Overdreven kreftfrykt blant unge
Selv om svært få unge rammes av kreft, er det i aldersgruppen 26-35 kreftfrykten er størst.
Forskere skylder på helsevesenet, som "glemmer" å informere om alderens store betydning for å utvikle kreft.
- Helsevesenets overdrevne fokus på risiko og forebygging har skapt mye unødig frykt blant folk, mener sosialmedisiner Per Fugelli.
- Utbredelsen av kreft henger rett og slett sammen med at vi lever i et velferdssamfunn med mange gamle, sier førsteamanuensis i psykologi John-Arne Skolbekken, som har publisert flere forskningsartikler om helserisiko.
Forebyggingssamfunnet
I en ny spørreundersøkelse, utført av Visendi for Avisenes Pressebyrå, kommer det fram at frykten for kreft er betydelig større enn risikoen for å få det. Frykten er spesielt stor i aldersgruppen 25-36 år. Her svarer 54 prosent av de spurte at de er redde, eller svært redde, for å få kreft.
- Verken helsevesenet, pasientforeningene eller media har vært så flinke til å opplyse om forholdet mellom kreftrisiko og økende alder. Derfor bekymrer dessverre mange seg mer enn det som er nyttig for dem, sier Skolbekken.
Per Fugelli er opptatt av unge voksnes overdrevne forventninger om perfeksjon.
- Forebyggingssamfunnet bærer i seg en usunn "nullvisjon". Unge mennesker er forført inn i en forventning om et liv med null fare, null feil, null sykdom. Man skal prestere optimalt hele tiden. Derfor blir tilstander som kan forstyrre dette glansbildet, ekstra truende. Angsten vokser mer enn kreftfaren tilsier.
Tall om kreft
I Norge er det Kreftregisteret som informerer om tall og statistikk knyttet til kreftforekomst og krefthelbredelse. Tallene som regelmessig kommer i pressemeldinger fra Kreftregisteret, er av typen "antall nye krefttilfeller i Norge 2003".
Hvert eneste krefttilfelle er en stor påkjenning for dem som rammes, og for deres pårørende. Men verken enkelttilfellene eller den samlede mengden krefttilfeller per år, gir en forståelig pekepinn om den statistiske risikoen for hver enkelt.
Tallene for kreftrisiko i ulike aldergrupper er ikke publisert av Kreftregisteret, men de finnes i en rapport som Kreftregisteret i fjor oversendte til Helsedepartementet. Her kommer det blant annet fram:
* Inntil fylte 50 år har over 94 prosent av kvinnene, og over 96 prosent av mennene, aldri hatt noen form for kreft. Av de få som rammes av kreft inntil fylte 50, vil ca 80 prosent av kvinnene og 70 prosent av mennene bli helbredet ( = ikke død av sykdommen fem år senere, som er det vanligste målet for overlevelse).
* Inntil fylte 70 år har over 77 prosent (likt for kvinner og menn) aldri hatt noen form for kreft. Av dem som rammes av kreft inntil fylte 70 år, vil ca 70 prosent av kvinnene bli helbredet, og 55 prosent av mennene.
* Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner, men inntil fylte 70 år har over 93 prosent aldri hatt det. Prostatakreft er den vanligste kreftformen hos menn, men inntil fylte 70 år har over 94 prosent aldri hatt det.
* Risikoen for kreft øker markant for hvert tiår eldre man blir. For eksempel har 66 prosent av alle kvinner inntil fylte 80 år aldri hatt kreft, mens prosentandelen som aldri har hatt kreft synker til 58 prosent hvis man ser på alle kvinner fram til fylte 90 år.
* For de yngste aldergruppene finnes det ingen beregning. Men på oppfordring regner statistiker Bjørn Møller i Kreftregisteret ut risikoen: Inntil fylte 40 er risikoen for kreft 1,9 prosent for kvinner, og 1,6 prosent for menn.
Kvinner er reddest
Frykten for kreft er større blant kvinner enn blant menn. Totalt er 53 prosent av kvinnene redde, eller svært redde, for å få kreft. Tilsvarende tall for menn er 37 prosent.
