- Dette er et skritt i riktig retning. Kvinneguiden og Sanitetskvinnene mener det er viktig å opplyse om skjevfordelingen i kommunestyrer, og jobbe for å sikre likestilling i norsk politikk, sier generalsekretær Grete Herlofson i Sanitetskvinnene.

Før valget i høst dro Kvinneguiden og Norske Kvinners Sanitetsforening i gang kampanjen #kvinnerinnsom satte fokus på den skjeve kjønnsbalansen i kommunestyrene. Nå er resultatet klart. Kvinneguiden har sammen med Sanitetskvinnene samlet inn tall for kjønnssammensetningen i samtlige av landets 428 kommuner. Her kommer det fram at det etter valget er kommet inn hundre flere kvinnelige representanter i kommunestyrene.

- Denne kampanjen har vært viktig fordi den setter kjønn og likestilling i lokalpolitikken på dagsorden, sier valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Signe Bock Segard.

Totalt i landet er andelen kvinner i kommunestyrene oppe i 39 prosent etter valget, noe som er et historisk toppnivå. I 2011 var andelen 38 prosent.

Seksdoblet antallet kvinner

Utgangspunktet for kampanjen #kvinnerinn var et ønske om å øke bevisstheten rundt den skjeve kjønnsbalansen i lokalpolitikken. Før valget var kun 22 % av norske ordførere kvinner og 72 av landets kommuner hadde under 30 prosent kvinneandel.

Grete Herlofson

SKRITT I RIKTIG RETNING: - Likestilling er ikke vunnet en gang for alle, men må kjempes for bit for bit og dag for dag, sier generalsekretær Grete Herlofson i Sanitetskvinnene. © FOTO: Sanitetskvinnene

Aller dårligst var Hægebostad med bare én kvinne i kommunestyret, og 20 menn. Kvinneguiden og Sanitetskvinnenes landsdekkende gjennomgang viser at kvinneandelen etter valget har økt i 192 kommuner.

Og i Hægebostad? Der er antall kvinner etter valget seksdoblet.

- Det er gledelig å se at kvinneandelen har økt i så mange kommuner etter valget, men vi er langt fra i mål. Velgerne kan bare gjøre noe med de valglistene partiene lager, og her er fortsatt et stort flertall av de som settes opp på sikker plass menn. Det er fortsatt mye som må gjøres om vi skal oppnå bedre kjønnsbalanse i politiske posisjoner. Særlig må partiene gjøre en innsats og se verdien i å dyrke fram bedre mangfold, både i kjønn, etnisitet og alder, sier redaktør i Kvinneguiden Susanne Kaluza.

Kjønnsbalanse er viktig

En svensk studie fra 2012 av 290 svenske kommuner konkluderte med at flere kvinnelige politikere gir mindre lønnsforskjeller, mer likt fordelt foreldrepermisjon og flere kvinner i heltidsarbeid i offentlig sektor.

Signe Bock Segaard har en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo og har selv reist rundt til norske kommuner med lav kvinneandel for å forske på hvorfor det er sånn.

Hun understreker at det er små marginer i lokalvalg og mange faktorer som spiller inn på kvinneandelen.

- De fleste lokale partier ønsker å få flere kvinner inn og det er det flere årsaker til. En ting er du appellerer bredt til velgerne, men det handler også om at når kommunestyrene først er satt så skal det fordeles posisjoner i utvalg og formannskap. Kommuneloven sier at det skal etterstrebes å ha 40 prosent kvinner i politiske utvalg. Partier som da har en kvinne som kan innstilles står dermed sterkere, sier hun.

#kvinnerinn, stem inn kvinner, løft kvinnelige politikere, kvinner og politikk

#kvinnerinn

#kvinnerinn, kryss kvinner inn, stem kvinner inn

DRO I GANG KAMPANJE: Redaktør i Kvinneguiden, Susanne Kaluza, syns kjønnsfordelingen blant de folkevalgte var altfor skeiv. Hun er derfor glad for å se at andelen kvinner øker i mange kommuner. © Bjørn Inge Karlsen

Partiene må bidra

Fullstendig likestilling i politikken er likevel et godt stykke unna.

- Det er ingen enkle løsninger, men det er viktig at det ikke blir tabu. For større effekt må det skje mer institusjonelle endringer. Kvinnelige politikere må bli mer synlige, for vi ser at det er stor sammenheng mellom synlighet og hvem velgerne stemmer på. Partiene må for eksempel bli mer bevisste på hvem som skal uttale seg.

Ifølge Segaard er det sjeldent kjønn er viktigst for dem når de justerer på valglistene. At partiene som regel rangerer sine kandidater etter politisk erfaring gir også en spiraleffekt.

- Det er for eksempel mange partier som setter opp annenhver mann og kvinne, nettopp for å synliggjøre kvinnene. Men de starter ofte listen med en mann. For si det litt firkantet betyr det at kvinnen ofte blir «en god nummer to». Og når de tre øverste velges inn er det da to menn, og en kvinne.

- Kvinner sier oftere nei til gjenvalg

Det gjelder også å styrke kvinnene når først er valgt inn. Vi må finne ut hvorfor flere kvinner enn menn takker nei til gjenvalg. Det vi vet, i følge Segaard er at kvinner som forlater politikken oppgir de oftere oppgir hensynet til barna som begrunnelse.

- Måten lokalpolitikk organiseres på kan legges mer til rette for kvinner. En ting er løsninger for barnepass og lignende, men det er også viktig at nye kommunestyremedlemmer opplever at de har et støttende nettverk rundt seg.

Det er derfor all grunn til å ha kjønn og likestilling i lokalpolitikken som tema i årene fremover.

- Det må synliggjøres hvilke muligheter kvinner har i politikken. Hvordan barnet har det på skolen handler jo til syvende og sist om politikken i kommunen.

Grete Herlofson er enig.

-  Dette viser hvorfor det er viktig å jobbe for en bedre kjønnsbalanse. Likestilling er ikke vunnet en gang for alle, men må kjempes for bit for bit og dag fordag.

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!