Grete Herlofson

Grete Herlofson er generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening.

Hun har jobbet for N.K.S. siden desember 2014.

KOMMENTAR:

Suffragetter var kvinnene som ikke ville akseptere at demokratiet ikke var for alle, at kvinner ikke skulle få stemme ved valg. I Storbritannia ble 1241 suffragetter rettsforfulgt, og mer enn tusen havnet bak lås og slå.

Det ikke mange kjenner til, er at kampen for stemmerett krevde innsats også i Norge. Det vi i dag tar som en selvfølge, ble kjempet frem av modige kvinner i inngangen til forrige århundre.

Sentralt i denne kampen sto Gina Krogh og Fredrikke Marie Qvam. Engasjerte og sterke kvinner som sikret grunnlovsendring og allmenn stemmerett.

De påvirket beslutningstakere systematisk. Metoden var å invitere fem og fem mannlige politikere til sammenkomster for å overbevise dem om viktigheten av allmenn stemmerett.

Kvinnene jobbet tålmodig med lobbyarbeid i nærmere 30 år før målet ble nådd. Kampen for allmenn stemmerett i Norge foregikk på fredelig vis, og metodene som ble brukt var langt fra så radikale som i Storbritannia.

Klokskap, utholdenhet og strategisk tenkning var verktøyene.

Møtte motstand

Fredrikke Marie Qvam var og er en av tidenes største politiske talent. Fredrikke ville ikke godta at kvinner ikke fikk delta i demokratiet. Kampen for allmenn stemmerett og innsats for å sikre kvinners deltagelse ble Fredrikkes prosjekt.

Fredrikke grunnla Norske Kvinner Sanitetsforening for 120 år siden, og sikret kvinner en arena som kunne gi makt og innflytelse gjennom aktiv deltagelse i det som da som nå er Norges største kvinneorganisasjon.

Fredrikke var kompromissløs når det kom til kvinners deltagelse. Ett av hennes viktigste strategiske og organisatoriske grep, var å «lovfeste» at kun kvinner kunne få plass i ledelsen i alle ledd av organisasjonen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Menn var velkomne, men ikke i styrer og ledende posisjoner, en motsats til det tradisjonelle og etablerte. Skulle det ansettes en sykehusdirektør, ble det sørget for at en kvinne fikk riktig utdanning for å fylle vervet. Kvinner skred dermed forbi en lang liste velkvalifiserte menn, noe som naturlig nok møtte motstand.

Men, nøkkelen til kvinners innflytelse, var å finne praktiske løsninger, for deltagelse og påvirkning. Fredrikke var en fremsynt feminist.

Norge trenger fortsatt fremsynte feminister.

Vold mot kvinner er en global epidemi

Kampen for kvinnelig stemmerett var en kamp for å få demokratiet til å speile befolkningen. Spørsmålet vi kan stille oss er om vi har forvaltet rettighetene våre forfedre sikret oss når dagens folkevalgte ikke speiler samfunnet vi lever i? Er full likestilling oppnådd når våre beslutningstakere i hovedsak består av menn?

Norge er i dag ett av verdens mest likestilte land. Men selv Norge har fortsatt store likestilingsutfordringer. 1 av 10 kvinner vil i løpet av livet oppleve å bli voldtatt. Forskning viser at jo mer likestilt et samfunn er, jo lavere forekomst av vold mot kvinner.

PÅ TALERSTOLEN: Fredrikke Marie Qvam på talerstolenunder Det nordiske kvinnesaksmøte i1902. Møtet hadde 500 deltakere og ble holdt i Universitets gamle festsal. © FOTO: Severin Worm-Petersen

Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS)

Stiftet i 1896 av Fredrikke Marie Qvam.

Hun ledet en underskriftsaksjon i forbindelse med Unionsoppløsningen.

300 000 kvinner støttet den.

Aksjonen var et viktig skritt i kampen for kvinners stemmerett.

N.K.S. hadde folkehelse som sin hovedoppgave og erklærte krig mot tuberkulose. 

Jobbet også med kreft, revmatisme, og beinskjørhet.

I 1898 åpnet N.K.S. sin første skole for utdanning av sykepleiere med krigsplikt.

I 1914 ble den første kontrollstasjon (helsestasjon) for mor og barn åpnet.

Dette ble en kommunal oppgave i 1970.

I 1996 ble det opprettet et eget fond for kvinnemedisinsk forskning.

Barn og unge, og eldre er også organisasjonens satsingsområder.

Vi kan ikke godta at tradisjoner og konservative oppfatninger av kjønn gir spillerom og næring til vold og overgrep mot kvinner. Et godt eksempel er hendelse i Køln nyttårsaften, hvor unge jenter ble grovt trakassert og utsatt for overgrep.

Debatten som fulgte ble umiddelbart en debatt om innvandring, ikke en debatt om den reelle utfordringen.

Kvinnene som ble utsatt for overgrep kom i skyggen, den reelle utfordringen som førte til hendelsene glemt. Faktum er at vold mot kvinner er en global epidemi, vår tids største likestillingsutfordring som må bekjempes.

«Generasjon depresjon»

Dagens ungdom er flinkere og mer veltilpasset enn tidligere ungdomsgenerasjoner. De gjør det bedre på skolen, er mindre kriminelle, ruser seg mindre og har bedre forhold til foreldrene sine. Men den psykiske helsen blir dårligere.

1 av 4 jenter i videregående skole har psykiske plager så alvorlige at de kan beskrives som en depresjon. «Generasjon prestasjon» er blitt til «generasjon depresjon». Jentene forteller om press og påkjenninger som til sammen bidrar til følelsen av å være utilstrekkelig. Skjønnhetstyranniet er en av faktorene som bidrar vesentlig.

Da kvinner fikk stemmerett i 1913 var skjønnhetstyranniet verken en folkehelseutfordring eller en likestillingsutfordring.

Kampen for likestilling må kjempes hver dag

I dag er det begge deler. Undersøkelser viser at 15 år gamle jenter bruker mer tid foran speilet enn på lekser. Som et grep for å dempe presset, har Sanitetskvinnene gått til kamp for merking av retusjert reklame.

Vi teller snart 26 000 underskrifter som skal overleveres regjeringen. Vi er lei av at jentene skal bli lurt av uoppnåelige retusjerte bilder, dagens likestillingskamp går også på å sikre unge jenter livsutfoldelse og helse.

103 år etter at kvinner fikk allmenn stemmerett i Norge, er kampen for likestilling enda ikke vunnet en gang for alle, men den må kjempes for hver dag.

Vi trenger fortsatt kvinner og menn som står på barrikadene og holder likestillingsfanen høyt.

Et likestilt samfunn skaper et godt samfunn - både for kvinner og menn!

Vil du lese flere slike saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

NORSKE KVINNERS NASJONALRÅD: Fra venstre: Karen Grude Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjelsberg og Katti Anker Møller. NKN ble oppløst i 1990. © FOTO: Nasjonalbiblioteket

Les hele saken
Les alt om:

Susanne Kaluza, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!