- Jeg tror dette avspeiler det sterke fokuset som har vært i media på brystkreft og livmorhalskreft. Når kreftfokuset rettes mot sårbare, følsomme områder på kroppen, gjør det et ekstra sterkt inntrykk, sier Per Fugelli. Han trekker også fram kvinners omsorgsrolle som en sannsynlig grunn til at de frykter sykdom i enda større grad enn menn.
Informasjon til besvær
Spørsmålet mange stiller seg, er om frykten for kreft i seg selv kan føre til kreftsykdom eller annen sykdom. Det finnes ikke forskning som kan svare konkret på dette vanskelig målbare spørsmålet. Men sosialmedisiner Per Fugelli bekrefter en indirekte sammenheng.
- Vi vet at immunsystemet påvirkes negativt av langvarig frykt, engstelse eller tristhet. Og når immunsystemet svekkes, blir vi mer mottakelige for alt fra kreft og hjerte/kar-sykdom til smittsomme sykdommer.
Dersom helseinformasjonen skaper mye angst, kan man altså lure på om man vinner eller taper helse, totalt sett, på å holde seg med en årvåken befolkning.
- I USA bruker helsevesenet begrepet "tilstrekkelig bekymring". Det innebærer at folk skal være såpass bekymret at de innfinner seg på massescreening, for eksempel mammografi, men ikke så bekymret at de unngår screeningen på grunn av angst. Man må "skremme" folk akkurat passe, sier psykolog John-Arne Skolbekken.
Han forteller at Norge har en strategi som ikke er helt ulik.
- Her i landet råder en pragmatisk holdning, uttalt blant annet av Kreftregisteret, om at den informasjonen som fører til at minst 80 prosent av kvinnene møter til mammografi, det er den rette informasjonen.
Helseinformasjon formidles med andre ord bevisst i forhold til målsetninger som ligger i tiden - for eksempel målsetningen om å få kvinner til å benytte seg av mammografi som forebyggende helsetiltak.
- Jeg er ikke sikker på at helseregnskapet ender i pluss, dersom informasjonen fører til mye unødig angst, sier Skolbekken.
Om undersøkelsen
* Spørreundersøkelsen om kreftfrykt ble utført i september 2005 av Visendi for Avisenes Pressebyrå.
* 1231 personer svarte på spørsmålet "Er du redd for å få kreft?"
* Svarene fordelte seg på en skala fra 1 til 6, der 1 sto for "svært redd" og 6 sto for "Overhodet ikke redd". I tillegg kunne man krysse av på "Tenker ikke på det".
* 46 prosent av de spurte var redde eller svært redde (1-3 på skalaen), mens 36 prosent var lite eller ikke redde (4-6 på skalaen), og 22 prosent svarte "Tenker ikke på det".
Kreftfrykten er størst blant kvinner: 53 prosent var redde eller svært redde, mens 29 prosent var lite eller ikke redde.
* Aldersgruppen 26-35 har mest frykt for kreft: 54 prosent er redde eller svært redde for å få kreft.
"Kreftlinjen" øker bemanningen
Kreftforeningens telefon, Kreftlinjen (800 48 210), opplever stadig økende pågang.
- Spesielt etter skremmende medieoppslag er det mange som ringer, sier Elin Haugen, rådgiver ved Kreftlinjen gjennom 18 år.
Kreftlinjen har i dag mellom 6 og 7 stillinger, og skal øke til 10 ansatte.
- Vel halvparten av telefonene til Kreftlinjen kommer fra mennesker som har fått kreft, eller som er pårørende til noen med kreft. Den andre halvparten ringer av andre grunner, sier Haugen.
Hun forteller at generell kreftangst ofte er tema på telefonen.
- I tillegg har vi til enhver tid noen gjengangere som ringer ofte. Dette er mennesker som er undersøkt og er friske, men som leser alt de kommer over om kreft og har utviklet stor angst.
Haugen forteller også at en del yngre mennesker med kreft i familien, ringer for å stille spørsmål om risikoen for å være genetisk disponert. Disse henvises videre til genetiske avdelinger som kan gjøre de nødvendige testene.
- Og så har vi mange som ringer fordi de lurer på om de bør skifte livsstil, mennesker som engster seg fordi de lurer på om de spiser for usunt og røyker for mye. En del av disse har nettopp kjent symptomer som de vil snakke om, sier Haugen.
