Seksuelle overgrep, vold, kvinner, frykt

Chika Anene (26)

Er en ferdigutdannet journalist fra Holmlia med stor entusiasme for bøker, skriving og koreanske tv-serier.

Store deler av tiden hennes går til å skrive, ettersom hun drømmer om å bli forfatter.

Chika jobber som journalist i Kvinneguiden, og skriver bloggen www.nk-anene.blogspot.com

KOMMENTAR:

Det lille nabolaget jeg vokste opp i var tett knyttet sammen. En gruppe foreldre pleide å samle seg på en benk i midten av borettslaget – hvor de spiste, røykte, drakk kaffe, pratet og fulgte med på barna deres som lekte i området – hver sommer.

Hvilket idyllisk norsk nabolag var det jeg vokste opp i, lurer du kanskje på? Jo Holmlia. Denne utskjelte drabantbyen sørøst i Oslo. Jeg har hørt til på Holmlia siden jeg ble født. Foreldrene mine flyttet inn i en stor leilighet på Åsbråten på Holmlia som nygifte i 1988, og der har de bodd siden.

Jeg har hørt Holmlia omtalt som en slags «ghetto», men bydelen min rommer så mye mer enn hva det blotte øyet kan se.

På Holmlia finnes det barn med store drømmer, foreldre som presser dem til å jobbe hardt for å nå dem, og et utrolig samhold jeg alltid kommer til å sette stor pris på. 

Nestekjærlighet

På Holmlia lekte alle barna sammen, og når nye familier flyttet inn, passet vi på at barna deres også ble inkludert.

I løpet av de snøfrie sesongene lekte vi gjemsel og boksen går, spilte fotball og hoppet strikk, og om vinteren akte vi i den lange bakken like ved Rosenholm skole. Når det ble altfor kaldt til å gjøre dette, satt vi hjemme hos hverandre og så på tegnefilmer og spiste godteri.

Det hendte noen av beboerne følte seg ekstra snille og tok med ekstra mat og søtsaker fra hjemlandet som alle nysgjerrige fikk smake på.  

Når det var fester i gymsalen på Holmliaklubben, fikk vi gå innom og skuffe i oss mat fra forskjellige nasjoner. Livet var herlig.

Artikkelen fortsetter under bildet.

oppvekst, Holmlia

OPPVEKST: Chika (til høyre) og søsteren Ifeoma er vokst opp på Holmlia, et idyllisk sted for barn og unge, mener Chika. © FOTO: Privat

Vi har mange barn, men ingen å miste

Drapet på Benjamin i 2001 gikk ganske hardt innpå oss alle, og selv om jeg bare var elleve, og ikke hadde kjent han så godt, spilte dette ingen rolle. Holmlia hadde mistet ett av sine egne, og dette var både blodig urettferdig og ufattelig trist. 

Jeg husker at jeg pleide å se opp på fartsgrenseskiltet «Vi har mange barn, men ingen å miste» ved bommen der jeg bor, og tenke at dette ikke var sant. Vi hadde mistet noen. Vi hadde mistet en venn, en bror, en sønn, et barn! Noen hadde kommet utenfra og ødelagt den tryggheten vi hadde vokst opp med.

Lekeplassene sto tomme i en lang tid fremover, og ungdommene valgte å være hjemme fremfor å gå ut.  Men selv gjennom den bunnløse sorgen sto vi sammen, hele Holmlia.

Vi gikk i tog for å vise avsky for det som hadde skjedd. Vi hadde møter hjemme hos hverandre, laget musikk for å hedre Benjamin, trøstet hverandre og ga hverandre nytt håp.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Holmlia, oppvekst

GLEM IKKE: Minnestedet for Benjamin av Oscar Blesson. « Vi hadde mistet en venn, en bror, en sønn, et barn!» © FOTO: Privat

En talentfabrikk

Fremfor en «ghetto» vil jeg heller si at Holmlia er en slags «talentfabrikk» hvor noen av de mest talentfulle og hardtarbeidende menneskene har vokst opp.

En del av disse navnene er etterhvert godt kjent, selv om du kanskje ikke vet at det er nettopp Holmlia disse talentene kommer fra, som artisten Omer "O-Bee" Bhatti, Nico fra duoen Nico & Vinz, og manageren deres Amanuel Kidane, friidrettsutøveren Folake Akinyemi (som også studerer juss), fotballspillerne Jonathan Parr og Haitam Aleesami, og mange flere.

De er bevis på at hvor du kommer fra ikke trenger å ha noe å si for hvor langt du kommer.   

Jeg synes selv at jeg vokste opp til å bli et helt OK menneske. Jeg ble ikke et «problembarn» som noen skaper inntrykk av at de fleste av oss barna fra Holmlia blir. Jeg er ferdigutdannet med bachelorgrad i journalistikk, jobber og skriver bøker ved siden av.

Det er enkelt å mene og tro mange stygge ting om Holmlia når du ikke har vært der mer enn i forbifarten selv. Men mange av oss som har vokst opp der, er som alle andre som bare vil vokse og gjøre det bra i livet. Hva er «ghetto» med det, da?

Vil du lese flere kommentarer fra bra damer? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!