At man må kjenne seg motivert på jobb for å være effektiv og ikke minst trives, er velkjent.

At det å sitte i åpent kontorlandskap og jobbe er bra, er omdiskutert i forhold til stressnivå og generelle forstyrrelser.

Begge deler handler mye om lyd.

For visste du at "gode" lyder på øret kan både gjøre deg motivert og mer effektiv på jobb, og at "dårlige" lyder virker på motsatt måte?

Det mener i alle fall Julian Treasure, lydkonsulent og foredragsholder ved Master Of Sound.

Lydeksperten forteller blant annet i ett av sine foredrag på Ted Talk om hvordan lyder påvirker kroppen både fysisk og psykisk, og hvordan den rette lyden på øret kan gjøre oss bedre i jobben vår.

Fire måter lyd påvirker oss

Treasure mener at man kan dele opp lydens påvirkningskraft i fire elementer:

Fysiologisk: Høy ringelyd får kroppen til å skille ut kortisol, bedre kjent som stresshormonet. Lydeffekter påvirker pusten, hjerterytmen og hjernebølgene. Lyden av sjø og bølger virker stressdempende fordi det ligner på lyden av et menneske som puster, og fordi vi også assosierer lyden med å være på ferie.

Psykisk: Trist og glad musikk påvirker våre følelser, men det gjør også naturlige lyder som fuglesang. Fuglesang får oss til å føle oss trygge fordi vi gjennom hundrevis av år har oppdaget at når fuglene synger, er vi omringet av trygghet i verden, om de stopper, må man bli bekymret. Treasure anbefaler minst fem minutter om dagen med fuglesang på øret, men det finnes ikke noen begrensning.

Kognitivt: Riktig eller gal lyd påvirker produktiviteten din, eksempelvis når du jobber i kontorlandskap. Produktiviteten reduseres med snakk, tastatur, telefon, printere og folk som går forbi, undersøkelser viser faktisk at poduktiviteten går ned 66 prosent. Igjen anbefaler Treasure å ha på fuglesang på ørene - da stiger produktiviteten igjen.

Oppførsel: Musikk er den lyden med mest makt. Man kjenner den igjen raskt og man assosierer det med makt. Musikk gjør oss gira, men mye støy får oss sinte. Tidligere undersøkelser har vist at salg dropper 28 prosent dersom det spilles for høy musikk i butikken.

Her kan du se hele foredraget til Julian Treasure:

OVERDØVING: I følge professor emeritus på NTNU, Asbjørn Krokstad, virker også musikk som overdøving, maskering, av lyd som kan representere ubehag, for eksempel tinnitus, øresus, eller trafikkstøy.

OVERDØVING: I følge professor emeritus på NTNU, Asbjørn Krokstad, virker også musikk som overdøving, maskering, av lyd som kan representere ubehag, for eksempel tinnitus, øresus, eller trafikkstøy. © Privat.

MYE STILLHET IKKE BRA: Hanne Herrman, daglig leder ved Norsk forening mot støy, mener at total stillhet, som man kun oppnår i et lydtett rom, gjør oss litt redd, fordi man ikke engang hører sin egen stemme.

MYE STILLHET IKKE BRA: Hanne Herrman, daglig leder ved Norsk forening mot støy, mener at total stillhet, som man kun oppnår i et lydtett rom, gjør oss litt redd, fordi man ikke engang hører sin egen stemme. © Privat.

LYDER SOM SKAPER STRESS: Tron Vedul Tronstad, lydforsker ved forskningskonsernet SINTEF, avdeling Akustikk, forteller at lyder som du ikke tenker over, for eksempel veitrafikkstøy og ventilasjonsanlegg, kan føre til økte stressreaksjoner i kroppen, uten at du er klar over det.

LYDER SOM SKAPER STRESS: Tron Vedul Tronstad, lydforsker ved forskningskonsernet SINTEF, avdeling Akustikk, forteller at lyder som du ikke tenker over, for eksempel veitrafikkstøy og ventilasjonsanlegg, kan føre til økte stressreaksjoner i kroppen, uten at du er klar over det. © SINTEF

- Gir en avslappende reaksjon

Professor emeritus på NTNU, Asbjørn Krokstad, forteller at om vi hører en lyd som kan representere fare, pumpes adrenalin ut i blodet, og hjertet slår raskere.

