«Den håpløse hjernen min var så vant til å ta imot dritt at den ikke lenger forstod positiv oppmerksomhet» Silje måtte bytte miljø for å få tilbake håp og livsglede.
Alt skulle egentlig handle om å stelle med den nyfødte. Men så får Lill Iren beskjeden som snur opp ned på tilværelsen
Rannveig vokser opp med foreldre som ønsker henne alt godt, men hun føler likevel at det er noe som ikke stemmer
«Jeg drømte om et overmåte romantisk frieri, slike det står skrevet om i utallige kjærlighetsromaner»
«Det er ting eg ikkje snakkar om. Ting som eg, i mitt ekstremt pratsomme og trygge ekteskap, snur ryggen til og somnar ifrå»
