Lekende morsom trening
Trening trenger ikke være kjedelig selv om du er voksen. Finn tilbake til leketreningen fra barndommen!
Foto: Anne Elisabeth Næss; YO! Hip hop er ikke bare for kidza. Tannlegen Nor (27), som synes det holder med fornavn i denne forbindelsen, går på voksenkurset "Cool Adults" med deltakere fra 25 år og oppover.
Linda Rivedal (41) tar sats på trampetten, kaster seg rundt i en salto og lander med et blidt «uuææ!» på beina på den store blå tjukkasen.
Hver onsdag går 41-åringen på turnkurs for voksne sammen med rundt 35 andre i alderen 20 til 60. Noen er gamle turnere, andre er nybegynnere som Linda.
- Det begynte med at ungene mine startet på turn. Jeg syntes det virket så kjekt, men jeg trodde ikke at det fantes kurs for voksne som aldri har turnet før, forteller hun.
Nå har hun drevet med turn i snart et halvt år, og forteller at det har vært det morsomste og mest motiverende treningshalvåret på mange år.
- Jeg var så lei av å trene på treningssenter. Jeg har gjort det så lenge, og jeg trengte en forandring, sier Rivedal. Ja, for hvem var det som egentlig bestemte at den dagen man bikket over i de voksnes rekker, så skulle trening først og fremst handle om å holde kroppen slank og formen oppe? For voksne flest er trening ensbetydende med endeløse tråkk over spinningsykkelen, repetitive aerobictrinn, løfting på styrkeapparater og joggeturer. Den lekende treningen og kicket ved å lære nye ferdigheter er for mange bare et svakt minne fra barndommen.
Men noe er i ferd med å skje:
- De siste to årene har vi hatt en enorm økning i interessen for voksenkursene våre, forteller hovedinstruktør Gunnar Norbeck i Oslo Turn.
Hip hop for mor
En annen "ungdommelig" treningsform som merker økt interesse fra voksne, er hip hop. På Oslo Streetdance Studio har de for eksempel opprettet en egen voksentime for folk over 25 år, "Cool Adult", for å møte behovet.
- Det er kjempemange 30-40-åringer som har lyst til å lære å danse, forteller daglig leder Kimhye Kristine Iversen.
- Folk jeg kjenner, ler av meg når jeg forteller at jeg går på hip hop, flirer Siw Hegemsnes Myhrdal (39), svett og glad, etter å ha blitt pisket rundt i raske temposkifter og en intrikat koreografi av instruktør Mark Fox fra USA.
Læreren og tobarnsmora begynte på kurset i høst, og sier hun endelig har funnet en treningsform som er morsom nok til at hun stiller opp uansett dagsform.
Hun forteller at hun føler seg ferdig med treningssentrene for godt.
- Der blir du bare en i mengden. Jeg har vært støttemedlem på sånne sentre altfor lenge, fastslår hun.
Wow-faktor
Sosialantropolog Gunn-Helen Øye, som i lang tid har fulgt nordmenns treningsvaner, forteller at hun har registrert en økende tendens til at folk begynner å ønske seg noe annet enn det treningssentrene tilbyr.
- Treningssentrene har eksistert i rundt 15 år nå, og mange har nok begynt å gå lei. Men medlemstallene deres går foreløpig ikke ned, så det kan virke som folk gjør begge deler, sier hun.
Hun mener de siste årenes store interesse for tradisjonelle norske idretter som langrenn, løping og sykling, og den rekordstore interessen for å delta i Birkebeineren og lignende renn, er en del av den samme utviklingen.
Treningssentrene har også fulgt opp med å tilby et stadig mer variert treningstilbud innenfor dans, yoga og andre mindre "senteraktige" gruppetimer.
- Men det gir nok ikke samme kred å gå på for eksempel en Elixia-yoga som en yogatime på et eget yogasenter, selv om timen kan være like god, tror Øye.
- Et poeng her er jo at vi liker å fortelle andre hva vi trener for å få litt oppmerksomhet. Når "alle" trener på Elixia eller Sats blir det ikke knyttet noe status til det lenger. Du får ikke noe "wow" av det liksom, ler Øye.