Dette er viktige forberedelser til å forsvare oss eller flykte.

- Men gjenkjennes lyden som vennligsinnet, som for eksempel fuglekvitter og nesten all musikk, så er det ingen eller bare ytterlig avslappende reaksjon, sier Krokstad til Kvinneguiden.

I følge professoren virker også musikk som overdøving, maskering, av lyd som kan representere ubehag, for eksempel tinnitus, øresus, eller trafikkstøy.

- Denne bruken kalles gjerne «Akustisk parfyme». Og musikk er, eller i hvert fall var, menneskeskapt og styrker våre sosiale behov, følelsen av å «høre sammen», å ha noen rundt seg, sier Krokstad videre.

Hanne Herrman, daglig leder ved Norsk forening mot støy, mener at lyd er liv;

- Man hører lyd hver dag. Kroppen har sine egne lyder; de er mer lavmælte enn de menneskeskapte, og kan være vanskeligere å legge merke til i et samfunn som generelt er støyende. Sikkert er at vi alltid hører noe, men kilden og volumet er helt avgjrøende. Når det er stille rundt oss, suser det inne i oss, eller i ørene for eksempel, sier Herrman til Kvinneguiden.

Hun mener at total stillhet, som man kun oppnår i et lydtett rom, derimot gjør oss litt redd, rett og slett fordi der hører du ikke engang din egen stemme.

- Støy derimot er usunt. Definisjonen av støy er ikke én bestemt lyd, men at lyden er uønsket. Du kan ikke skru den av eller ned, du er nødt til å høre på den. Om natten for eksempel når du gjerne vil sove, må du høre på biltrafikken som suser, dundrer og larmer forbi, sier hun.

- Risiko for hjerte-karsykdommer øker

Tron Vedul Tronstad, lydforsker ved forskningskonsernet SINTEF, avdeling Akustikk, har ikke noen spesielle innvendinger mot det Treasure sier i sitt foredrag, selv om han mener at det garantert finnes andre studier som viser det motsatte, for eksempel i forbindelse med produktivitet i åpne kontorlandskap.

- Lyder som gir positive følelser har nok muligens en positiv påvirkning på helsa. Musikk du liker, og andre lyder som gir deg "godfølelse", frigir nok stoffer som er gunstige for kroppen. Man vet i alle fall at det motsatte er tilfelle: Lyd som får deg irritert eller stresset vil føre til stressreaksjoner i kroppen. Dette vet man øker risikoen for flere sykdommer, for eksempel hjerte-kar-sykdommer, sier Vedul Tronstad til Kvinneguiden.

Han opplyser også om at lyder som du ikke tenker over, for eksempel veitrafikkstøy og ventilasjonsanlegg, kan føre til økte stressreaksjoner i kroppen, uten at du er klar over det.

- Det er blant annet vist at personer som bor i områder med høy veitrafikkstøy har større risiko for hjerte-kar-sykdommer, sier han videre.

Hørselsendring gjennom livet

Tron Vedul Tronstad, lydforsker ved SINTEF:

- Den "normale" endringen av hørselen er standardisert i en internasjonal standard. I denne presentasjonen som Tron Vedul Tronstad, lydforsker ved SINTEF, tidligere holdt, vises det hvordan forventet hørsel er for en 40-, 50-, 60-, og 70-åring.

Linja viser gjennomsnittet (50 %-percentilen). Her ser man at man "mister" man høye frekvensene jo eldre man blir.

- Man bruker ofte å si at eldre personer tror det var flere gresshopper i "gamle dager" siden de ikke kan høre de lengre, sier forskeren.

Vedul Tronstad gjorde et lytteeksperiment i vår, der testpersonene skulle lytte til musikk. Flere av testpersonene over 50-60 år hadde problem med å høre forskjell på CD-kvalitet og en gammel MP3-koding (56 kbit/s). Denne MP3-kodingen gjør blant annet at frekvenser over 8000 Hz blir filtrert bort.

- Litt flåsete kan man derfor si at man ikke trenger å kjøpe dyr musikk med "tapsfri" koding (CD eller HiFi-variantene til Spotify eller Wimp), når man begynner å nå 50-årsalderen. Dette varierer selvsagt fra person til person, men mange vil ha store problem med å høre forskjell, sier han.