__________________________________________________________________________
Foto: Paal Audestad/NTNU Info/Tore Hugubakken
- Helsevesenets overdrevne fokus på risiko og forebygging har skapt mye unødig frykt blant folk, mener sosialmedisiner Per Fugelli.
- Utbredelsen av kreft henger rett og slett sammen med at vi lever i et velferdssamfunn med mange gamle, sier førsteamanuensis i psykologi John-Arne Skolbekken, som har publisert flere forskningsartikler om helserisiko.
Forebyggingssamfunnet
I en ny spørreundersøkelse, utført av Visendi for Avisenes Pressebyrå, kommer det fram at frykten for kreft er betydelig større enn risikoen for å få det. Frykten er spesielt stor i aldersgruppen 25-36 år. Her svarer 54 prosent av de spurte at de er redde, eller svært redde, for å få kreft.
- Verken helsevesenet, pasientforeningene eller media har vært så flinke til å opplyse om forholdet mellom kreftrisiko og økende alder. Derfor bekymrer dessverre mange seg mer enn det som er nyttig for dem, sier Skolbekken.
Per Fugelli er opptatt av unge voksnes overdrevne forventninger om perfeksjon.
- Forebyggingssamfunnet bærer i seg en usunn "nullvisjon". Unge mennesker er forført inn i en forventning om et liv med null fare, null feil, null sykdom. Man skal prestere optimalt hele tiden. Derfor blir tilstander som kan forstyrre dette glansbildet, ekstra truende. Angsten vokser mer enn kreftfaren tilsier.
Tall om kreft
I Norge er det Kreftregisteret som informerer om tall og statistikk knyttet til kreftforekomst og krefthelbredelse. Tallene som regelmessig kommer i pressemeldinger fra Kreftregisteret, er av typen "antall nye krefttilfeller i Norge 2003".
Hvert eneste krefttilfelle er en stor påkjenning for dem som rammes, og for deres pårørende. Men verken enkelttilfellene eller den samlede mengden krefttilfeller per år, gir en forståelig pekepinn om den statistiske risikoen for hver enkelt.
Tallene for kreftrisiko i ulike aldergrupper er ikke publisert av Kreftregisteret, men de finnes i en rapport som Kreftregisteret i fjor oversendte til Helsedepartementet. Her kommer det blant annet fram:
* Inntil fylte 50 år har over 94 prosent av kvinnene, og over 96 prosent av mennene, aldri hatt noen form for kreft. Av de få som rammes av kreft inntil fylte 50, vil ca 80 prosent av kvinnene og 70 prosent av mennene bli helbredet ( = ikke død av sykdommen fem år senere, som er det vanligste målet for overlevelse).
* Inntil fylte 70 år har over 77 prosent (likt for kvinner og menn) aldri hatt noen form for kreft. Av dem som rammes av kreft inntil fylte 70 år, vil ca 70 prosent av kvinnene bli helbredet, og 55 prosent av mennene.
* Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner, men inntil fylte 70 år har over 93 prosent aldri hatt det. Prostatakreft er den vanligste kreftformen hos menn, men inntil fylte 70 år har over 94 prosent aldri hatt det.
* Risikoen for kreft øker markant for hvert tiår eldre man blir. For eksempel har 66 prosent av alle kvinner inntil fylte 80 år aldri hatt kreft, mens prosentandelen som aldri har hatt kreft synker til 58 prosent hvis man ser på alle kvinner fram til fylte 90 år.
* For de yngste aldergruppene finnes det ingen beregning. Men på oppfordring regner statistiker Bjørn Møller i Kreftregisteret ut risikoen: Inntil fylte 40 er risikoen for kreft 1,9 prosent for kvinner, og 1,6 prosent for menn.
Kvinner er reddest
Frykten for kreft er større blant kvinner enn blant menn. Totalt er 53 prosent av kvinnene redde, eller svært redde, for å få kreft. Tilsvarende tall for menn er 37 prosent.
- Jeg tror dette avspeiler det sterke fokuset som har vært i media på brystkreft og livmorhalskreft. Når kreftfokuset rettes mot sårbare, følsomme områder på kroppen, gjør det et ekstra sterkt inntrykk, sier Per Fugelli. Han trekker også fram kvinners omsorgsrolle som en sannsynlig grunn til at de frykter sykdom i enda større grad enn menn.
