HELE BILDET: Her ser vi tydelig at hun virkelig henger i taket, og ikke ligger på gulvet. © Privat

Aina Veronica Jakobsen (26) er ei helt vanlig norsk jente. Jobber i staten, er blond, slank og i god form. Om du så henne på gata ville du tenkt at hun er skiskytter eller profesjonell ballerina, eller noe i den duren.

- Mange tror jeg løfter vekter. Men jeg løfter bare min egen vekt, jeg, smiler hun.

Danser for seg selv

Det hele startet da Aina Veronica var 21 år og hadde en kjæreste som bodde i ungkarskollektiv på Majorstua i Oslo.

Gutta skulle innrede kåken som den perfekte partyhulen. Det innebar en egen bardisk, diskolys og en strippestang på et podie.

- Jeg bestemte meg for å lære meg å bruke stanga. Mest fordi jeg ville at kjæresten skulle se på meg, og ingen andre. Jeg kjente at dette var langt utenfor min egen komfortsone. Jeg søkte litt rundt på internett, og det var slik jeg oppdaget kurs i poledance, forteller Aina Veronica.

I dagene etter den første prøvetimen var hun mer støl enn hun noen gang hadde vært tidligere, til tross for at hun var i ok form.

- Det var slik jeg oppdaget fordelene ved poledance som trening. Jeg ble helt hekta og har holdt på siden. Det startet med noe jeg ville prøve ut for kjæresten sin skyld. Men vet du hva? Det endte opp med å bli min greie og polestudio ble mitt lille fristed.

De fleste hadde en idé om at kjæresten til Aina var heldig som hadde en poledancer-kjæreste, men virkeligheten var annerledes.

- Jeg brukte aldri stanga for hans skyld, jeg brukte den som trening for meg selv. Like uinteressant som å ta hang-ups i døra.

Hun hadde blitt banket sønder og sammen og blitt slått til blods av sin samboer fordi hun hadde møtt meg

KROPPSKUNST: Mye av poledancingen dreier seg om å skape linjer, slik som i annen dans. At begrepet ""strippestang"" er så kjent, gjør det lett å koble poledancing med stripping. De høye hælene og minimale antrekket bidrar til forvirringen. © Privat

Jo, det er en sport

Som journalisten i Shape Up erfarte, er dette i aller høyeste grad en form for sport. Aina Veronica sier det kan sammenlignes med turn, bare at det er en vertikal stang i stedet for en horisontal.

I utlandet konkurreres det i poledancing, som er en konkurransegren der man blir vurdert utifra teknikk, kreativitet, styrke, koordinasjon, motorikk, fleksibilitet og helhetlig.

- Dette som alt annet er veldig fysisk krevende. Det er anerkjent som en idrettsgren internasjonalt med verdensmesterskap, det finnes europamesterskap, og det finnes både nordeuropeiske og skandinaviske mesterskap. Norge har utøvere som allerede har prestert godt i de fleste av disse.

- Hvilke deler av kroppen trener du ved poledancing?

- Rett og slett hele kroppen. Etter trening eller opptredener er praktisk talt hele kroppen støl i flere dager. Stanga kan benyttes som ren styrketrening, og det finnes ulike øvelser som fokuserer på ulike muskelgrupper. Det beste av alt syns jeg er at musklene kommer til syne uten at jeg føler at jeg har gjort noen spesiell anstrengelse.

- Mange tror at jeg løfter vekter. Men å løfte min egen kroppsvekt, enten det er med armer, med ben, med albuen, med bakside kne, så er det mer enn nok effektivt. jeg føler meg mer naturlig muskelsatt. Ryggen, bekkenet, bena, magen, armene, alt egentlig.

Norge har ennå ikke et eget poledancingforbund. Men hun tror det er rett rundt hjørnet.