Hanne Herrman, daglig leder ved Norsk forening mot støy:

- De to sansene som svekkes betydelig på grunn av alder, er hørsel og syn. Synet svekkes spesielt på grunn av endringer i øyets strukturer, og hørselstapet forårsakes både av lokale endringer i ørets oppbygning, og på grunn av endringer i ørets strukturer. Hørselen reduseres fra og med 55 års alder, sier hun og fortsetter:

- Andre årsaker til hørseltap er individuelle, og kan medføre tidlige hørseltap/-svekkelse. Blant dagens unge har mange en hørselstatus på linje med 60-åringer. det skyldes at musikk spilles altfor høyt altfor lenge.

Lytt til klassisk musikk

Foretrekker du å sitte med musikk på hodetelefoner på jobb, skal du vite at noe musikk er bedre for kroppen å høre på enn annen musikk.

- Det snakkes ofte om at musikk kan øke våkenhetsgraden. Nå er motsatte effekt mulig, at man blir mer søvnig. Jeg mener at man i minst mulig grad skal utsette vår storartede sans for å høre uten å lytte, sier Krokstad til Kvinneguiden.

Han forteller videre at klassisk musikk skaper små problemer fordi høye nivåer veksler med svakere partier.

- Melodiøs musikk har den generelle fordel at tonehøyden stadig veksler, og ettersom det hører ett sett nevroner, og hårceller, til hver tonehøyde, blir det stadig nye celler som arbeider mens de andre får hvilt seg til ny innsats, sier professoren.

Dette er Vedul Tronstad enig i;

- Klassisk musikk har mer spredning i frekvens-komponentene enn mye annet av musikk som lages i dag. Denne spredningen av frekvensene gjør at forskjellige deler av det indre øret - basilarmembranen blir "eksitert" - satt i svingninger hele tiden, noe som fordeler "dosen" man utsettes for, sier han og fortsetter;

- Det kan også hende at disse korte pausene er med på å redusere eventuell skade siden hårcellene - de som gjør om vibrasjonene til nervesignaler, inne i det indre øret får litt restitusjon. Klassisk musikk har også sjelden veldig høye lydnivå, noe som selvsagt er positivt i forhold til skadepotensial, sier lydforskeren.

Musikken som skader

Krokstad forteller at det kan forskes mye på problemet: Hvilken musikk er mest beroligende?

Han tror at det kan finnes noen forklarende elementer;

- Musikken bør kanskje ikke være for «innholdsrik». Toner og rytme kjennetegnes av stadig gjentagelser. Vi blir forsikret om hva vi hørte før vi går videre, sier professoren.

I motsatt ende av "musikkskalaen" har man heavy-metal.

- Hvis man ser på frekvensinnholdet til heavy-metal vil det nesten se ut som "hvit støy". Hvit støy inneholder alle frekvenskomponentene og vil kunne sette hele basilarmembranen i bevegelse, hele tiden. Dette kan muligens føre til at flere av hårcellene får mindre hvile og at skadepotensialet er større. Slik musikk spilles også ofte høyere enn annen musikk, noe som jo selvsagt er verre for øret. Annen musikk vil stort sett havne mellom disse ytterpunktene, forteller Vedul Tronstad videre.

Krokstad kan samtidig opplyse om at forskning viser at bruk av hodetelefoner er verre for hørselen enn opphold på et diskotek.

- Det kan skyldes at hodetelefoner, selv med liten elektrisk effekt, kan gi ekstremt høye lydnivåer i øregangen, og den lille harddisken i en MP3 kan jo sørge for musikk uten pauser døgnet rundt, sier han.

Herrman mener at noe musikk gjør oss aggressive, annen musikk gjør oss rolige, atter andre gjør oss kjøpelystne.

- Musikk påvirker oss, volumet av den likeså. For høyt volum over lengre tid gjør oss mer aggressive, for eksempel. Noe musikk oppfattes som åndeligere enn annen; Bachs orgelmusikk versus House eller Techno, eller gammelpop, eller Black Metal, sier Herrman.

Skadelig selv med lavere lyd

For selv om flere lyder kan virke terapeutisk på kroppen, er det likevel ikke bra om lydene blir for høye. Da sier det seg selv at den aller beste måten man kan beskytte hørselen sin på er å unngå for høye lydnivå.

