- Vi smuglet i all hemmelighet tamponger mellom pultene som om det var poser med dop

KOMMENTAR:

Skandinaver er åpenbart et mens-elskende folk. Det er ikke noe uvanlig syn at noen spiser ei grovbrødskive med hønsemens oppå fiskemens, aka egg med kaviar, som om det er det mest naturlige i verden, hvilket det også er. 

Det som derimot ikke føles like naturlig er den kvinnelige mensen. Smak på ordet «menstruasjon», og assosiasjonene er for de aller fleste synonymt med noe ekkelt.

Men for meg var mitt første møte med mensen et magisk øyeblikk. Jeg var fjorten år den gangen jeg så en etterlengtet rød flekk i trusa. Jeg gikk strake veien hjem, og som i en transe låste jeg meg inn på badet, malte tre streker blod i panna og sa høyt til mitt eget speillbilde: «Dette er din krigsmaling, kvinne». 

Jeg fortalte dette til venninnen min neste dag, og da hun så på meg med en blanding av sjokk og avsky, bestemte jeg meg for aldri mer å nevne denne episoden. 

Etter det lærte jeg at mensen ikke på noe vis var et magisk bånd mellom meg, månen og en slags kvinnelig guddommelighet slik jeg først hadde tenkt.

Ufresh

Jeg lærte meg at mensen er en unødvendig plage, en straff, en slags sykdomstilstand. Bind og tamponger selges med ord som  «beskyttet», «fresh» og «trygg» noe som altså innebærer at du som blødende kvinne er motsatsen til disse ordene, det vil si «ubeskyttet», «ufresh» og «utrygg». I dag finnes i tillegg parfymerte bind som signaliserer at mensen skal lukte syntetisk blomstereng. Alt annet er - om vi skal tro reklamen - ufresht. 

Med disse signalene fra omverden er det ikke rart at mensen oppleves som selve urskammen. 
Interessant nok finnes det flere skambelagte kvinnelige kroppsdeler i direkte nærhet til mensen rent geografisk, som «skambeinet» og «skamleppene».

Skammens bånd

Venninnene mine og jeg aksepterte skammen som en absolutt sannhet. Men når noen var i nød, smuglet vi i all hemmelighet og svært forsiktig bind og tamponger mellom skolepultene som om det var små poser med dop. Vi satt jo tross alt i samme skambelagte båt, så det fantes et slags bånd oss imellom.

16 myter om sex som ikke stemmer, og én som gjør det

Daten din har ikke nødvendigvis kjempepenis selv om han har store hender.

Nå, etter at jeg har født to barn, tenker jeg at mensen er ganske lik en fødsel; det er litt som å gå barfot gjennom helvete og komme ut på andre siden, født på ny. Bare at isteden for å føde ett barn, så føder jeg meg selv hver måned.

Født på ny

Omtrent en uke før mensen er jeg et emosjonelt vrak som pendler mellom sinne, sorg og eufori, for til slutt å forløses i total sinnsro når mensen tilslutt kommer. Hver måned med en ny innsikt og et nytt perspektiv på livet.

Les også: «Hei, jeg heter Carina, og jeg har PMS»

Jeg tror at vi blir klokere av mensen helt enkelt, det er en rensende prosess der vi fødes på nytt en gang i måneden. Men som alle fødsler og som all klokhet så gjør den prosessen vondt fysisk og psykisk.

Overganger

Jeg ser tydelige paralleller mellom forvandlingen som skjer fra barn til ung kvinne (puberteten), forandringen som skjer fra ung kvinne til mor (graviditeten) og videre fra mor til gammel kvinne (overgangsalderen); alle gangene går veien via menstruasjonen. Alle gangene endres vi på inn-og utsiden for alltid.

"Plutselig klasket et av de eldre barna en av de andre mødrene på rompa med et smell"

Det trengs en motkultur til idioti. Den motkulturen er deg.

Dette er kvinnens tre aldre; ung, voksen og gammel. Det minner litt om den hellige kvinnelige treenighet. Jeg har i alle fall alltid lurt på hvordan mannlige guder kan skape så mye i hytt og gevær uten en kvinne og litt menstruasjon til stede. Den eneste som får være med i et hjørne er Maria, og kred til henne som klarer å føde et barn som ubesudlet jomfru.

Men hvis vi ser på livmoren som organ og som en slags 3D-printer av kjøtt og blod, så er mensen og co ganske magisk. Ordet «livmor» skjønner jo alle. Så hvor fra kommer all denne skammen rund et organ som kan skape liv?

 

Les også: Kan jeg svømme når jeg har mensen?

 

En gave

Jeg har stadig oftere begynt å se mensen slik jeg først så den; som en gave og ikke en straff. 
Rent kreativt er følelsestormene et fantastisk verktøy, og jeg har takket være mensen fått stor innsikt i meg selv som person.