Janne Reitevold (36 år)

  • En av finalistene i Kvinneguidens skrivekonkurranse.
  • Markedssjef.
  • Bosatt i ei Rekkehusgrend i Bærum med ektemann, veldig snart to barn og bikkje.
  • Er over gjennomsnittet engasjert i kvinnehelse, likestilling og norsk familiepolitikk.
  • Blogger på www.jannorama.no

KOMMENTAR:

- Tenk deg at du fikk en alvorlig diagnose. Du ville aldri få oppleve det største mange mener livet kan gi. Du ville aldri få se barna dine vokse opp, aldri leve som en familie, aldri høre trillende barnelatter rundt kjøkkenbordet. Du ville aldri få tilbud om en kur - for du er kvinne.

For det finnes en kur! Det finnes muligheter for å bli helt frisk, men myndighetene i Norge har bestemt at du ikke skal få tilgang til denne behandlingen. Du skal ikke få muligheten til å leve det livet du har ønsket deg. For du er kvinne.

Du kan dra til utlandet og få tilbudet om du betaler for det selv. Et tilbud som vil gi deg drømmene og håpet tilbake. I 22 andre europeiske land kan du få hjelp, men i ditt eget vil behandlingen være ulovlig. For det har Stortinget bestemt.

Kan, men får ikke lov

Vi har måttet tenke på det utenkelige. Ta en avgjørelse, diskutere og vurdere det.

Vil vi bruke donor om det er eneste mulighet til å få barn? Vil et donorbarn bli like mye vårt barn som et 100 prosent biologisk barn? Ville vi klare å elske barnet like høyt? Aldri tenke tanken at det ikke var helt vårt, mest mitt? Og hvordan forteller man om noe sånt? Hvordan snakker man om det? Og til hvem? Skal besteforeldre få vite? Tanter og onkler?

Hadde det vært jeg som hadde hatt kreft og blitt steril ville vi aldri fått spørsmålet. Aldri måtte reflektere over det ukjente. For jeg ville ikke fått hjelp.

Jeg ville fått en adopsjonssøknad i hånda, et klapp på skuldra og informasjon om at det ville ta forferdelig mange år før jeg fikk lov til å kalle meg mamma på ordentlig.

Til et 100 prosent ubiologisk barn. Om vi noen gang ville fått muligheten i det hele tatt. Norsk helsevesen har kunnskapen, muligheten og teknikkene til å hjelpe, men ikke tillatelsen.

For noen har bestemt at kvinners egg har en annen verdi en mannens sæd.

At det er viktigere å vite hvem din biologiske mor er enn din biologiske far. At vi må verne om eggene som om de var av gull. At vi må sørge for at det fortsetter å være sånn at den som føder barnet også er den virkelige moren. For det er det enkleste for alle. Det er sånn det alltid har vært.

Hvorfor forbudt?

Jeg har tatt ut egg fra kroppen min fire ganger. Det er på ingen måte det samme som å ronke i et glass, men det er heller ingen operasjon.

Det er kanskje ikke risikofritt, men det er ikke farligere enn å operere ut en nyre til en trengende. Skal vi forby det også?

Eller benmargsdonasjon? Dette er både mer smerte- og risikofylt for donor enn å hente ut egg. Men det er kanskje ikke så vanskelig å akseptere for oss, at nyren til naboen ikke kom fra han originalt? Vi trenger kanskje ikke være så sikre på opphavet til benmargen som vi trenger å vite hvor barnet mitt kommer fra?

Vi hadde sagt ja til donorsæd om vi måtte ha det for å få barn. Vi ville fortalt barnet vårt at vi trengte hjelp fra en snill mann vi ikke kjenner for at vi skulle få lov til å bli mamman og pappaen til vår lille drøm. Fortellingen om livet ville ikke begynt akkurat som vi er vant til, men det ville blitt mitt barns fortelling - like unik som ditt barns.

Feigt og lite gjennomtenkt

Nei, det er ingen rettighet å få barn, men i Norge har vi rett til behandling for våre lidelser. Og ufrivillig barnløshet er en diagnose - også for kvinner. Bioteknologirådet har for andre gang på rad anbefalt at eggdonasjon tillates, dog under sterkt regulerte former.

De vil overlate ansvaret med å hjelpe kvinner uten brukbare egg til andre kvinner under behandling for ufrivillig barnløshet.

Jeg syns dette er feigt og lite gjennomtenkt. Jeg registrerer også at partiene som er i mot eggdonasjon ikke ønsker å ta diskusjonen helt inn i stortingssalen, men holde den internt mellom regjeringspartiene. Det oppfatter jeg som lite demokratisk og svært problematisk.

Vi kan ikke la et viktig spørsmål som rammer de få behandles i et lukket rom, bare fordi det er enklere og mer behagelig for oss.

For det er mye følelser involvert i denne debatten. Ikke bare fra de som ønsker eggdonasjonen velkommen av sine årsaker, men kanskje aller mest fra de som ønsker å fortsette å forby dette fremskrittet for ufruktbare kvinner i Norge.

Jeg spør meg selv igjen og igjen - hvem er det de egentlig forsøker å beskytte?

Fremskrittet har kommet, mulighetene til å behandle barnløse kvinner for deres diagnose ligger klar - la oss ta den i bruk. Og jeg lover dere - de barna vil aldri lide unødvendig en dag i sitt liv; til det er de alt for etterlengtet.

Vil du lese flere slike saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!