Vedul Tronstad mener at øret har en fantastisk evne til å høre både stille lyder og høye lyder, men blir det for høyt har man ikke "ørelokk" - slik sånn som øynene har, som kan stenge lyden ute.

- Dette betyr at man må selv sørge for å legge "lokk" over ørene når man er eksponert for høye lyder. Hvis man er utsatt for høy lyd er det også veldig viktig å ta pauser fra lyden. Det er dette som kan være et problem for MP3-generasjonen som går med musikk på ørene hele dagen.

- Selv om de kanskje ikke har lydnivået ekstremt høyt, har de musikken på nesten hele tiden. Dette gjør at øret aldri får hvile og at man står i fare for å få en hørselsskade, selv om lyden ikke er veldig høy, forklarer hørselseksperten.

STØY PÅ ARBEIDSPLASSEN: - Gjennomsnittlig støybelastning på arbeidsplass skal ligge under 80 desibel. Fra rundt 80 desibel og oppover øker risikoen for hørselskade, sier Farooq Maqsood, klinikksjef og Øre Nese hals-spesialist ved Romerike Spesialistklinikk.

STØY PÅ ARBEIDSPLASSEN: - Gjennomsnittlig støybelastning på arbeidsplass skal ligge under 80 desibel. Fra rundt 80 desibel og oppover øker risikoen for hørselskade, sier Farooq Maqsood, klinikksjef og Øre Nese hals-spesialist ved Romerike Spesialistklinikk. © Romerike Spesialistklinikk.

Ikke høyere lyd på jobb enn 80 desibel

Farooq Maqsood, klinikksjef og Øre,- Nese,- hals-spesialist ved Romerike Spesialistklinikk, forteller at normal hørsel er høreterskel på 20 desibel eller bedre.

- Ved høreterskel på rund 60-70 desibel hører man ikke normal tale og ved terskel over 90-100 desibel kan man ikke høre rop. Aldersbetinget hørselsnedsettelse er normalt forekommende fenomen og rammer cirka halvparten over 85 år og en tredjedel over 60 år. Det er da diskant-området som rammes, sier Maqsood til Kvinneguiden.

Han opplyser om at faktorer som kan ha betydning for hørselstap er alder, eksponering for høye lyder, arv, røyking, medisiner og sykdommer som rammer mellom- og indre øret.

- Når det gjelder støyskade, kan det forekomme enten grunnet langvarig eksponering for støy eller som resultat av kortvarig, svært høye lyder. Hørselsnedsettelsen som vedvarer mer enn 48 timer ansees som irreversibel.

- Det er ulike retningslinjer for høyeste tillatte desibel-grense på arbeidsplasser basert på arbeidsforholdene. Gjennomsnittlig støybelastning på arbeidsplass skal ligge under 80 desibel. Fra rundt 80 desibel og oppover øker risikoen for hørselskade. Smertegrensen ligger på cirka 120 desibel, sier Maqsood videre.

Beskytt hørselen din

Maqsood mener at for å kunne beskytte hørselen på best mulig måte, må man ha et bevisst forhold den.

- Mobiltelefoner og ulike MP3-spillere har mulighet for å sette en øvre grense for lydnivå - noe som bør benyttes, sier han.

Herrman anbefaler å beskytte hørselen for vedvarende høy lyd, for eksempel fra drill, impulslyd som skyting, og smell på nyttårsaften.

- Ikke spill musikk for høyt, bruk hørselvern også på utendørskonserter, sier hun.

Krokstad forteller at det er store individuelle forskjeller; noen har ekstrem robust hørsel, andre tåler lite.

Og her er det snakk om gener, sier Krokstad mens han opplyser videre:

- Som rimelig sikkert antar vi at:

  • Diskantlyd er farligere enn basslyd, det ser ut som bassen verner øret mot skadelig diskantlyd.
  • Øret må ha hvile etter sterk støybelastning, få komme seg helt - hørselen får vanligvis et midlertidig hørseltap etter sterk lyd.
  • Det er en fordel at øret vet at nå kommer det sterk lyd. Vi har noen innebygde vernetiltak også.

Les også:

Dette kan gi deg hørelsskade i ung alder

For lite lyd i hverdagen kan gjøre deg syk

- Sykemelding gjør alt verre

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!