Derfor klør du etter mensen

– Siden alle kropper er forskjellige kan vi ikke snakke om en generell årsak til kløe, sier hudlege Mila Lilleeng, som jobber på Volvat medisinske senter i Oslo.

Mange kvinner opplever kløe i underlivet etter menstruasjonen. På Kvinneguidens debattforum forteller flere om kløe og ubehag, spesielt ved bruk av bind.

Brukeren som kaller seg ”Lilla” skriver at mensen alltid etterfølges av kløe: «Det er litt som ved soppinfeksjon, forskjellen er bare at det ikke svir. Lilla synes kløen er verst om natta. Om jeg bruker tampong klør det ikke.»

Dette fenomenet kan ha flere årsaker, skal vi tro hudlegen.

– Noen kvinner har disposisjon for å utvikle kontaktallergi, forklarer Lilleeng. Hun har tidligere jobbet på hudavdelingen ved Haukeland sykehus og som overlege ved Stavanger Universitets sykehus.

Lilleeng vil gjerne understreke alle fordelene med hygieneartikler som bind og tamponger, men påpeker at det finnes kvinner som reagerer på dem.

– Som hudlege må jeg gjøre oppmerksom på at de aller fleste hygieniske artikler har blekemiddel i seg, sier Lilleeng.

Kommunikasjonsansvarlig i Libresse Nicole Carlsson bekrefter at forbrukeren foretrekker helt hvite, bleke artikler og oppfatter disse som renere og mer innbydende enn økologiske produkter som ikke er fullt så blendahvite.

Hvit, hvitere, hvitest

Miljøverndepartementet anbefaler forbrukeren å se etter hygieneartikler med miljømerket Svanen og Blomsten.

For å få rett til å bruke disse merkene, må produktet tilfredsstille en rekke strenge krav både med hensyn til helse og miljø og kan skåne jorda for farlig avfall, utslipp og klimagasser.

Carlsson, sier at selskapet, som er en av Skandinavias største leverandører av bind og tamponger, i perioden 2008 til 2011 reduserte klimautslippene sine med 18 prosent.

Carlsson poengterer at klorblekning med klorgass ble fjernet fra masseproduksjonen av papir på begynnelsen av 90-tallet.

 – Siden den gang benytter vi ECF-metoden under blekingen av produktene våre.

ECF er en forkortelse for Elementary Chlorine Free noe som betyr at klorgass ikke benyttes, kun klordioxid som desifiseringsmiddel.

Unngå duftende produkter

I følge Miljøverndirektoratet benyttes det skadelige stoffer under produksjonen av både bind, tamponger, bomullsvatt og pinner, men ingen av disse giftstoffene er igjen i det ferdige produktet. Hvorfor klør det da likevel?

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Hudlegen Lilleng ønsker å gjøre forbrukeren oppmerksom på selve hinnen som gjerne omslutter tampongen. Den er gjerne laget av et materiale som skal gi minst mulig friksjon, men kan inneholde stoffer vi reagerer på.

Hudlegen forteller at bind ofte har en absorberende gelé og at også denne utskiller en viss kjemisk substans.

– Noen bind er også aromatiserte. Fra en hudleges ståsted vil jeg fraråde disse, sier Lilleeng.

Tampong og medisin i ett

Ved kløe og irritasjon råder Lilleeng sine pasienter til å bytte merke, eventuelt velge økologisk.

Marianne F. Stephansen, apoteker ved Boots apotek i Larvik, opplyser at  tamponger tilsatt melkesyrebakterier, såkalt probitoriske tamponger, nå er tilbake på markedet.

– Etterspørselen er ikke akkurat eksplosiv, innrømmer Stephansen som likevel tror at behovet er stort.

Ingen vet hvor mange som sliter med kløe etter bruk av tamponger og bind. På Kvinneguidens forum spør en bruker som ønsker  å være anonym:

"Etter at mensen var over fikk jeg en intens kløe og en litt ekkel lukt fra underlivet... Hva er dette for noe? Jeg har brukt vanlige tamponger i årevis uten problemer."

Bytt merke

Første bud i følge hudlege Lilleeng er å huske at tamponger må byttes ofte, minst hver åttende time. Ellers kan tampongen i verste fall være en medvirkende årsak til toksisk shock symptoms,som er en type stafylokokker.