Geriljagründer

GERILJAGRÜNDER: Mona Pedersen og Astrid Loraas har skrevet geriljabroderienes ni bud. © FOTO: Anna Løvlund

Geriljabroderistenes ni bud

  1. Du skal brodere sannheten om deg og dine venner
.
  2. Du skal overskjære broderiets hang til nusselighetens og religionens klamme røtter.
  3. 
Man kan aldri brodere en sinnstilstand nedrig nok.
  4. 
Du skal aldri såre din neste med mindre en fem sting.

  5. Du skal elske og forakte broderitradisjonen, og hate og beundre den huslige fliden.

  6. Du skal aldri kopiere andres broderier, eller brodere prefabrikkerte kitt.

  7. Unngå aldri å utbrodere skandaler
.
  8. Du skal aldri angre
.
  9. Du skal sorgløst kunne brenne ditt broderi, men gladelig ta vare på rammen.

– Vi har skapt et monster, ler Mona Pedersen (49) og sikter til geriljabroderienes vekst og popularitet. Sammen med Astrid Loraas har hun arrangert et titalls utstillinger der flere hundre broderiarbeider er representert.  I 2010 ga de ut boka Geriljabroderi.

Det hele startet med at Monas datter på 11 år lærte om brodering på skolen. Dette var i 2008. Mamma Mona skulle bare hjelpe litt, men ble selv bitt av basillen.

Mona innrømmer at livet på den tiden ikke akkurat smilte til henne. Selv omtaler hun perioden som «drittrasig».

– Det var tøffe tak og jeg brukte broderiene som egenterapi, forteller hun til Kvinneguiden.

Sting og sinne

Mona Pedersen kommer fra et hjem med lange tradisjoner innen håndverk. At det var hun som skulle føre broderiuttrykket videre, er ganske vittig.

– Av tre søsken var jeg den mest klønete! forteller hun lattermildt.

For å sette det hele i perspektiv kan Mona fortelle at broren hennes har tre fagbrev i ulike håndverksfag og at søsteren er den flinkeste i håndarbeid. Selv omtaler Mona seg selv som en skarve akademiker. Hun kan ikke en gang lese en strikkeoppskrift.

Broderiet skulle likevel bli Monas uttrykksform. Men hun identifiserte seg likevel ikke med de ferdigproduserte mønstrene.

– Det var ingen av dem som passet meg og min situasjon.

Hun ønsket ikke søte bilder og bibelvers, men ville formulere setninger som viste hvordan livet egentlig var.

Mona tredde tråden i nålen og koplet livets grå realiteter med broderikunstens forskjønnete uttrykk. Dette var starten på forumet «for et mer aggressivt korsstingsbroderi.» Det Mona ikke visste, var at hun startet en hel bevegelse. Fra å bestå av kun få spesielt inviterte, teller gruppen nå 5000 medlemmer.

Spiss nål og skarp tunge

Kristin Toft  (35) er en av disse. Hun er samboer, mamma til tre gutter på fem, seks og ni år og utdannet klesdesigner.

– Jeg liker å gjøre en ny vri på det meste. Helst vil jeg ha med litt humor, forteller hun til Kvinneguiden.

Kristin broderer sjeldent hele bilder selv og har ikke tålmodighet til store arbeider, men når hun kommer over ferdige, tradisjonelle broderier på loppemarkeder, da grabber hun til seg skattene.

– Broderier på loppis eller bruktbutikk er ofte så kjedelige og trauste at folk ikke ofrer dem en tanke. Jeg registrerer alt arbeidet, timene og møysomheten som ligger bak, og synes det er litt synd at ingen vil ha det. På en annen side er det bra for meg. Så tar jeg utfordringen: Er det noe i bildet som trigger? Hvordan gi det en liten oppgradering ? Kan man gjøre det underholdende?

Når bildet igjen får henge på veggen i et nytt hjem, er Kristin Toft spesielt fornøyd:

– Det er stor glede å gi gammelt håndarbeid nytt liv.

Hardt budskap i sort ramme.

HARDE SAKER: Sterkt budskap med søte sting. © FOTO: Kristin Toft

Loppefunn får ny tekst.