- Internasjonalt er det flere forbund, både landdpesifikke og europeiske, og internasjonale over det igjen. I Norge har vi et flott og samlet nettverk, selv uten et forbund, det er bare mindre formelt. Men et eget forbund er vel på vei rett rundt hjørnet.

MANNESPORT: Mallakhamb var tradisjonelt en herreidrett og kvinner fikk ikke lov til å konkurrere med stang på denne måten. I dag er begge kjønn utøvere. © Wikipedia.no

FORSKJELL PÅ STRIPP OG POLE: Det kan være vanskelig å skille mellom striptease og poledance. Spesielt når utøverne går i samme type klær. Aina Veronica sier hun kler seg ""utfordrende"" for å vise sin kvinnelighet, ikke for å forføre menn. © Privat

Femininitet, ikke seksualitet

- En poledanser må ikke ha på seg mye klær, for da sklir man bare og får ikke grep om stanga. Men hvis du ønsker å sette fokus på at dette er et kunstutrykk, akrobatikk mer en erotikk, hvorfor de små antrekkene, sminken og høye hæler?

- På show kan jeg bruke både hotpants, boxer og bikini, og jeg kan bruke sportsBH. Det varierer litt. Det er som med poledance som med andre dansegrener; treningstøy i studio og et flottere antrekk på scenen.

- Og som ellers, bukser ti hverdags og kjoler til fest. Bare i en litt mindre skala siden man trenger huden for å få grep. Har også hatt oppvisninger uten sminke. Den rosa bikinien på bildet har jeg sydd selv og bruker den både til oppdrag som på stranda. Både pent og praktisk. Brukte den blant annet til oppdrag for Rosa sløyfe-aksjonen.

- Høye hæler syns jeg er flott og feminint, og det gir en illujson av forlengede ben. Dette er også noe som brukes overalt ellers også.

- At noen av bildene kan oppfattes som seksuelle, så oppfattes de for meg som kvinnelige og feminine. Det går ut på mitt eget behov for å føle meg komfortabel i min egen kropp og for å selv kunne tillate meg og føle meg veldig flott og kvinnelig. Dette er et personlig behov jeg ivaretar siden jeg jobber i et mannsdominert yrke.

- Jeg har vært litt guttejente da jeg var yngre og har lagt til meg maskuline trekk. Da føles det ekstra godt når jeg kan ta på meg sminke, gå med høye hæler og vrikke litt på hoftene og være skikkelig jålete dame. Dette har bidratt positivt til å øke min egen selvsikkerhet, sier Aina Veronica.

Opprinnelig "mannesport"

Poledancing har i følge Wikipedia sitt utspring i India, der sporten Mallakhamb innebærer gymnastiske øvelser gjort av menn på trestenger. Ordet "malla" betyr "gymnast" og "khamb" betyr stang. Det konkurreres stadig i mallakhamb, som har vært en organisert sport i 25 år - selv om de første nedtegnelsene dateres til 1100-tallet.

"Chinese pole" oppsto også i India, og var i likehet med mallakhamb en mannsdominert sport. Her brukte man to stenger og kunne vise triks som trosset tyngdekraften, ved å hoppe mellom de to stengene.

Det var ikke før på 1980-tallet stangen fant veien inn i strippeklubbene. Da hadde den allerede vært fast inventar på sirkus i 60 år. Skillet mellom poledancing og stripping er likevel vanskelig å viske ut.

- Poledance begynner heldigvis å bli mer annerkjent blant hvermansen i gata, men ofte når jeg skal opptre for bedrifter kan mange tro at jeg er en innleid stripper. Uten at det nødvendigvis ligger noe negativt ladet bak. I de situasjonene kommer jeg på en måte inn døra som stripper, og etterlater meg måpende fjes som "aldri har sett makan". Jeg går altså ut igjen som en anerkjent artist og poledancer.

Nedlatende, selvutslettende, anti-feinistisk?

Enkelte har sagt til Aina Veronica at de synes dette er nedlatende for kvinner og at poledancere blir fornedret og objektivisert.

