Mer selvinnsikt med årene

Dette lærte jeg av å være med på reality-show

Ingrid ble SÅ forbanna og fornærmet!

SINT: - Hun sa at hvis hun skulle få meg til å jobbe, så måtte hun gå bak meg og heie og kontinuerlig fortelle meg at jeg var flink. Jeg ble så forbanna, minnes Ingrid.
SINT: - Hun sa at hvis hun skulle få meg til å jobbe, så måtte hun gå bak meg og heie og kontinuerlig fortelle meg at jeg var flink. Jeg ble så forbanna, minnes Ingrid. Foto: FOTO: TV2
Sist oppdatert

Ingrid Kristensen (43)

  • Ingrid er er en av finalistene i Kvinneguidens skrivekonkurranse.
  • Utdannet siviløkonom og jobber som kommunikasjonsrådgiver.
  • Tidligere globetrotter og innbilt medlem av Sex og Singelliv.
  • Nå kone, mamma og stemor.
  • Hemmelig forelsket i familiens aupair.
  • Blogger på donnadisco.wordpress.com

KOMMENTAR:

Da jeg var med på Farmen i 2003 havnet jeg i en fryktelig krangel med storbonden – som også var en av mine beste venner der inne. Hun sa at hvis hun skulle få meg til å jobbe, så måtte hun gå bak meg og heie og kontinuerlig fortelle meg at jeg var flink.

Jeg ble SÅ forbanna og fornærmet!

Der stod jeg på og jobbet for hele gjengen som lå til sengs med spysyke (vi to som var friske bodde i storbondehuset og hadde gått klar for smitte), det pøsregnet, og storbonden selv hadde en befal grad fra forsvaret og en gammel kneskade som hun mente berettiget henne til å delegere hele ukesoppdraget til meg.

Etter som årene går har jeg fått litt mer selvinnsikt, og jeg innrømmer i dag glatt at min kjære Farmen-venninne (som jeg er like glad i 12 år senere) hadde hundre prosent rett!

Jeg liker å få ros

Nå trenger du kanskje ikke være hjernekirurg for å komme frem til at en tidligere reality-TV deltager, revyskuespiller og håndballspiller liker disse tingene – og når hun etter fylte 40 år også starter en blogg – så er det heldigvis innlysende også for personen det gjelder.

Når det er ferdig innrømmet – så må jeg også innrømme at dette ikke er et karaktertrekk som jeg misliker nok til at jeg gidder å prøve og endre det – selv om det hadde vært mulig.

Men, det er jo sider jeg kunne ønske var mindre fremtredende. Jeg nevner i fleng;

 1. Jeg snakker for høyt

 2. Jeg snakker for mye

 3. Jeg henger meg opp i uviktige detaljer

 4. Jeg hisser meg opp over uviktige ting

 5. Jeg er for opptatt av overfladiske ting

 6. Jeg blir for lett såret og fornærmet

 7. Jeg bekymrer meg for mye

 8. Jeg starter for mange setninger med ordet Jeg (les; Jeg er for selvopptatt;-)

Listen burde nok vært mye lengre og styggere, men nå får det være nok selvinnsikt for en dag.

SELVINNSIKT: Ingrid har sider hun liker og sider hun ikke er så fornøyd med. - Jeg må jobbe litt med å like alle sidene mine – med å godta at jeg er som jeg er.
SELVINNSIKT: Ingrid har sider hun liker og sider hun ikke er så fornøyd med. - Jeg må jobbe litt med å like alle sidene mine – med å godta at jeg er som jeg er. Foto: FOTO: Privat

Likere og likere foreldrene

Som barn er foreldrene våre helter som vi ser på med nesegrus beundring. Som ungdom er noe av det verste du kan tenke deg, at du blir som foreldrene dine. Som voksen innser jeg at jeg blir likere og likere foreldrene mine jo eldre jeg blir – både på godt og vondt.

Hvorfor er det slik? Har vi ikke en fri vilje hvor vi kan velge hvordan vi vil være og hvordan vi reagerer i forskjellige settinger?

Det finnes jo uønsket atferd som samfunnet bruker store ressurser på å rehabilitere og endre. Og hvis det funker, må vel vi som vanlige mennesker med normale utfordringer også kunne velge vår egen atferd, uavhengig av både medfødte og lærte forutsetninger?

Jeg kan prøve så mye jeg vil, men jeg er og blir en feedback junkie. Jeg kan velge å hate den siden av meg, eller akseptere den.

101 prosent av alle som blir spurt om hvorfor de skal vinne det reality-TV showet de er med på svarer; Fordi jeg har vært meg selv hele tiden!

Eh, hvem andre skulle du ha vært?

Godta meg selv

I min bok ville det vært mye mer imponerende hvis du klarte å være en annen person 24 timer i døgnet i 10 uker. Hvis jeg skal legge godviljen til så tror jeg kanskje de mener at de har vært den versjonen av seg selv som de liker.

Selv må jeg jobbe litt med å like alle sidene mine – med å godta at jeg er som jeg er.

Men en ting jeg setter pris på med meg selv at jeg har evnen til å lære av mine erfaringer, og at de gjerne inspirerer meg til å ville være en litt bedre versjon av meg selv. En av de nyttigste leksene om meg selv lærte jeg derfor på, tro det eller ei, et reality-show.

Vil du lese flere kommentarer fra bra damer?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Denne saken ble første gang publisert 22/01 2016, og sist oppdatert 28/04 2017.

Les også