EKSPERT: Overlege ved infeksjonsmedisinsk avdeling ved Ullevål, Dag Berlid. Foto: med.uio.no

Blir du også skremt av å tenke over alle bakteriene som florerer rundt oss i det daglige liv?

Etter å ha tatt i håndtaket på bussen, slått koden i bankterminalen og ført rundt på en handlevogn, er det betryggende å fiske opp antibacen fra veska for å drepe alle bakteriene du har fått på hendene.

Men er desinfeksjonsmiddelet utelukkende med på å gjøre oss friske? Ifølge overlege ved infeksjonsmedisinsk avdeling ved Ullevål sykehus, Dag Berlid, dreper antibacen flere av bakteriene vi faktisk trenger for å fungere.

- Bruken av desinfeksjonsmidler tjener stort sett kun de som produserer og selger de. Jeg synes håndsprit bør reserveres til medisinsk bruk, sier han til Kvinneguiden.

Giftstoffet triklosan

Videre forteller han at du ved overdreven bruk av håndsprit kan danne resistens mot stoffet triklosan som du kan finne i noen desinfeksjonsmidler. Dette er et giftstoff som bryter ned den naturlige bakteriefloraen i kroppen. Det kan dermed svekke immunforsvaret ditt og gjøre deg syk.

- Det er vanvittig at dette stoffet tilsettes i blant annet desinfeksjonsmiddel, tannpasta og vaskemidler, sier han og fortsetter:

- Antibac er overflødig i de fleste tilfeller, og jeg synes det bør reserveres til bruk ved epidemier eller i sykehus. Til daglig ser jeg ingen grunn til å bruke det, kanskje bortsett fra i utlandet der du ser at det er dårlige hygieniske forhold, sier Berlid.

Det er også stor forskjell i hvor effektive ulike håndspritprodukter er.

Ingen grunn til hysteri

Infeksjonslegen understreker at overdreven bruk av håndsprit kan drepe flere nødvendige bakterier, og at det ikke er noen grunn til å være hysterisk ved bruk av desinfeksjonsmiddel.

- Vi lever godt med de fleste bakterier. Vi har ti ganger så mange bakterier som kroppsceller. Hvert individ har cirka to kilo bakterier som vi ikke kan leve uten, hevder overlegen.

Han har et klart tips hvis du vil kvitte deg med farlige bakterier:

- Vask deg med såpe og vann når du har vært på toalettet, skal lage mat eller er skitten på hendene.

I VESKA: De fleste har hånddesinfeksjonsmiddel i veska. Har det egentlig noen hensikt? © Hanna Sundquist

EKSPERT: Markedssjef for Antibac AS, Ann Mari Dybdahl.

- Umulig å overdrive bruken

Ann Mari Dybdahl, markedssjef hos Antibac AS, er uenig. Hun mener at det i mange tilfeller er helt nødvendig å bruke desinfeksjonsmiddel.

- Det er ingen farer ved å desinfisere hendene ofte. Dette er en av mange myter som vi stadig hører om som media ofte fremstiller feil. Mange tror at hyppig bruk av antibac ødelegger immunforsvaret, men dette er også feil. Sykepleiere desinfiserer hendene ca 100 ganger per dag, sier hun til Kvinneguiden.

Videre forteller hun at du kan bruke håndsprit så mye du vil uten at det har noen negative effekter.

- Antibac inneholder ikke triklosan eller andre resistensskapende stoffer, men kun forskjellige hudvennlige alkoholer, og det er allment kjent at alkohol ikke gir resistens. Desinfeksjonsmidler som inneholder triklosan, bør ikke brukes, sier Dybdahl.

- Men det utvikles stadig resistens mot antibiotika, og for å redusere bruken av antibiotika er det viktig å unngå smitte og sykdom. Det gjør man enkelt med å ha en god håndhygiene gjennom hele dagen.

Ha flasken tilgjengelig

Dybdahl forteller at for en person med normal hygiene, holder det å desinfisere hendene før man spiser, etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr eller i forbindelse med omgivelser med mange smittepunkter som blant annet kjøpesenter og flyplasser.