- Dette er særlig et tema innenfor feministbevegelsen hvor poledance blir sammenlignet med både porno og stripping når det i virkeligheten er tre helt ulike ting. Derfor ble jeg i jobbsammenheng ble rådet til å "holde kjeft" fordi kollegaene kunne missforstå. Jeg har gjort det stikk motsatte og satset på åpenhet. På denne måten har jeg oppnådd bedre forståelse og respekt, og har fjernet ideen de kanskje hadde om at jeg var stripper.

Hun kan også få komplimenter fra det motsatte kjønn, som ender med en forståelse av at han gjerne kunne tenkt seg et privat show.

- Da føler jeg at de har misforstått veldig. For mitt mål er å appellere til kvinner og til meg selv, få dem til bli komfortable med seg selv og åpne overfor andre, ikke å være panserpryd for en mann.

I forbindelse med jobbintervjuer kan hun risikere at poledance er en årsak til at hun ikke blir valgt.

- Grunnen er at arbeidsgivere er redde for sitt omdømme som følge av den uvitenheten som rår. Ingen har noe i mot poledance, men problemet er folks uvitenhet og assosiasjoner til dette. Du blir satt i bås med strippere og glamourmodeller på forsiden av Vi Menn selv om dette ikke har noe med saken å gjøre. Hadde jeg fortalt at jeg drev med luftakrobatikk, som jo er det jeg egentlig gjør, hadde det vært helt annerledes.

Vi kan ikke klandres for fordommene våre, sier hun. Fordi vi er matet med strippestenger på nattklubber, enten på film/TV eller i virkeligheten, og det er det eneste stedet vi ser slike i bruk, kommer assosiasjonen naturlig. Det blir som å tro coverlåta er den "ekte" versjonen av en sang - bare fordi du hørte den før du hørte originalen.

- Derfor tenker ikke over at denne stanga er et verktøy som benyttes til trening, til idrett, dans og scenekunst. Det er like naturlig som å assosiere en felleskjøpet-dress med en bonde og et fjøs. Man forventer at denne bonden med den grønne kjeledressen befinner seg i fjøset, fordi det er det vi er vant med. Mange ville ha begynt å lure og stirre om man hadde observert en slik en på nattklubb, eller på børsen for den saks skyld i denne kjeledressen, fordi vi ikke forbinder den med disse tingene.

Åpenheten og forståelsen for fordommer til tross, er hun flere ganger blitt utsatt for såkale uanstendige forslag og har opplevd at menn kan forvente noe mer av henne enn et sportsshow eller luftakrobatikk.

SPREK: Enhver stang kan brukes til å vise imponerende kroppskontroll og -styrke. Her fra en photoshoot på t-banen. © Privat/Thomas Sandfield

Fakta om poledance

* Poledance oppsto i USA på 1920-tallet. Etter hvert ble det vanlig i Burlesqueklubber, og deretter populært i forbindelse

med stripping.

* Poledance er en krysning mellom dans og gymnastikk. Øvelsene gjøres til musikk.

* Sporten blir ofte assosiert med stripping og lapdance, men begynner nå å bli en mer anerkjent form for trening.

* Utøveren bruker egen kroppsvekt som motstand.

* Du blir sterk og stram i hele kroppen.

* Det finnes et hav av forskjellige øvelser, og du blir aldri utlært.

* Du skal helst ha på deg en så liten shorts som mulig. Ikke smør inn kroppen med bodylotion før timen, da får du dårligere

grep, og stangen blir glatt. Ofte bruker man en klut og desinfiserende middel på stangen for best mulig grep.

Kilde: ShapeUp nr 7-12

Mørbanket på grunn av venninnen

Uanstendige forslag, venner som sletter henne fra Facebook, fordommer fra kjente og ukjente, alt dette har gått greit å takle.

Men en dag skjer noe som ikke skal skje, ei jente får lide fysisk på grunn av Aina Veronicas valg av idrett.

