Twitter-kampanjer, feminisme, kvinner, forsker

FORSKER: Trine Rogg Korsvik har forsket på blant annet feminisme. © FOTO: UiO/Francesco Saggio

– En av grunnene til at det blir så stort engasjement rundt kampanjer er at mange har opplevd noe liknende, og så er det mange som blir provosert av det, sier Bente Kalsnes til Kvinneguiden.

Hun er stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Hennes faglige interesser er digital mobilisering, deltakelse i nettjournalistikk og hvordan personlige nettverk i sosiale medier påvirker dagsorden i valgkamper.

Interessen stiger

Historiker Trine Rogg Korsvik forteller at interessen for feminisme historisk sett går i bølger og daler. Akkurat nå har den fått en oppsving i både Norge og utlandet.

Til og med skuespillere som Emma Watson, Natalie Portman og Mindy Kaling har kastet seg på bølgen.

– Feminisme er jo en politisk ideologi som alltid tar utgangspunkt i kvinners livssituasjon og hverdagsproblemer. Mange vil derfor kjenne seg igjen i sakene som tas opp, sier Korsvik til Kvinneguiden.

Hun har forsket på blant annet feminisme, kvinnebevegelse og kjønn ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Korsvik skrev nylig en artikkel om den nye feministbølgen.

Slik får du en kampanje til å gå viralt

  • Må være noe som engasjerer enten det er positivt engasjement eller noe som folk blir provosert av.
  • Folk må ha lyst til å dele det.
  • Det er vanskelig å engasjere hvis noe bare gjør folk triste.
  • Humor kan være effektivt hvis du treffer målgruppen. Samtidig kan det lett slå feil ut og det er vanskelig å vite hvordan andre oppfatter det.
  • En profilert person kan trekke oppmerksomhet mot kampanjen.

Kilde: Bente Kalsnes.

Regjeringen ga det ekstra dyttet

Ifølge forskeren har den borgerlige regjeringen bidratt til å mobilisere feminister i Norge. I 2014 opplevde Norge tidenes største oppslutning om kvinnedagen 8. mars.

Bakgrunnen til dette var at regjeringen i samarbeidsavtalen gikk med på KrFs forslag om at fastleger kunne reservere seg mot å henvise gravide til abort, enda Høyre opprinnelig var imot. Den voldsomme mobiliseringen mot forslaget førte til at forslaget ikke ble noe av.

– Noen år tilbake var journalister mest opptatt av å skrive om at kvinnedagen hadde gått ut på dato. Nå er media tvert om kjempeopptatt av kvinnespørsmål, enten det gjelder mangelen på kvinner blant toppene i næringslivet, voldtekt, seksuell trakassering eller netthat. Mange har begynt å reagere på hvordan unge jenter blir omtalt av anonyme nettroll, sier Korsvik.

Sprer seg til alle kanaler

Før måtte kvinner organisere seg i foreninger, skrive leserinnlegg og dele ut flyere for å spre budskapet sitt. Men i dag med alle sosiale medier kan feminister ved hjelp av et enkelt tastetrykk nå ut til kvinner fra alle verdenshjørner.

Større publikum, mulighet til å fremstille budskapet med egne ord og tilgang til visuelle virkemidler som video, lydopptak og animasjon har gjort hverdagen til feminister mye enklere.

– Sosiale medier gjør at du ikke lenger trenger å gå gjennom de tradisjonelle mediene for å nå ut til folket. Alle har sin egen kanal og mulighet til å publisere innhold med egne ord på en egen arena. Men selv om du publiserer noe på sosiale medier betyr ikke det at du nødvendigvis blir hørt. Det er mye støy der ute, sier Kalsnes.

Selv om sosiale medier har mange fordeler, mener Korsvik at det er nødvendig å organisere seg.

Twitter-kampanjer, feminisme, kvinner, forsker

SOSIALE MEDIER: Bente Kalsnes er stipendiat ved Universitetet i Oslo. © FOTO: Eirin Cathrine Lade, UiO

– Jeg mener likevel at organisasjoner og det at mennesker treffer hverandre fysisk, på gata, slett ikke har utspilt sin rolle. For at interessen for feministiske spørsmål faktisk skal føre til politiske endringer, holder det ikke å like på Facebook, sier Korsvik.

8 viktige hashtager i 2015:

1 .#TalkPay.

Oppfordrer alle til å fortelle hvilken jobb de har og hva de tjener for å få slutt på lønnsforskjeller.

Startet av Lauren Voswinkel i forbindelse med arbeidernes internasjonale kampdag, 1. mai.

I forbindelse med lanseringen skrev hun på nettsiden Model View Culture: «Jeg har selv opplevd å bli betalt betydelig mindre enn alle andre på laget til tross for at jeg har mer erfaring enn mange av mine jevnaldrende.»

Voswinkel tror kampanjen vil gjøre det vanskeligere for arbeidsgiver å betale noen betydelig mindre enn en annen ansatt i en liknende posisjon uavhengig av rase og kjønn.

Kilde: modelviewculture.com

Twitter, hashtag, #TalkPay

#TalkPay: Kampanjen ønsker å få slutt på lønnsforskjeller i arbeidslivet. © FOTO: Twitter @lydia_west

2. #ShoutYourAbortion.

Kvinner forklarer hvorfor de valgte å ta abort.

Grunnlagt av Lindy West, som også står bak I Believe You/It's Not Your Fault. 62.500 følger hastaggen på Twitter i skrivende stund.

I 2010 tok West selv abort da hun var i et dårlig forhold og ikke hadde penger til å ta vare på barnet. Men dette fortalte hun aldri til noen.