Informasjon til besvær
Spørsmålet mange stiller seg, er om frykten for kreft i seg selv kan føre til kreftsykdom eller annen sykdom. Det finnes ikke forskning som kan svare konkret på dette vanskelig målbare spørsmålet. Men sosialmedisiner Per Fugelli bekrefter en indirekte sammenheng.
- Vi vet at immunsystemet påvirkes negativt av langvarig frykt, engstelse eller tristhet. Og når immunsystemet svekkes, blir vi mer mottakelige for alt fra kreft og hjerte/kar-sykdom til smittsomme sykdommer.
Dersom helseinformasjonen skaper mye angst, kan man altså lure på om man vinner eller taper helse, totalt sett, på å holde seg med en årvåken befolkning.
- I USA bruker helsevesenet begrepet "tilstrekkelig bekymring". Det innebærer at folk skal være såpass bekymret at de innfinner seg på massescreening, for eksempel mammografi, men ikke så bekymret at de unngår screeningen på grunn av angst. Man må "skremme" folk akkurat passe, sier psykolog John-Arne Skolbekken.
Han forteller at Norge har en strategi som ikke er helt ulik.
- Her i landet råder en pragmatisk holdning, uttalt blant annet av Kreftregisteret, om at den informasjonen som fører til at minst 80 prosent av kvinnene møter til mammografi, det er den rette informasjonen.
Helseinformasjon formidles med andre ord bevisst i forhold til målsetninger som ligger i tiden - for eksempel målsetningen om å få kvinner til å benytte seg av mammografi som forebyggende helsetiltak.
- Jeg er ikke sikker på at helseregnskapet ender i pluss, dersom informasjonen fører til mye unødig angst, sier Skolbekken.
Om undersøkelsen
* Spørreundersøkelsen om kreftfrykt ble utført i september 2005 av Visendi for Avisenes Pressebyrå.
* 1231 personer svarte på spørsmålet "Er du redd for å få kreft?"
* Svarene fordelte seg på en skala fra 1 til 6, der 1 sto for "svært redd" og 6 sto for "Overhodet ikke redd". I tillegg kunne man krysse av på "Tenker ikke på det".
* 46 prosent av de spurte var redde eller svært redde (1-3 på skalaen), mens 36 prosent var lite eller ikke redde (4-6 på skalaen), og 22 prosent svarte "Tenker ikke på det".
Kreftfrykten er størst blant kvinner: 53 prosent var redde eller svært redde, mens 29 prosent var lite eller ikke redde.
* Aldersgruppen 26-35 har mest frykt for kreft: 54 prosent er redde eller svært redde for å få kreft.
"Kreftlinjen" øker bemanningen
Kreftforeningens telefon, Kreftlinjen (800 48 210), opplever stadig økende pågang.
- Spesielt etter skremmende medieoppslag er det mange som ringer, sier Elin Haugen, rådgiver ved Kreftlinjen gjennom 18 år.
Kreftlinjen har i dag mellom 6 og 7 stillinger, og skal øke til 10 ansatte.
- Vel halvparten av telefonene til Kreftlinjen kommer fra mennesker som har fått kreft, eller som er pårørende til noen med kreft. Den andre halvparten ringer av andre grunner, sier Haugen.
Hun forteller at generell kreftangst ofte er tema på telefonen.
- I tillegg har vi til enhver tid noen gjengangere som ringer ofte. Dette er mennesker som er undersøkt og er friske, men som leser alt de kommer over om kreft og har utviklet stor angst.
Haugen forteller også at en del yngre mennesker med kreft i familien, ringer for å stille spørsmål om risikoen for å være genetisk disponert. Disse henvises videre til genetiske avdelinger som kan gjøre de nødvendige testene.
- Og så har vi mange som ringer fordi de lurer på om de bør skifte livsstil, mennesker som engster seg fordi de lurer på om de spiser for usunt og røyker for mye. En del av disse har nettopp kjent symptomer som de vil snakke om, sier Haugen.
__________________________________________________________________________
Foto: Paal Audestad/NTNU Info/Tore Hugubakken
Denne saken ble første gang publisert 28/09 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.