Trygg i sola
Slik forebygger du solforbrenninger!
Det er ingen spøk å bli brent av sola! Solforbrenning klassifiseres nemlig som en førstegrads forbrenning. Betennelsen viser seg med blodkarutvidelse i huden, hevelse, kløe og svie. Dette blir gradvis borte i løpet av noen dager. Trosser du solforbrenningen og soler deg videre, vil dette forverres og du kan få 2. - eller 3. grads forbrenninger.
For nordmenn med vinterbleke legger og gusten ansiktshud er det unektelig fristende å ta imot de solstrålene vi får. Og jo mer tid vi tilbringer i sola, jo brunere blir vi. Bruningseffekten forårsakes både av UVA og UVB-stråling. UVB stimulerer produksjonen av fargestoffet melanin i huden, mens UVA-strålingen bruner via allerede eksisterende melanin. Om strålingen gir størst bruningseffekt eller rød hud avhenger av hudtype. For den vanlige nordmann er det vanskelig å bli brun uten også å bli brent. Mens for mennesker med en hudtype som tåler solen bedre, er bruningseffekten større enn rødhetsutviklingen.
Smertefulle blemmer
I vår iver etter å slikke etterlengtet sol, har de fleste av oss opplevd å bli solbrente en eller flere ganger. Akutt solbrenthet er den vanligste former for solinflammasjon. Reaksjonen kommer vanligvis 4-6 timer etter selve solingen og kjennetegnes ved en rød og vond hud.
Ved alvorligere forbrenninger kan det dannes blemmer som er svært smertefulle. Etter noen dager går rødheten over, og huden begynner å flasse.
For noen betyr ikke sol og varme en frisk og brun hud. Noen mennesker får soleksem under soling. Dette menes å være en allergisk reaksjon, men det er uvisst hva som utløser denne effekten. Eksemen ses oftere hos kvinner enn hos menn, og dukker opp etter det første møtet med solen om våren eller om sommmeren. Den ses kun på den delen av huden som er blitt utsatt for solstråler.
Soleksem kan se ulik ut fra person til person, men som oftest får man røde prikker og små blemmer på huden som klør.
Reaksjoner på medisiner
Kjemiske reaksjoner i huden mellom de ultrafiolette strålene fra sola og ulike stoffer enkelte har i kroppen kan også føre til hudutslett.
«Dette er typisk hos personer som behandles med bestemte medisiner. Man skiller her mellom reaksjoner hvor sollyset fører til direkte skade (les: fototoksisk) eller hvor sollyset utløser allergiske reaksjoner (les: fotoallergi)», skriver Norsk Helseinformatikk.
En såkalt fototoksisk reaksjon ser ut akkurat som sobrenthet. Huden blir rød og øm på de stedene som utsettes for sol. Denne reaksjonen kommer rett etter det første møtet med solen.
Ved fotoallergi blir kroppen allergisk mot stoffer i medisinen på grunn av at disse omdannes av de ultraviolette strålene fra sola. Hud som utsettes for sola blir rød og det utvikles ofte et eksem som klør. I motsetning til fototoksisk kommer utslettet ved fotoallergi som regel ikke før man har vært i sola noen ganger.
En lang rekke medisiner kan gi slike reaksjoner, blant annet enkelte antibiotika, antidepressiver, antipsykotiske medikamenter, p-piller og mange flere. Ting man smører på huden kan også gi reaksjoner. Særlig parfymer.
Øker faren for hudkreft
Ultraviolette stråler fra sola påvirker huden vår på mange måter og solforbrenninger er med andre ord ikke noe ukjent fenomen for oss vinterbleke nordmenn. Både UVA-stråler og UVB-stråler gjør at vi blir brune i sola. Men det er kun sistnevnte som gir huden beskyttelse mot solstrålenes negative effekter ved å gjøre huden tykkere ved å øke produksjonen av pigment. Man tror at det er UVB-strålene som gir solforbrenning mens UVA-strålene står bak soleksemet.
Det er ikke bare brenthet, allergier og eksem som øker ved uvettig soling. Også hudens aldringstegn i form av rynker og faren for hudkreft øker.
Slik forebygger du solskader:
Les også: Slik blir kostholdsvanene gode
Les også: Vanskelige familieforhold
Les også: Er du eldst?
For nordmenn med vinterbleke legger og gusten ansiktshud er det unektelig fristende å ta imot de solstrålene vi får. Og jo mer tid vi tilbringer i sola, jo brunere blir vi. Bruningseffekten forårsakes både av UVA og UVB-stråling. UVB stimulerer produksjonen av fargestoffet melanin i huden, mens UVA-strålingen bruner via allerede eksisterende melanin. Om strålingen gir størst bruningseffekt eller rød hud avhenger av hudtype. For den vanlige nordmann er det vanskelig å bli brun uten også å bli brent. Mens for mennesker med en hudtype som tåler solen bedre, er bruningseffekten større enn rødhetsutviklingen.