Da en venninne skrev på Facebook hvor lettet hun var etter å ha tatt abort, bestemte West seg for å legge det ut på Twitter og opprettet hashtagen #ShoutYourAbortion. «Abort er noe man ikke skal snakke om, men ved å fortelle våre historier tar vi bort skammen som kan ødelegge mange kvinners liv», skriver hun.

Kilde: theguardian.com

Twitter, hashtag, #shoutyourabortion

#shoutyourabortion: Kvinner forklarer hvorfor de har tatt abort. © FOTO: Twitter @adrianaunis

3. #ToTheGirls.

Startet av forfatteren Courtney Summers i forbindelse med lanseringen av hennes siste bok. Målet er å forbedre unge jenters selvbilde og få jenter til å skjønne at de blir sett, hørt og er elsket.

I forbindelse med lanseringen stod følgende å lese på Summers Tumblr-konto: «Jeg skriver om jenter fordi jenter, og historiene deres, har betydning. Det er min måte å la dem vite det»

Kilder: hellogiggles.com.

Twitter, hashtag, #ToTheGirls

#ToTheGirls: Kvinner kan gjøre akkurat det samme som menn. © FOTO: Twitter @verizongiving

4. #JegHarOpplevd.

En kampanje mot uønsket oppmerksomhet og seksuell trakassering av kvinner.

I april skrev Cathrin Svanevik Frøyen en kronikk i Aftenposten som utløste Twitter-stormen #jegharopplevd. «Vi blir klådd på, går ikke trygt i natten og får hatprat på sms og i kommentarfeltene», var noe av det hun skrev.

Men det var tidsskriftet Fett som oppfordret kvinner til å fortelle om sine opplevelser for å synliggjøre et problem mange kjenner på kroppen: «Dette handler ikke om å ville generalisere menn eller kritisere den mannlige del av befolkningen. Dette handler om å peke på et kulturelt problem og om å vise hverandre, uansett kjønn, at seksuell trakassering i stor grad eksisterer også på våre gater. Og at det ikke er greit»

Kilde: aftenposten.no, fett.no.

Twitter, hashtag, #Jegharopplevd

#Jegharopplevd: Kvinner ønsker å få slutt på seksuell trakassering. © FOTO: Twitter @thordiselva

5. #IfAnythingSchoolTaughtMe.

Jenter protesterer mot den urettferdige kleskoden på amerikanske skoler. I begynnelsen handlet hashtagtrenden om blant annet vikarlærere, vennedrama, lekser og kafeteria. Senere begynte jenter å kommentere på kjønnsforskjeller i kleskoden på skolen.

Jenter har blitt sendt hjem fra skolen på grunn av klærne de har på seg og blitt bedt om å dekke til enkelte kroppsdeler i frykt for at guttene i klassen skal bli distrahert. Mens guttene kan gå med akkurat det de vil.

Kilde: seventeen.com

Twitter, hashtag, #IfAnythingSchoolTaughtMe

#IfAnythingSchoolTaughtMe: Protesterer mot kjønnsforskjeller på skolen. © FOTO: Twitter @ExamProblems

6. #1av100.

En kampanje mot voldtekt.

Startet av Aftenposten i forbindelse med et oppslag de hadde i mai 2015 der de kritiserte det norske rettsvesenet.

Politiet etterforsker så dårlig voldtekter at kvinner ikke ønsker å anmelde det. «Av hundre voldtektsofre, dømmes kun en gjerningsmann».

Kilde: Aftenposten.no

Twitter, hashtag, #1av100

#1av100: Kvinner kjemper mot voldtekt. © FOTO: Twitter @millepilla

7. #ILookLikeAnEnginneer.

Kvinner i teknologibransjen poster bilder av seg selv for å vise at de også kan bli ingeniører.

Startet av ingeniør Isis Anchalee etter at hun ble kritisert for å være med i en rekrutteringsannonse for selskapet hennes. Hun ble selv overrasket over å se hvor mye oppmerksomhet annonsen fikk da hun stod på et torg med en t-skjorte med bedriftens logo.

«De negative meningene om denne annonsen viser at teknologibransjen fremdeles er plaget med kjønnsforskjeller», uttalte Anchalee.

Kilde: npr.org og techcrunch.com

Twitter, hashtag, #ILookLikeAnEngineer

#ILookLikeAnEngineer: Kvinner kan selvfølgelig også bli ingeniører. © FOTO: Twitter @IsisAnchalee

8. #girlswithtoys.

Kvinner påpeker at de også er forskere.

En mannlig professors kommentar om at forskere er "gutter med leker" skapte en massiv kvinnelig motreaksjon. Bare i løpet av to døgn postet tech-damer 17 000 tweets under hashtaggen #GirlsWithToys, der de viste hva slags "leketøy" dagens kvinner kan ha.

Det var forsker Kate Clancy som startet kampanjen etter at hun hørte kommentaren på radio en lørdag morgen.

Clancy tok frem mobilen og gikk gjennom bildegalleriet på jakt etter etter et bilde av datteren eller en kvinnelig student i laboratoriet. Hun fant et og la det ut under hashtagen #girlswithboys.

Etter det har mange andre gjort det samme. «Studier viser at kvinnelige forskere, særlig lærlinger, møter fiendtlige arbeidsmiljøer, inkludert seksuell trakassering og overgrep», uttalte Clancy.

Kilde: slate.com

Twitter, hashtag, #girlswithtoys

#girlswithtoys: Det er ikke bare gutter som kan bli forskere. © FOTO: Twitter @Yvonne Gruender

hashtagger, hashtag, hashtager, virale saker 2015, virale trender

© FOTO: Privat

Vil du lese flere lignende saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les hele saken

Susanne Kaluza, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!