Det var gamle dagers tradisjon. Helgen før julaften dro familien ut i skogen og hogget et tre i passende størrelse, og tok det med inn, der det ble pyntet etter alle kunstens regler som seg hør og bør.

Nå om dagen er det vanlig at far fyller bilen med unger og fru, før turen går til en bensinstasjon eller et hagesenter, der vi betaler alt fra et par til mange hundre kroner for et plantasjetre.

Sledetur og juletrehogst

- Veldig mange har flyttet fra landsbygda og inn til byene og har ikke lenger tilgang til en skog. Dessuten har folk mer penger og er mer kresne på hvordan treet skal se ut, sier Anne Kristin Rolstad, som sammen med familien driver Rolstad Gård, en av stadig flere gårder som tilbyr sledetur og juletrehogst i førjulstida.

Men selv om stadig flere gårder har dette tilbudet, er det på langt nær mange nok til å mette juletremarkedet.

Hva så med den skogen der du plukker bær og sopp. Kan du ikke "plukke" et juletre også?

- Juletrær omfattes ikke av allemannsretten, så du kan ikke gå i naboskogen og stjele deg et tre, advarer PhD-stipendiat i Skoghelse og MSc i Skogfag - skogskjøtsel, Siri Bjoner ved Norsk institutt for skog og landskap på Ås.

Selvplukk av julegran kan deles i to: Juletrær (altså i plantasjer) eller skogstrær (som ikke er dyrket spesielt for juletreproduksjon).

VINTERIDYLL: Flere gårder tilbyr tur ut i skogen med hest og slede for å hogge juletrær. © Foto: Torbjørn Buvarp

Spør grunneier om lov

Den som spør, får svar. Det kan godt være at du, hvis du ringer grunneier, får lov til å gå inn i skogen hans eller hennes, og hogge deg et juletre.

- Ringer du skogeier og spør vil jeg tro de fleste sier ja. Andre kan kjenne noen som er skogeier der man har carte blanche til å hente tre, tror Bjoner.

Skal du spørre grunneier, men ikke kjenner vedkommende, må du først finne kontaktinformasjon til vedkommende.

Det gjør du ved å søke opp en adresse i nærheten av skogen du vil inn i på nettsiden seeiendom.no. Når du får opp matrikkelen, kan du markere nabomatrikkelen og få informasjon om gårds- og bruksnummer på eiendommen.

Når du har nummeret, kan du ringe kommunen og få navn på vedkommende som eier tomten.

- Mange grunneiere vil sikkert gi deg lov om du spør. Men det er jo ikke så lurt å spørre en skogeier som forsøker å livnære seg på juletrær,

Men det kan også være kommune, stat eller fylke som eier skogen. Hva gjør man da?

- Reglene er de samme for kommunal og fylkeskommunal eiendom. Du må spørre om lov. Det er ikke lov å hogge juletre, eller ta ved uten å spørre om lov, sier Rolstad.

Lett å få med feil høyde hjem!

Når du så har fått kontakt med grunneier, og de sier det er greit at du henter et tre fra deres skog, kan du ta med deg øks eller sag, engangshansker og en rull med tau og gå på tur.

Aller viktigst er imidlertid tommestokken, og den må du bruke før du drar ut på juletrejakt også.

- Hvis man skal hogge selv på juletreplantasje, må man måle takhøyde hjemme! Trær ser alltid mindre ut i skogen enn de er i stua, råder Bjoner.

- Men hvis man plukker skogstrær er de fleste ganske tilgivende i forhold til å kappe av litt ekstra i topp og bunn, så der kan man ha litt mer slingringsmonn.

ETT TIL HVER: Lille Mina, mamma June og familievennen Brett fra New Zealand finner trær i alle størrelser hos skogeier Bjoner. © Foto: Siri Bjoner

Kan du halvstikk, er du redda

Når så treet er valgt og felt, må du ta det med hjem. Er du på en plantasje og får kjøre hest og slede, er saken grei.

Men er du på tur i egen eller annen manns skog, kan det være lurt ta med en god rull med tau - minst tre ganger så langt som høyden på treet.

- Legg halvstikk fra stammen og rundt det tykkeste. Kjører du bil, binder du treet på taket. Ikke bruk jekkestropper, for det er fare for at de frosne greinene knekker, sier Bjoner.

Er du på plantasje, har de slik plastnetting som du får rundt treet på hagesentre og bensinstasjoner.

Et ekstra tips fra skogbonden, er å ta med engangshansker.

- Det er mye sevje og kvae som setter seg fast på klær og spesielt hendene.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!