Smertefulle blemmer
I vår iver etter å slikke etterlengtet sol, har de fleste av oss opplevd å bli solbrente en eller flere ganger. Akutt solbrenthet er den vanligste former for solinflammasjon. Reaksjonen kommer vanligvis 4-6 timer etter selve solingen og kjennetegnes ved en rød og vond hud.
Ved alvorligere forbrenninger kan det dannes blemmer som er svært smertefulle. Etter noen dager går rødheten over, og huden begynner å flasse.
For noen betyr ikke sol og varme en frisk og brun hud. Noen mennesker får soleksem under soling. Dette menes å være en allergisk reaksjon, men det er uvisst hva som utløser denne effekten. Eksemen ses oftere hos kvinner enn hos menn, og dukker opp etter det første møtet med solen om våren eller om sommmeren. Den ses kun på den delen av huden som er blitt utsatt for solstråler.
Soleksem kan se ulik ut fra person til person, men som oftest får man røde prikker og små blemmer på huden som klør.
Reaksjoner på medisiner
Kjemiske reaksjoner i huden mellom de ultrafiolette strålene fra sola og ulike stoffer enkelte har i kroppen kan også føre til hudutslett.
«Dette er typisk hos personer som behandles med bestemte medisiner. Man skiller her mellom reaksjoner hvor sollyset fører til direkte skade (les: fototoksisk) eller hvor sollyset utløser allergiske reaksjoner (les: fotoallergi)», skriver Norsk Helseinformatikk.
En såkalt fototoksisk reaksjon ser ut akkurat som sobrenthet. Huden blir rød og øm på de stedene som utsettes for sol. Denne reaksjonen kommer rett etter det første møtet med solen.
Ved fotoallergi blir kroppen allergisk mot stoffer i medisinen på grunn av at disse omdannes av de ultraviolette strålene fra sola. Hud som utsettes for sola blir rød og det utvikles ofte et eksem som klør. I motsetning til fototoksisk kommer utslettet ved fotoallergi som regel ikke før man har vært i sola noen ganger.
En lang rekke medisiner kan gi slike reaksjoner, blant annet enkelte antibiotika, antidepressiver, antipsykotiske medikamenter, p-piller og mange flere. Ting man smører på huden kan også gi reaksjoner. Særlig parfymer.
Øker faren for hudkreft
Ultraviolette stråler fra sola påvirker huden vår på mange måter og solforbrenninger er med andre ord ikke noe ukjent fenomen for oss vinterbleke nordmenn. Både UVA-stråler og UVB-stråler gjør at vi blir brune i sola. Men det er kun sistnevnte som gir huden beskyttelse mot solstrålenes negative effekter ved å gjøre huden tykkere ved å øke produksjonen av pigment. Man tror at det er UVB-strålene som gir solforbrenning mens UVA-strålene står bak soleksemet.
Det er ikke bare brenthet, allergier og eksem som øker ved uvettig soling. Også hudens aldringstegn i form av rynker og faren for hudkreft øker.
Slik forebygger du solskader:
- Vær forsiktig med soling. Bruk av solkrem med tilstrekkelig solfaktor og ikke minst bruk av sunn fornuft er avgjørende. Det er viktig å bruke solkrem riktig og rikelig.
- Soling bør skje forsiktig slik at man får en gradvis tilvenning til sola. Dette er ikke minst viktig ved soleksem.
- Husk at den brunfargen man får i solarium, som skyldes kun UVA-stråler, gir liten beskyttelse mot UVB-stråler og solforbrenning.
- Den beste måten å redusere UVB-strålingen på er å ikke oppholde seg i sola i timene før og etter det tidspunktet står høyest, og dette er klokka 13 ved sommertid.
- Tildekking av huden gir delvis beskyttelse, men vær obs på at ultraviolette stråler trenger gjennom tøy.
-
Nå forbrenningen er et faktum, kan du behandle slik:
- Bruk avkjølende kremer.
- Dersom det er mye kløe eller svie, kan kløestillende midler brukes som krem eller tabletter.
- Ved smerter kan reseptfrie smertestillende medisiner hjelpe.
- Kortisonkrem kan smøres på de forbrente områdene eller på eksemet. I de aller fleste tilfeller anvendes den mildeste formen, hydrokortison, som man får uten resept, men nytteverdien er tvilsom.
- Som smertelindrende førstehjelp kan det være svært virksomt å legge våte laken over de solbrente partiene.
- Ved allergiske reaksjoner hvor det ikke er mulig å unngå opphold i solen, må man vurdere muligheten for å slutte med den bestemte medisinen som har utløst plagene.
-
Kilde: Norsk Helseinformatikk
Denne saken ble første gang publisert 24/05 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.