- Husk også at man som regel spiser mye mer enn bare frokost, lunsj og middag. Det er ofte et eple i bilen, en pølse på bensinstasjonen eller en is etter jobb. Da er det enkelt å ha med en flaske antibac i veska eller noen våtservietter som også fjerner smuss.

SÅPE OG VANN: Infeksjonslege, Dag Berlid, anbefaler å vaske hendene med såpe og vann fremfor å bruke håndsprit. © Thinkstock

EKSPERT: Nina Kristine Storknes, seniorrådgiver i avdelingen for infeksjonsovervåking ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Midlertidig og permanent flora

Hun forteller videre at floraen av mikroorganismer på huden er inndelt i den permanente flora og den midlertidige flora.

Den permanente flora finnes i hudfettet og blant døde hudceller i den øvre delen av hudens hornlag. Hornlaget fungerer som et skjold der hudfettet og den permanente flora er med på å lage en fysisk, kjemisk og biologisk barriere mot sykdomsfremkallende mikroorganismer og andre skadelige stoffer.

Den midlertidige flora er de mikroorganismene som hendene blir forurenset med.

- Den permanente floraen skal ikke vaskes bort. For det første er den nærmest umulig å fjerne mekanisk, og for det andre er den permanente flora nyttig for ditt eget infeksjonsforsvar. Den midlertidige floraen er derimot lett å vaske bort, og ikke minst viktig å vaske bort.

- Ved bruk av antibac fjerner du kun den midlertidige floraen, slik at du fortsatt har din egen bakterieflora på hendene selv etter ofte og gjentatt bruk av antibac, sier Dybdahl.

Hun forstår at noen kan utvikle tvangstanker rundt håndhygiene, men at det heldigvis finnes behandling for dette.

- Vi vasker oss for lite

Nina Kristine Storknes, seniorrådgiver i avdelingen for infeksjonsovervåking ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt, mener at mange slurver med håbdhygienen.

- Det er ingen begrensninger for hvor ofte håndhygiene skal utføres, verken med håndvask eller hånddesinfeksjon. Som oftest er håndhygienen for dårlig, sier hun til Kvinneguiden.

Videre forteller hun at studier viser at selv helsearbeidere i snitt utfører håndhygiene kun i 40 prosent av de situasjonene de burde ha vasket hendene i henhold til de retningslinjene som gjelder.

- Det er kommet flere studier som viser at både foreldre og barns sykelighet reduseres når håndhygienen er god. Hendene fungerer som mellomledd for smittespredning ved at man berører urene flater og deretter tar på andre personer eller gjenstander i miljøet, sier Storknes.

SKITTEN: Er det egentlig farlig med skitne hender? © Thinkstock

Viktigere nå enn på lenge

Tina Bogetvedt, hygienesykepleier i Smittevernsenteret ved Universitetssykehuset Nord-Norge, understreker også viktigheten av å vaske hendene nøye.

- Stadig flere bakterier utvikler resistens mot antibiotika, så barndommens lære om å vaske hendene etter toalettbesøk og før måltider er viktigere nå enn på lenge, sier hun til Kvinneguiden.

Likevel anbefaler hun å være oppmerksom på at god håndvask har sin plass.

- Desinfeksjonssprit er ikke effektivt ved tilsølte hender. Da er det såpe og vann som gjelder. Bruk rikelig med tid på håndvasken, og husk alle overflater på hendene, sier Bogetvedt.

Kan gi falsk trygghet

Hygienesykepleieren stiller seg for øvrig positiv til hyppig bruk av desinfeksjonsmiddel.

- I tillegg til at håndspriten er en god nødløsning når ikke håndvask er tilgjengelig, inneholder også håndsprit glyserol. Dermed blir ikke hendene tørre og såre ved hyppig håndhygiene. Når håndvask med såpe og vann benyttes, bør du eventuelt bruke fuktighetskrem slik at hendene ikke tørker ut.

Hun advarer mot at hånddesinfeksjonsmiddelet kan gi falsk trygghet.

- Dersom du ikke bruker desinfeksjonsmiddeler til rett tid og ved riktig metode, har den ingen effekt. Bruk rikelig mengde middel og gni inn på alle overflater av hendene. Husk tommelen!

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!