Søvnforsker og professor i psykologi Ståle Pallesen forklarer til Kvinneguiden at det er flere risikofaktorer knyttet til det å gå i søvne (somnambulisme).

- Arv/genetikk har en del å si. Dersom en av foreldrene gikk i søvne, så er det ti ganger mer sannsynlig at barnet gjør det samme, sammenliknet med de tilfeller hvor ingen av foreldrene gikk i søvne.

- Alder har mye så si, de med mye dyp søvn har større risiko. Barn har mye dyp søvn, derfor er hyppigheten av søvngjengeri høy hos barn.

Vokser av seg søvngjengeri

Videre forklarer Pallesen at mengden dyp søvn reduseres mye gjennom puberteten, så derfor vokser de fleste søvngjengeri av seg i tenårene.

- En del studier peker også på at noen har en mer ustabil dyp søvn enn andre og at disse derfor har en forhøyet risiko for søvngjengeri.

Søvnforskeren anslår at cirka 20-30 prosent av oss har gått i søvne en eller flere ganger i livet.

Også leder Bjørn Bjorvatn av Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer er av samme oppfatning.

- I våre studier rapporterte 22 prosent at de har gått i søvne minst en gang i løpet av livet.

Hva er symptomene på søvngjengeri?

- Symptomene er at personen står opp av sengen i søvne. Dette inntreffer under dyp søvn. Siden dyp søvn normalt kommer tidlig på natten vil de fleste søvngjengeriepisoder oppstå cirka 30-90 minutter etter innsovning, sier Pallesen

Søvnforskeren supplerer med at personen som går i søvne har øyene åpne, men gir dårlig eller ingen blikkontakt. De svarer ikke ordentlig på spørsmål, og er normalt mer motorisk klossete enn ellers. de ufører gjerne meningsløs rutineatferd, som for eksempel å åpne og lukke dører gjentatte ganger eller å tisse i en krok i stuen i stedet for på toalettet.

- Personen kan våkne, men som regel gradvis. Er ofte forvirret ved oppvåking og forstår ikke helt hvordan han/hun er kommet i den situasjonen. Om morgenen husker vedkommende som regel intet av hendelsen , eventuelt huskes bare noen enkle fragmenter.

Bare halvparten av hjernen sover

- Det kalles en dissosiasjon, sier Bjorvatn.

- Du kan si at deler av hjernen sover, mens andre deler av hjernen kan reagere. De som går i søvne klarer å åpne dører og orientere seg i rommet, det tyder på at de «ser» på et vis selv om man ikke er våken. Det finnes flere personer som har kjørt bil i søvne, har Bjorvatn tidligere uttalt til Klikk.no.

Forebygg søvngjengeri

For å minimere risikoen for søvngjengeri er det en rekke faktorer du bør unngå.

- Opparbeidet søvnunderskudd, stress, for noen alkohol, sove på nye steder, feber, full blære, bli delvis vekket fra dyp søvn kan trigge anfall, påpeker Pallesen.

- Det vil si at du bør sørge for nok søvn hver natt, redusere/behandle stress og kutte ut alkohol.

gå i søvne

RISIKOFAKTORER: For å minimere risikoen for søvngjengeri er det en rekke faktorer du bør unngå. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Jenny Mina Rødahl

Dette er déjà-vu

Har du noen gang opplevd akkurat det samme to ganger?

Behandling for søvngjengeri

Barn som vekkes (sånn at de gir kontakt) cirka 15 minutter før de pleier å gå i søvne, kan ifølge søvnforskeren få anfallene redusert på grunn av dette.

- Noen behandles også med hypnose/stressmestring. Ellers har søvngjengeri blitt behandlet med medikamenter, særlig Rivotril og Paroxetin.

- Det er viktig å understreke at for barn er søvngjengeri vanlig. Derfor behandles barn (og voksne) kun i de tilfeller symptomene er veldig hyppige og plagsomme.

Samtid understreker Pallesen at det ellers er viktig å sikre miljøet slik at personen ikke skader seg under søvngjengeri (bolte fast vinduer i høyblokker, fjerne spisse gjenstander eller lignende).

Bjorvatn forklarer til Kvinneguiden at de som oftest ikke gir noen spesifikk behandling for søvngjengeri bortsett fra å anbefale god søvnhygiene.

- Søvngjengeri kan forverres ved søvnunderskudd, feber, mye stress, og lignende.

- Ved ekstreme plager, hvis vedkommende for eksempel skader seg selv eller andre i forbindelse med søvngjengeri, kan det bli aktuelt med medikamentell behandling.

Farlig å vekke en som går i søvne?

- Det er ikke direkte farlig å vekke en person som går i søvne, men det er vanskelig fordi personen er i dyp søvn, forklarer søvnforskeren.

- Noen kan dessuten bli aggressive og voldsomme dersom de blir forsøkt vekket.

Pallesen understreker at det beste er forsiktig å rettlede personene tilbake til sengen igjen.

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!