Er du lei og sliten av å føle deg dårlig, stygg og ubrukelig? Det er du som drar deg selv ned, og dette er det på tide å snu!

Varsellamper for lav selvfølelse

Annika Richardsen er veileder og agent for den svenske livsstilscoachen Mia Törnblom, og er samtidig den første sertifiserte veilederen i Mia Törnbloms metode i Norge.

Metoden handler i prinsippet om å finne og forsterke din egen selvfølelse. Törnblom har utviklet et treningsprogram for å styrke selvfølelsen, som hun kaller sjelens kondisjon.

- For det er først når vi har en god og balansert selvfølelse at vi kan kjenne trygghet i oss selv og på alvor ta ansvar for våre handlinger og relasjoner. Metoden bygger på kognitiv teori der nyutviklede verktøy, unike øvelser og mental trening gjør det mulig for deg å påvirke din fremtid i den retning som du selv vil, forteller Richardsen til Kvinneguiden.

Først og fremst skiller veilederen på begrepene selvfølelse og selvtillit.

- Selvtillit er knyttet til din egen oppfatning om hva du kan gjøre, troen på din egen evne til å prestere. Selvfølelse er knyttet til din væren, din bevissthet om din egen verdi. Ofte blander vi sammen vår verdi med våre prestasjoner, så når vi mislykkes i våre prestasjoner har vi ikke bare gjort en feil, men blitt en feil, forklarer Richardsen.

Veien til sterk selvfølelse i Törnbloms metode går via mental trening og selvanalyse. Dersom du kjenner på vonde følelser i kroppen din uten å helt skjønne hva som er galt, kan det være du sliter med lav selvfølelse. Richardsen lister opp noen varsellamper for lav selvfølelse;
  • Du ser ned på og baksnakker andre i stor grad
  • Du gjennomgår prosjekter for å bevise for andre at du kan, heller enn å gjøre det du vil
  • Du går rundt og føler deg som en bløff og tror at du snart kommer til å bli avslørt
  • Du sammenligner deg stadig vekk med andre, og du er god bare hvis ingen andre er bedre
  • Du synes selv du er stygg og tror at du ville ha vært lykkeligere om du var penere
  • Trene sjelens kondis

    Richardsen tror at mange kvinner sliter med dårlig selvfølelse gjennom hvordan vi blir bekreftet og oppdratt i starten av livet.

    - Blant annet oppfordres jenter tradisjonelt sett til omsorg, gutter mer til konkurranse og blir da mer utpreget trygge på sine prestasjoner. I kurssammenheng har vi blant annet en øvelse hvor vi bruker påstanden "menn har bedre selvfølelse enn kvinner". Det som oftest viser seg da er at menn sier selv de ikke har det, men at de er flinke til å late som om de har god selvfølelse ovenfor omverdenen. Menn kan muligens sies å ofte ha bedre selvtillit, men i grunnen er det jevnt over menneskelig å ha en ubalansert selvfølelse, sier veilederen til Kvinneguiden.

    Trøsten er at hvem som helst kan trene seg opp til bedre selvtillit og bedre selvfølelse. Richardsen sier at utgangspunktet for all endring, er at man har vilje til det.

    - Det krever vilje og øvelse for å styrke selvfølelsen- sjelens kondisjon. Det blir som å trene fysisk kondisjon, det krever mer enn en gang på treningsstudio for å få bedre kondis.

Hvor god tid trenger man på å like seg selv bedre?

- Selvfølelse er ferskvare, og man må trene for å bygge egenverd. Tiden det tar kommer an på hvordan du har det før du begynner og hvor du står. Men metoden er ikke vanskelig, da er det igjen villigheten til endring som har utslag på hvor lang tid det faktisk tar. Om man begynner å bytte ut negative tanker med positive, vil man merke snarlig endring, det blir bedre og bedre, sier Richardsen.

Før en "Jeg-er-bra-bok"!

Hvis du ønsker å endre synet på deg selv til noe mer positivt, finnes det øvelser du kan prøve deg med. Veilederen mener at det er en god start å øve deg på å bekrefte seg selv, noe som er viktig for å styrke selvfølelsen. Omgivelsene våre kan ikke gi oss den bekreftelsen vi trenger for å styrke egenverdet, det ansvaret ligger først og fremst hos oss selv!

- Mia Törnblom har utviklet en selvcoachende øvelse som er svært effektiv og bra; Jeg-er-bra-boken, en form for dagbok du skriver i noen minutter på slutten av dagen, sier Richardsen.

Boken består av tre deler:

1. BRA:

Èn øvelse er å skrive ned tre positive ting - tre gode egenskaper om deg selv til deg selv hver dag i en bok. Spør deg selv: Hva har vært bra med meg i dag? Legg fokuset på egenskaper du har vist, i stedet for prestasjoner. Forsøk å skryte ordentlig, og øv på å sette en "etikett" - en egenskap på dine gode ting. Eksempelvis: "I dag var jeg modig da jeg sa hva jeg egentlig følte". "Sa nei til Ola når jeg mente nei: modig og selvrespekterende." " Lekte med min sønn selv om jeg var trøtt: Jeg er en god mamma". Noen dager er ikke livet like enkelt, da kan eksempelvis det være bra med "Slo ikke sjefen i trynet selv om han var en dust", eller "Lot være å starte krangel med kjæresten selv om det fristet".

2. TAKK:

Skriv opp minst en ting du er takknemlig over akkurat i dag. Forsøk å være takknemlig for det du faktisk har i livet ditt. Det betyr ikke at vi sier nei til mer, men det er positivt å stoppe opp og se hva vi har som er bra. Det å øve opp takknemlighet gjør at vi velger en mer positiv innstilling til det vi har og er i livet. Eksempel: "Takk for mitt bosted. Takk for mine herlige venner. Takk for muligheten jeg fikk på jobben i dag". Igjen er det noen dager som byr på større utfordringer iforhold til det å føle seg takknemlig - da kan "Takk for at denne jævla dagen er over" være grei å ha med!

3. HJELP:

Siste rubrikk handler om å skrive ned hva du ønsker hjelp til i morgen. Mange blir ofte liggende våkne om kvelden med mange urolige tanker om morgendagen. Å sette dette ned på papiret og be om hjelp, gjør at du enklere tømmer hodet og får sove! Gjennom det identifiserer du hva du egentlig er urolig for og ber om hjelp til å kunne håndtere det. Når du har skrevet ned hva du uroer deg for, blir det tydelig hva som tynger deg, og du behøver ikke uroe deg for at du glemmer det. Det står jo i boken.
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!