- Det var en barndomsvenninne jeg hadde gjenopptatt kontakten med. Hun hadde sett bilder av meg og trodde jeg strippet, og syntes det var kjempekult. Jeg forklarte henne at dette ikke var stripping. Men hun hadde en sjalu, voldelig og kontrollerende samboer som hun hadde skrytt til om "strippervenninna" si.

- En dag hadde vi vært ute sammen, ble jeg vekket klokken fire om natten av at hun ringte fra ukjent nummer på lånt telefon. Helt på gråten og fortvilet. Jeg kastet meg i bilen og møtte henne på en bensinstasjon. Hun hadde blitt banket sønder og sammen og blitt slått til blods av sin samboer fordi hun hadde møtt meg, forteller Aina Veronica.

Hun fikk jenta med til legevakta hvor hun måtte sy, og tok bilde av blåmerkene, sårene, og kloremerkene etter kvelertaket til en eventuell senere anmeldelse. Men jenta nektet å anmelde det, og nektet å si noe til sine foreldre.

- Så jeg gikk til hennes foreldre bak hennes rygg fordi jeg er glad i henne. Jeg viste dem bildene og fortalte at de måtte foreta seg noe med sin datter. Hun stolte ikke på dem. Det endte med at hun slettet meg som venn, sletter nummeret mitt med mer. Det var nok i frykt for sin samboer. Jeg har tidligere vært i et voldelig kontrollerende forhold, så jeg vet hvor vanskelig og komplisert dette kan være. Jeg vet hvordan man blir hjernevasket, og hvordan selvtilliten og selvsikkerheten blir fullstendig knekt. Og jeg kjenner til den frykten.

En dans på roser - med torner

For Aina Veronica er det verd å kjempe for dansen. Det gode oppveier det dårlige, langt på vei.

- Det er så mange utrolig gode opplevelser. For eksempel når jeg ser et bilde av et forferdelig avansert triks som jeg er langt unna å klare. Plutselig en dag har jeg fått det til. Det er stort og er en fantastisk opplevelse. Det er som å oppfylle en drøm. Det gir deg en gledesrus. Danne seg et mål, jobbe mot den, og til slutt oppnå dette målet.

Det samme gjelder som artist. Sommerfuglene hun får i magen før hun går på scenen, adrenalinkicket hun får i det øyeblikket, alle de gode tilbakemeldingene du får når hun har gjennomført. Anerkjennelsen man får etter å ha lagt ned flere års innsats for å komme til et nivå hvor man kan gi noe tilbake til publikum.

- Og alle de positive reaksjonene jeg får når jeg har klart å bryte med folks fordommer. Når det går opp for dem hva jeg virkelig driver med. Når publikum blirr redde for at jeg skal falle ned og skade meg, og jeg overrasker dem positivt med full kroppskontroll i halsbrekkende positurer. Når mine elever innser hvor tøft og tungt dette er etter sin første prøvetime, og sier at dem vil ha mer. Alt dette gjør at det er verdt det.

Møter alle med respekt

- Det er viktig at jeg møter alle med åpenhet og respekt om jeg skal forvente å få dette tilbake. Det er viktig å sette sterke og klare grenser for seg selv, for hva man aksepterer og ikke. Men på den andre siden: Alt det jeg har lært om å takle fordommer vedrørende poledance har gjort meg til en mer åpen person som har blitt mer selvsikker og sterkere enn noen gang. Det har lært meg å takle motstand, jantelov og negativitet i andre aspekter ved livet. Om noen prøver å kjøre over meg på en moped, feier jeg bare over med en traktor tilbake.

- Som jeg med egne ord formulerte det i et teaterstykke jeg var en del av i november 2012: "Dans gir meg energi til å smi en rustning av glede, lykke og masse selvtillit. Med denne rustningen er jeg klar til å gå krig. Klar til å kjempe mot hat, fordommer og intoleranse".

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!