SAMTALE I NATTEN

– Etter mange års kamp, skal vi endelig få feire jul med vårt eneste barnebarn

«Jeg tror de var på jakt etter rusmidler», sa vår sønn Erlend etterpå til oss. De fant ingenting. Likevel ble Siri tatt fra ham. Årene uten henne har vært vonde, sier bestemor.

Pluss ikon
HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN.
HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN. Foto: Illustrasjonsbilde, Getty Images
Sist oppdatert

Jeg er fortvilet over å ha mistet store deler av oppveksten til mitt eneste barnebarn, Siri. Nå er hun åtte år. Halvparten av dem har hun bodd i fosterhjem, forteller Vera (69).

Den velstelte damen sitter med strikketøyet i fanget. To garnnøster i rosafarger ligger på bordet. Det tredje har landet ved føttene hennes.

– Blir den ikke fin? spør hun og holder opp en genser som begynner å ta form.

– Den er til Siri. Jeg håper hun fremdeles liker rosa. Det pleide å være favorittfargen hennes.

– Hva skjedde?

– Sønnen vår Roy ble alenefar. I likhet med moren til Siri slet han med rusmidler. Da de fikk vite at det var et barn på vei, meldte begge seg på rehabilitering. Siden har han vært rusfri.

– Vi er veldig stolte av ham. Det var et tungt løft. Spesielt fordi barnets mor falt tilbake til deres gamle mønster etter at Siri ble født. Hun var godhjertet nok til å gi Roy foreldreansvaret alene, før hun for alvor gikk til grunne.

Ransaking

Som alenefar ble sønnen først boende hjemme hos dem med datteren i fire år.

– Det var en fryd for oss glade besteforeldre. Lenge hadde han nok et håp om at barnets mor ville skjerpe seg og bli rusfri. Da det gikk i motsatt retning, ga han til slutt opp.

– Han trengte å komme seg vekk fra deres gamle miljø og fant en dårlig betalt jobb på et verksted på en annen kant av landet. Vi gruet oss til at de skulle flytte, men mente det var en klok beslutning.

Hvor feil det går an å ta.

Sønnen leide et hus der de flyttet, en liten bygd nordpå.

– Det var et koselig hus, men gammelt og trekkfullt. Da de kom dit, var det midt på kaldeste vinteren. Sammen kjøpte vi klær til Siri, slik at hun skulle holde seg varm – både utendørs og inne. Siden vi ikke hadde penger til å hjelpe dem så mye økonomisk, hjalp vi ham å søke kommunen om pengestøtte. Vi var alle lettet da det gikk i orden.

Vera mener det var på grunn av denne støtten, at en mann fra kommunen dukket opp hjemme hos sønnen.

– Han presenterte seg som miljøarbeider og sa at det var jobben hans å «se seg rundt». Visstnok skal det ha vært både litt rotete og skittent hjemme hos Erlend. Han hadde vel mer enn nok med å sjonglere det å være alenepappa med ny jobb, men følte seg trygg på å mestre begge deler.

– Tillitsfull lot han den fremmede se seg omkring. Miljøarbeideren åpnet til og med kjøleskapet – som tilfeldigvis var tomt.

– Hva skjedde etterpå?

– Alt det nevnte ble umiddelbart meldt inn til barnevernsledelsen.

Kort tid etter ringte det nok en gang på døren.

– Utenfor sto det to karer, en barnevernsleder og en kommunelege. Sammen gikk de på nytt gjennom rommene i huset til Erlend. De tittet både i skuffer og skap.

– «Jeg tror de var på jakt etter rusmidler», sa Erlend etterpå til oss.

De fant ingenting.

– Likevel ble Siri tatt fra ham.

Les også (+): Alle tror at mannen min er pappaen til barna mine. De får aldri vite sannheten

Kampen om Siri

Kontrollen hjemme hos ham ble starten på flere omstridte vedtak i den kommunale barnevernstjenesten.

Vera har med seg tunge mapper med papirer. Hun ønsker å vise dokumentene i saken. Brevvekslingen mellom sønnen, barnevernet og hver deres advokater.

– På hvilket grunnlag tok de barnet?

– De hevdet feilaktig at Erlend var voldelig. Derfor ble fireåringen først satt i beredskapshjem.

Det første året fikk hun bare se faren sin tre ganger.

– Han følte seg uglesett av folk i bygda. Ingen av dem kjente ham særlig godt, men sladderen om hva som hadde skjedd, gikk som ild i tørt gress.

– Hva gjorde han med tanke på alt dette?

– På nytt ble livet unødvendig tungt. Vi fryktet at han ville begynne å ruse seg igjen, men han har vært sterk gjennom hele den seige prosessen med å få henne tilbake. Som han gjentok: «Jeg kan tåle hva som helst om det gir meg datteren min tilbake».

Det skulle bli en krevende kamp.

Les også (+): Barndommen ga meg et ganske spesielt problem som voksen

Jul til fjells

Vera klasker den endelige rapporten ned på bord­platen.

– Les! Der kan du se det svart på hvitt. Rapporten avslører svært alvorlige feil hos barnevernstjenesten på stedet, og Erlend var ikke den eneste som ble rammet.

– Konklusjonen ble at vurderingene i flere saker har vært grunnløse eller mangelfulle. Det betyr at barn har blitt revet ut av sine hjem, søsken blitt splittet og foreldre stemplet – uten grunn.

Vera er sint. Hun sier at overtrampet har blitt omtalt i pressen og vil koste kommunen dyrt.

– Men hva hjelper det vel å få økonomisk erstatning om livet blir ødelagt? spør hun opprørt.

Krigersk mener hun likevel at sønnen bør gå til sivilt søksmål mot dem som anmeldte ham.

– Hvordan går det med sønnen din og barnebarnet?

For første gang under samtalen smiler hun. De grå øynene blir lysere.

– Takk som spør. Nå er det snart ett år siden de ble gjenforent, og de har etter hvert funnet rytmen. De første seks månedene slet Siri med å tilpasse seg.

– Kanskje fordi hun ikke hadde så mange levende minner om Erlend? Hun var jo så liten da barnevernet hentet henne. Hun syntes også det var trist å forlate dem hun hadde bodd hos. Det var snille folk, som for henne var blitt en familie.

Nå håper Vera å glede barnebarnet med en hvit drømmejul.

– Vi har leid en koselig hytta på fjellet og invitert sønnen vår, den nye kjæresten hans og Siri. Den lille jenta har falt mer til ro etter at faren hennes fikk seg kjæreste. Hun trives med en dame i huset.

– På fjellet har vi lovet dem alt fra kanefart til skiturer, baking av julekaker og brettspill. Nissen kommer også innom. Å være sammen med Siri i julen er en drøm som endelig skal bli oppfylt. Det skal bli en leken jul fylt av kjærlighet. Varme, gode minner å ta med seg videre i livet.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «Samtale i natten» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller

Denne saken ble første gang publisert 21/12 2022, og sist oppdatert 21/12 2022.

Les også