LOPPEFUNN: Kristin Toft leter gjerne etter gamle broderier på loppa. © FOTO: Kristin Toft

På kryss og tvers

Fellesnevneren for medlemmene i geriljabroderienes venner er deres ambivalente forhold til kunsten. Kanskje har de en gang lært å brodere, men liker ikke mønsteret på et stykke arbeid. Eller de liker å brodere, men føler seg ikke hjemme i syforeningenes image. Slik er det også for Kristin Toft.

– Mitt forhold til broderier er veldig delt. Mor broderte bilder og bestemor broderte duker. Jeg har alltid vært kreativ og glad i håndarbeid selv, og allerede som fire-femåring fikk jeg prøve å brodere med tykt ullgarn. Resultatet skulle bli ei pute.

Kristin avanserte fra garn til tråd, fra korssting til hardangersøm, men kjente hele veien at det pene, korrekte ikke var hennes stil. Det samme gjaldt de tradisjonelle bonderomantiske mønstrene i dype, dystre farger.

Tålmodighet hadde hun heller ikke, men humoren hadde hun og sansen for kontrasten mellom det koselige og trauste, det tradisjonelle og husmoraktige.

Mona Pedersens mest kopierte tekst.

POPULÆR: Dette er Mona Pedersens mest kopierte tekst. © FOTO: Anna Løvlund

Fine sting og feit feiring

Broderier i seg selv representerer ofte det skikkelige og flinke. Når budskapet vipper over til groviser blir effekten deretter.

Dette møtet mellom middel og budskap liker Toft spesielt godt. Hun velger å tro at alle kvinner, til alle tider, har snakket rett fra levra, har hatt sans for litt grove uttalelser og humor som gjerne vipper litt på kanten.

– Men kanskje er det først nå i vår tid at vi kan tillate oss å uttrykke oss så åpent og direkte som vi gjør, sier hun.

Stygge sting og geriljabroderi er ikke bare drøy humor koplet til håndarbeid, men også en uhøytidelig feiring av mange generasjoners kvinnekamp, ytringsfrihet og utvikling.

aggressivt korsstingsbroderi, broderi,

NYE TEKSTER: Kristin Toft finner på tekstene selv. © FOTO: Kristin Toft

Bare harde baller

Kristin Toft er glad for at vi i dag er kommet så langt at vi kan spikre opp bilder på veggen med budskapet: «Drit i fjøra, vis oss kuken».

– Jeg tror ikke vi skal gå mange år tilbake i tid hvor det ikke var så akseptert, men nå er det bare moro, sier Kristin, som så langt kun har fått positive reaksjoner og tilbakemeldinger på broderiene sine. Men det finnes unntak.

– Min mor syns nok offisielt at det er upassende, men ler godt av bildene når hun tror jeg ikke ser det.

- Samboeren min bare flirer av meg, der jeg sitter ved peisen, med et glass vin og broderer «Ingen kuk er hardere enn livet».

Noen av tekstene finner Kristin på selv, andre er omskrevne versjoner av gamle ordtak. 

Står Kristin fast, men har et bilde som trenger en tøff tekst, kan hun poste bilde av broderiet på Facebook og spørre sine medbroderister om forslag.

korsstingsbroderi

KORSSTING: Det er kombinasjonen av det fine broderiet og de grovkorna tekstene som har gjort disse tekstene så populære. © FOTO: Kristin Toft

Lykka på vranga

Stygge sting og geriljabroderi er egentlig for alle, mener Kristin Toft. Hun mener at kunsten ikke krever særlig mer enn nål og tråd. Du trenger ikke være så nøye, det trenger ikke være pent og det er ingen som kikker på baksiden for å sjekke om du har festet alle trådene på perfekt vis.

Selvhøytideligheten hører ingen sted hjemme i disse arbeidene, men humoren må få plass. I tillegg er det nødvendig med en god idé, samt et ønske om å gi nytt liv til et gammelt verdig håndarbeid.

– Slå deg løs, oppfordrer Kristin.

Mona Pedersen ønsker å være tro mot den opprinnelige ideen:

- Ditt uttrykk skal være personlig og unikt, men bestå av en rå ærlighet, de svarteste tanker og din innerste tvil. Det skal være rent og fritt for kommersiell utnytting!

Vil du lese flere lignende saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les hele saken

Susanne Kaluza, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!