Det er menneskelig å være redd, og angst er egentlig en normal overlevelsesmekanisme. Men når går angst over til å bli en fobi? Og hvordan blir man kvitt en fobi?

Les også: Når bekymringene tar overhånd

Les også: Er du en kontrollfreak?

Les også: Psykisk syk?


Vi har snakket med Tore C. Stiles, professor i klinisk psykologi ved Psykologisk institutt ved NTNU. Stiles har jobbet aktivt med psykologiske behandlingsmetoder som kognitiv terapi (hvordan måter å tenke på påvirker hva vi føler og gjør) og psykodynamisk terapi (hvordan ubevisste prosesser påvirker hva vi føler og gjør), samt forsket på ulike typer lidelser siden 1986.

Professoren har jobbet mye med såkalt eksponeringsterapi, som kort sagt betyr at man eksponeres for det man er mest redd for.

- Angst er i utgangspunktet en ubehagelig følelse ledsaget av flere ulike kroppssymptomer, forteller Stiles.

- Dette kan være hjertebank, svimmelhet, kribling i armer og bein, kvalme og lignende, eksemplifiserer han.

Når man unngår bestemte situasjoner
En angst blir en fobi først når en person knytter disse ubehagelige opplevelsene til en bestemt type situasjon og begynner å unngå disse.

Naturlig reaksjon
- En fobi er noe som alle kan risikere å utvikle. Det er en veldig naturlig reaksjon hos mennesker relatert til et ønske om å overleve. Du kan enkelt utvikle en fobi hvis du opplever ubehag i en situasjon, og blir redd for at det samme skal skje igjen, sier Stiles.

Får du for eksempel jernteppe under en tale, kan dette være grunnen til at du senere får fobi mot å holde taler. Man kan også utvikle fobier ut av noe man selv har lest eller blitt fortalt.

- Enkelte mennesker har lettere for å utvikle fobier enn andre. Det har gjerne med temperament og personlighetstreff å gjøre. I enkelte slekter er det mer vanlig enn andre, så arv og miljø spiller også inn, forteller Stiles.

Vi har tre hovedtyper fobier:

1. Agorafobi
Når du er redd for åpne plasser, forlate hjemmet, dra i butikken og folkemengder. Du er gjerne også redd for å reise alene med tog, buss eller fly. Ofte bekymrer man seg for å få de kroppslige symptomene på angstanfall, som svimmelhet og kvalme.

2. Sosial fobi
Man er redd for å dumme seg ut i sosiale settinger, veldig opptatt av hva andre tenker om en, redd for å bli misoppfattet, og redd for at de andre skal se at man er nervøs.

Du kan ha god selvtillit og allikevel ha sosial fobi. Det er nemlig situasjonsbestemt, slik at man kan føle seg svært trygg i enkelte settinger, men usikker i andre.

3. Spesifikke fobier
Når du er redd for bestemte typer ting, som for eksempel høyder, dyr, å fly, små rom og lignende. Eksamensfobi kommer også under denne.

- De spesifikke fobiene er det svært mange som har.

Uvanlige fobier
- Stormfobi er et eksempel på en mer uvanlig fobi. Det kan være så enkelt som at vedkommende har blitt overrasket av uvær på fjelltur, så vidt kom velberget hjem, og er livredd for at dette skal skje igjen. Likfobi er en annen mer uvanlig fobi, noe man kan få hvis man for eksempel jobber som helsearbeider, svarer professoren.

Å bli kvitt en fobi kan være enklere enn man i utgangspunktet tror.

- Ved behandling av spesifikke fobier og agorafobi går behandlingen ut på at man gradvis eksponerer vedkommende for det han eller hun er redd for. På den måten finner man ut at det ikke er så skummelt som man tror, forteller Stiles.

Ikke så synlig som man selv tror
Behandling av agorafobi går intensivt over flere uker, mens spesifikke fobier kan behandles i løpet av én formiddag, eller to til fire timer etter at man har blitt enige om fremgangsmåten.

- Behandling av sosial fobi er litt mer komplisert, men det er faktisk mulig å kurere fobien i løpet av seks til åtte behandlingstimer, med én time hver uke. Det er veldig viktig at man greier å overbevise pasienten om at man ikke ser like nervøs ut som vedkommende selv tror.

Stiles fortsetter:
Vi bruker ofte å filme pasienten slik at han eller hun får se seg selv i sosiale settinger hvor de er engstelige. Da får de se med egne øyne at de slettes ikke ser så nervøse ut som de selv tror, og at andre ikke legger merke til det. Det interessante er at de fleste ikke ser selve angsten, det er hvordan personen forsøker å skjule angsten man legger merke til, opplyser han.
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!