Linda Rivedal (41) tar sats på trampetten, kaster seg rundt i en salto og lander med et blidt «uuææ!» på beina på den store blå tjukkasen.
Hver onsdag går 41-åringen på turnkurs for voksne sammen med rundt 35 andre i alderen 20 til 60. Noen er gamle turnere, andre er nybegynnere som Linda.
- Det begynte med at ungene mine startet på turn. Jeg syntes det virket så kjekt, men jeg trodde ikke at det fantes kurs for voksne som aldri har turnet før, forteller hun.
Nå har hun drevet med turn i snart et halvt år, og forteller at det har vært det morsomste og mest motiverende treningshalvåret på mange år.
Les også: Gå sikkert ned i vekt
Les også: Slik trener du i kulda
Les også: Treningslei
- Jeg var så lei av å trene på treningssenter. Jeg har gjort det så lenge, og jeg trengte en forandring, sier Rivedal. Ja, for hvem var det som egentlig bestemte at den dagen man bikket over i de voksnes rekker, så skulle trening først og fremst handle om å holde kroppen slank og formen oppe? For voksne flest er trening ensbetydende med endeløse tråkk over spinningsykkelen, repetitive aerobictrinn, løfting på styrkeapparater og joggeturer. Den lekende treningen og kicket ved å lære nye ferdigheter er for mange bare et svakt minne fra barndommen.
Men noe er i ferd med å skje:
- De siste to årene har vi hatt en enorm økning i interessen for voksenkursene våre, forteller hovedinstruktør Gunnar Norbeck i Oslo Turn.
Hip hop for mor
En annen "ungdommelig" treningsform som merker økt interesse fra voksne, er hip hop. På Oslo Streetdance Studio har de for eksempel opprettet en egen voksentime for folk over 25 år, "Cool Adult", for å møte behovet.
- Det er kjempemange 30-40-åringer som har lyst til å lære å danse, forteller daglig leder Kimhye Kristine Iversen.
- Folk jeg kjenner, ler av meg når jeg forteller at jeg går på hip hop, flirer Siw Hegemsnes Myhrdal (39), svett og glad, etter å ha blitt pisket rundt i raske temposkifter og en intrikat koreografi av instruktør Mark Fox fra USA.
Læreren og tobarnsmora begynte på kurset i høst, og sier hun endelig har funnet en treningsform som er morsom nok til at hun stiller opp uansett dagsform.
Hun forteller at hun føler seg ferdig med treningssentrene for godt.
- Der blir du bare en i mengden. Jeg har vært støttemedlem på sånne sentre altfor lenge, fastslår hun.
Wow-faktor
Sosialantropolog Gunn-Helen Øye, som i lang tid har fulgt nordmenns treningsvaner, forteller at hun har registrert en økende tendens til at folk begynner å ønske seg noe annet enn det treningssentrene tilbyr.
- Treningssentrene har eksistert i rundt 15 år nå, og mange har nok begynt å gå lei. Men medlemstallene deres går foreløpig ikke ned, så det kan virke som folk gjør begge deler, sier hun.
Hun mener de siste årenes store interesse for tradisjonelle norske idretter som langrenn, løping og sykling, og den rekordstore interessen for å delta i Birkebeineren og lignende renn, er en del av den samme utviklingen.
Treningssentrene har også fulgt opp med å tilby et stadig mer variert treningstilbud innenfor dans, yoga og andre mindre "senteraktige" gruppetimer.
- Men det gir nok ikke samme kred å gå på for eksempel en Elixia-yoga som en yogatime på et eget yogasenter, selv om timen kan være like god, tror Øye.
- Et poeng her er jo at vi liker å fortelle andre hva vi trener for å få litt oppmerksomhet. Når "alle" trener på Elixia eller Sats blir det ikke knyttet noe status til det lenger. Du får ikke noe "wow" av det liksom, ler Øye.
Denne saken ble første gang publisert 21/12 2010, og sist oppdatert 30/04 2017.