stoffer i tamponger og bind
Vet du hva tampongen din inneholder?
Det gjør ikke myndighetene heller.
Nesten alle kvinner i fertil alder bruker bind og tamponger. Likevel vet vi lite om hvilke stoffer de inneholder. Women’s Voices for the Earth er en 20 år gammel ideell organisasjon i Montana i USA som er spesielt bekymret for funn av kreftfremkallende stoffer som styren, kloroform og dioksiner i bind og tamponger.
Til sammen har organisasjonen funnet 20 ulike stoffer som alle kan ha helsefarlige virkninger, i gitte mengder og situasjoner, i såkalte hygieneprodukter for kvinner.
De største aktørene på det norske markedet er Procter & Gamble (Always), SCA (Libresse) og Johnson & Johnson (O.B.). Ingen av disse vil oppgi nøyaktige ingredienser eller stoffer i produktene sine verken på Kvinneguidens henvendelse eller i dokumentasjon på nettsidene sine.
Alle forsikrer at deres produkter er trygge og ikke inneholder større mengder gift enn miljøet rundt oss generelt gjør.
Women’s Voices for the Earth, representert av Alexandra Scranton, er imidlertid ikke overbevist.
Fant farlig stoff i bind
— Da vi testet bind fra Always, fant vi styren i flere prøver. Vi testet luften rundt et Always-bind som var lukket inne i et kammer for flyktige kjemikalier. Vi gjennomførte samtidig kontrollprøver av luft i et identisk kammer uten bind. Nivåene vi fant i våre eksperimentelle prøver var signifikant høyere enn kontrollene. Faktisk rapporterte laboratoriet ikke en gang data som ikke var minst 10 ganger høyere en kontrollene. Derfor er vi sikre på at kjemikaliene vi fant, kom fra bindet og ikke bare fra bakgrunnsluften, sier Scranton.
Ania Bielecka jobber med kommunikasjon for Baby and Feminine Care Procter & Gamble Northern Europe. Det er de som lager Always og Tampax. Hun er ikke fornøyd med testen WVE har utført på deres bind.
Målte bakgrunnsluft
—Testen de har utført, var på luften rundt produktet, men det bør bemerkes at disse materialene er tilstede i bakgrunnsluft med tilsvarende mengder. Relevansen er i beste fall tvilsom, sier Bielecka til Kvinneguiden.
Hun fremholder derfor at de tolker resultatet helt ulikt.
- WVE-tolkningen anerkjenner ikke at effekten av et stoff på mennesker endres avhengig av nivået som er funnet, slik at det under en viss mengde er ufarlig og ikke utgjør noen bekymring for folks helse.
Men Scranton i WVE gir seg ikke.
— Der er vi bare uenige. Vi testet luften rundt et Always-bind som var lukket inne i et kammer for flyktige kjemikalier. Vi gjennomførte samtidig kontrollprøver av luft i et identisk kammer uten bind. Nivåene vi fant i våre eksperimentelle prøver var signifikant høyere enn kontrollene, sier hun.
Vet ikke nok
Selv om WVE er bekymret over disse målingene, innrømmer Scranton at de ikke har nok informasjon til å si sikkert at nivåene de fant, faktisk er skadelig for menneskers helse.
— Men vi har heller ingen informasjon som kan overbevise oss om at nivåene er trygge. Mangelen på data for å vurdere helseeffekter av vaginal eksponering for flyktige kjemikalier er et avgjørende problem, sier hun.
Alexandra Scranton mener at et av de største problemene er at det ikke finnes noe publisert data som har vurdert de potensielt skadelige effektene av disse kjemikaliene fra vaginal eller vulva-eksponering. Så hvor mye som skal til av ulike stoffer for at de skal være skadelige, vet vi ikke.
— For eksempel vet vi rett og slett ikke på hvilket nivå kreftfremkallende stoffer kan regnes som trygt fordi den forskningen aldri har vært gjort, eller i alle fall aldri vært publisert, sier hun.
Verdens helseorganisasjon har uttalt bekymring over påvirkningen vi alle får av dioksiner. Organisasjonen mener det bør jobbes for å redusere påvirkningen fra slike farlig stoffer - rett og slett fordi skadepotensialet er så stort.
Høyere opptak vaginalt
Det vi derimot vet er at vaginal eksponering er biologisk forskjellig fra andre typer hud-eksponering, med hensyn til opptaksnivå og fordeling av stoffer i kroppen. Noen kjemikalier, spesielt hormonkjemikalier, kan fordeles spesifikt mot livmoren når de tas vaginalt. Det er derfor prevensjon som innføres vaginalt kan fungere i mye lavere doser enn for eksempel piller, med færre systemiske bivirkninger.
Men om det samme gjelder for de stoffene som er bindene og i tampongene våre, det er det altså for lite kunnskap om. Også hos norske myndigheter.
Vil ha innholdsfortegnelse
Vi har vært i kontakt med Miljødirektoratet, Folkehelseinstituttet og Forbrukerrådet, men ingen ønsket å uttale seg. Men de bekreftet at de ikke har sikker kunnskap om stoffer i bind og tamponger.
Hanne Gustavsen, rådgiver i Framtiden i våre hender, mener at produsentenes hemmelighold gjør det vanskelig for forbrukerorganisasjoner å legge press på dem.
— Vi mener at forbrukere har rett til å vite hvilke stoffer som finnes i produktene vi bruker, og helst hadde vi sett at det var innholdsfortegnelse på alle forbrukerprodukter, sier hun.
Inntil vi selv kan vurdere hva vi vil utsette oss for ved å lese innholdsfortegnelse, er vi prisgitt at produsentene velger å bruker trygge stoffer i mens-produktene sine.
Denne saken ble første gang publisert 24/10 2017, og sist oppdatert 24/10 2017.
