Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er det cirka tre prosent av norske kvinner mellom 15 og 44 år som har en overspisingslidelse.

- Overspisingslidelse er den spiseforstyrrelsen som er minst kjent og som rammer flest. Når det gjelder denne sykdommen er det antakelig en del mørketall, men vi vet at hele 28.000 kvinner i Norge sliter med denne spiseforstyrrelsen, forteller Tone Anita Østrådt, daglig leder og ernæringsterapeut for Senter for spiseforstyrrelser.

Mat som trøst

Ernæringsterapeuten utdyper at en av årsakene til overspising er at noen bruker mat som trøst, og at det er ulike grunner til dette.

- Mat kan fungere som trøst. For noen kan det dekke et savn etter nære omsorgspersoner. Andre har bitt trøstet med mat som små barn, og for andre igjen, kan overvekten som oftes knyttes til overspisingslidelse, være en måte å gjøre seg mindre tilgjengelig for andres oppmerksomhet.

Det er ifølge Østrådt ulike årsaker til at man utvikler spiseforstyrrelser. Sterke opplevelser fra tidligere i livet kan være en av årsakene til denne lidelsen.

- Noen har vært utsatt for seksuelle overgrep og da kan overvekt være en måte å unngå oppmerksomhet fra menn på, mener hun.

Ernæringsterapeuten forteller videre at det er en del fellestrekk når det kommer til de forskjellige spiseforstyrrelsene.

- Jeg omtaler spiseforstyrrelser generelt fordi det er mange fellestrekk i bakteppet for at man utvikler dette. Det er i hovedsak måten man bruker maten på som er forskjellig.

Østrådt mener at et av fellestrekkene er lav eller svingende selvfølelse.

- Troen på egen verdi er lav eller svingende, og da kan kroppen og maten bli et prosjekt å få kontroll over og mestre. Det kan være høy mestringsfølelse i å kontrollere maten.

Mat, spagetti, slanking, overspising, ernæring, helse.

SPISEPLAN: Klinisk ernæringsfysiolog Caroline Schreiber anbefaler å lage en spiseplan slik at man lettere kan unngå å overspise. © FOTO: Crestock.

Vanlig med periodeslanking

Ved en overspisingslidelse er det ikke uvanlig at personene har perioder med slanking.

- For å kompensere for overspisingen ser vi at personer med en slik lidelse ofte driver med periodeslanking. I begynnelsen av en kur kan de føle mestring for så å føle seg mislykket fordi de ikke klarte å holde det strenge regimet.

Et annet fellestrekk for spiseforstyrrelser er at de er målrettet og fokuserte.

- Mange av personene er flinke, nærmest perfeksjonistiske. De har ofte høye krav til seg selv, sier Østrådt.

Behandlingstilbudet til overspisingslidelsen er mindre enn ved de mer kjente forstyrrelsene som bulimi og anoreksi.

- Mange mennesker kan få en bedre livskvalitet om de får hjelp til å mestre maten og følelsene på en bedre måte.

Følelser som sinne, gleder og sorg kommer gjerne om hverandre i slike perioder.

- Ved å ha fokus på maten kan man slippe å forholde seg til følelsene. I terapi eller støttesamtaler kan de få hjelp til å skille mat og følelser, sier Østrådt.

Lag en spiseplan

Klinisk ernæringsfysiolog Caroline Schreiber forteller til Kvinneguiden at denne spiseforstyrrelsen bør behandles fra flere hjelpeapparater.

- Etter min erfaring bør en slik spiseforstyrrelse behandles tverrfaglig både i psykiatri og med noe støtte fra klinisk ernæringsfysiolog, sier Schreiber.

Ernæringsfysiologen kan hjelpe personer med slike forstyrrelser med å sette opp forslag til spiseplaner gjennom å bruke en spesiell målemetode.

- Jeg bruker en tilnærming som kan vise hvor mye mat og også hvilke matvarer kroppen har behov for gjennom en hel dag, og betydningen av å ha regelmessige måltider, sier hun.

En ernæringsfysiolog kan for eksempel gi praktiske tips og lage forslag på spiseplaner basert på pasientens daglige rytme.

- Samtidig hjelper man pasienten å ivareta kroppens energi og næringsstoffbehov, forteller hun.

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!