, og siden smør er laget av fløte, inneholder det noe transfett. Vi vet at et høyt inntak av transfettsyrer øker risikoen for hjerteinfarkt, det er derfor ønskelig at dette inntaket skal være så lavt som mulig.

MARGARIN

Margarin er et spisefett beregnet til bruk på smørbrød og til matlaging, steking og baking. Margarin består først og fremst av naturlige oljer og fett fra planteriket.

Fettinnholdet varierer mellom 40 og 80 prosent avhengig av bruksområde. Fettet og vannet i margarinen danner en emulsjon der vannet er finfordelt i oljen. De vegetabilske oljene bidrar til en høy andel umettet fett.

Margarin ble utviklet som en erstatning for smør i Frankrike på 1800-tallet. I Norge er det blitt produsert og solgt margarin helt siden 1876 under mange ulike varemerker.

Margarin har således en lang tradisjon som en del av norsk kosthold og matlaging.

Kilde: Wikipedia

En gang i blant

Spiser du smør/margarin kun en sjelden gang, så kan du ifølge Malvik velge det du synes smaker best, eller foretrekker av andre grunner.

- Hvorvidt det er greit å velge smør ofte kommer helt an på hvilke andre kilder du har i kosten til mettet fett. Spiser du mye rødt kjøtt, oster, helmelk, rømme, fløte og andre matvarer rike på mettet fett, bør du bestemme deg for hvor du ønsker at den mengden som er greit å ha i kostholdet skal komme fra.

- Prioriterer du å spise smør, må du kanskje kutte ned på mengden rømme og fløte. Spiser du derimot margarin, kan du unne seg litt ekstra fløte i sausen en gang i blant. Det er lurt å finne en balansegang.

Malvik understreker at smør på brødskiva hver dag er ikke farlig i seg selv, det kommer helt an på de totale mengdene du får i deg.

Hva sier myndighetene?

Ifølge Helsedirektoratet er det viktig å sikre en god fettsyresammensetning i kostholdet:

"Bytt ut mettede fettsyrer med mer gunstige umettede fettsyrer. En tommelfingerregel er at jo mykere margarinen og smøret er ved kjøleskaptemperatur, desto større er innholdet av umettet fett.

Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin fremfor hard margarin og smør.

Matoljer og margarin med et lavt innhold av mettede fettsyrer og et høyt innhold av umettede fettsyrer, som planteoljer eller flytende og myk margarin, bør velges fremfor produkter med mye mettede fettsyrer og lite umettede fettsyrer som smør, palmeolje og kokosfett.

Meierismør og smørblandet margarin bør begrenses fordi det har et høyt innhold av mettede fettsyrer og et lavt innhold av flerumettede fettsyrer. Meierismør og animalsk fett inneholder dessuten transfettsyrer og kolesterol.

Matoljer og myk og flytende margarin har et høyt energiinnhold, men bidrar også med flerumettede fettsyrer og fettløselige vitaminer og bør derfor inngå i kostholdet."

Fordeler

Fordeler med smør:

Allsidig i matlagning, ofte en tydeligere smak og innholder naturlig A og D vitamin fra melkefettet.

Fordeler med margarin:

Inneholder ofte større mengder flerumettede og enumettet fettsyrer fremfor mettet fett, skifter farge ved steking, større valgalternativer på markedet. Inneholder vitamin A, D og E.

Kilde: Ernæringsfysiolog og trainee i Sjøveien AS Line Gåsland

Til steking

Diskusjonen rundt hva som er best av smør og margarin er ifølge ernæringsfysiolog og trainee i Sjøveien AS Line Gåsland komplisert.

- Om vi tenker fettinnhold og energimengde så vil margarin ofte ligge lavere enn smør. Lettmargarin som du bruker til smørbart margarin egner seg godt på brødskiva, men ikke til steking. Dette fordi oppvarmingen vil skille produktet margarin fra hverandre, hvor størstedelen som er vann ikke vil fungere like godt til steking som en margarin med et høyere fettinnhold.

- I andre margariner som er egnet til steking, både i hard og flytende form vil man derimot få andre egenskaper som gjør de tilpasset til høyere temperaturer. Smør er i forhold til bruksområder mer nøytralt da de fungerer like godt i stekepanna som på brødskiva.

Fett er fett

Gåsland forteller at Helsedirektoratet anbefaler at vi bør spise mer flytende og myke fettvarianter, som margarin og diverse plantebaserte oljer.

- Jeg mener dog at man kan spise begge deler, med måte. Fett er fett uansett hvordan man ser på det energimessig - da 1g olivenolje gir like mange kcal som 1g meierifett.

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!