true crime
«Kvisemannen» drepte og voldtok i årevis uten å bli tatt. En dag dukket et brev opp i postkassen hans
Avisene kalte ham bare for Le Grêlé: «Kvisemannen». Han drepte og voldtok i en årrekke, uten at politiet var nærmere et gjennombrudd. Men i 2021 kom nyheten som sjokkerte Frankrike.
På en liten landtunge som stikker ut i Middelhavet, ligger et ferieanlegg som ble bygget på 1970-tallet. Det var hit, til La Grande-Motte like øst for byen Montpellier, François Vérove søkte da han i 2019 trakk seg tilbake etter en lang karriere i politiet i Paris, blant annet i den skarpeste beredskapsstyrken.
Han slo seg ned sammen med kona Isabelle, fikk tillitsverv i lokalsamfunnet og han var både godt likt og respektert.
Helt frem til en dag i slutten av september i fjor.
Nyheten eksploderte i franske medier: «Le Grêlé» − mannen som mer enn 30 år tidligere hadde skremt vannet av hele Frankrike, som hadde drept minst fire mennesker med kaldt blod, torturert og voldtatt enda flere − var identisk med den godslige bestefaren med den buskete barten. Han som brukte å ta barnebarna med på rusleturer i strandkanten, gjerne støttet seg til en stokk på grunn av sin dårlige rygg.
De uoppklarte forbrytelsene hadde ligget som en klam hånd over politiet i Paris i mer enn 35 år. Da drapsmannen endelig ble funnet, lot det seg ikke gjøre å stille ham for retten.
For da François Vérove skjønte at han ville bli avslørt, tok han sitt eget liv fremfor å stå til ansvar for sine handlinger.
Skjult i kjeller
– Vi kommer aldri til å få vite om alle forbrytelsene Le Grêlé begikk, sier Didier Saban, bistandsadvokat som representerer familiene til ofrene for den hensynsløse drapsmannen.
Vérove er knyttet direkte til fire drap og seks voldtekter. Advokat Saban mener at drapsmannen utvilsomt har langt flere forbrytelser på samvittigheten, og hans død gjør at mange familier aldri vil få svarene de har ventet og håpet på i flere tiår.
– Hadde han blitt pågrepet og avhørt, ville vi trolig fått vite mye mer. Nå er den muligheten borte, sa advokaten etter at dødsfallet ble kjent.
Hvor lenge Vérove drev sin grusomme virksomhet er det ingen som er helt sikre på. Den pågikk i alle fall fra 1986 til 1994.
Hans første offer var − så langt man vet − 11 år gamle Cécile Bloch. Hun var på vei til skolen da hun forsvant om morgenen den 5. mai i 1986.
Hun kom ikke så langt som ut av bygården der familien bodde, før den fremmede drapsmannen slo til. Liket av den lille jenta ble dagen etter funnet i kjelleren i leiegården av vaktmesteren Bernard Cousin. Cécile var gjemt under et gammelt teppe.
Obduksjonen viste at 11-åringen var blitt voldtatt før hun ble kvalt og stukket i hjel med flere stikk i brystet.
Tegnet
Drapet sendte sjokkbølger gjennom hele Frankrike.
Bølgene tårnet seg opp igjen hver gang nye jenter og unge kvinner ble funnet drept, som oftest etter å ha blitt voldtatt. Felles for sakene var at ingen gjerningsmann ble funnet, til tross for en voldsom politiinnsats.
Gjerningsmannen fikk tilnavnet «Kvisemannen» kort tid etter drapet på Cécile Bloch. For halvbroren til 11-åringen, Luc Richard-Bloch, fortalte til politiet at han hadde sett en mann med et kvisete eller kopparret ansikt om morgenen samme dagen som Cécile forsvant.
Mannen hadde vært inne i leiegården som ligger i 19. arrondissement (distrikt) i den nordlige delen av Paris og tok heisen med Luc Richard. Halvbroren beskrev den fremmede mannen som en «svært selvsikker» person.
– Han var høflig og korrekt, han sa noe slikt som «ha en veldig, veldig fin dag», fortalte Richard i et intervju med avisen Sud Ouest i 2015.
I samarbeid med en tegner ble det laget et portrett av den mistenkte. Tegningen av den unge mannen med de særegne merkene i ansiktet hang i flere tiår rundt omkring på alle politistasjoner i den franske hovedstaden – og mange andre steder.
Les også: Dødsfallet til høygravide Jenny (32) fremstod som en personlig tragedie. Barnefarens navn endret alt
Tegningen var offentliggjort både i aviser og på TV, men ingen meldte seg, og ingen tips viste seg å være riktige.
I ettertid vet man at François Vérove anla skjegg, muligens for å dekke over eller kamuflere merkene han hadde i ansiktet.
Håndjern og politi-ID
DNA-spor ble funnet på likene, både av Cécile Bloch og flere andre kvinner som ble drept i årene etter, men de matchet ingen prøver som befant seg i myndighetenes registre.
I 1987 tok drapsmannen livet av den 20 år gamle tyske au pairen Irmgard Müller og hennes sjef, 38-åringen Gilles Politi. Begge de to ble grovt torturert før de ble tatt av dage.
«Kvisemannen» ble også knyttet til drapet på 19 år gamle Karine Leroy som ble funnet død i utkanten av et skogsområde, mer enn en måned etter at hun forsvant – også hun underveis til skolen.
Det ble tidlig klart at mannen som begikk de bestialske handlingene kunne ha en tilknytning til politiet. I forbindelse med voldtektene mot en 26 år gammel tysk kvinne og to jenter på 14 og 11 år, skal gjerningsmannen ha identifisert seg som politimann.
Les også: (+) Mannen som drepte Christel (23) villedet Norges skarpeste etterforskere i flere måneder, men han gjorde én stor feil
Ved noen anledninger viste han til og med frem sitt ID-kort med det franske flagget på. Etterforskere som arbeidet med saken opplyste blant annet at de mente gjerningsmannen kjørte rundt i en hvit sivil bil, og at han brukte sitt politibevis for å lure ofrene sine inn i bilen.
– Vi hadde en sterk følelse av at vedkommende enten var offiser eller politi, både ut fra den volden han brukte mot ofrene sine, og fremgangsmåten han ellers brukte, fortalte ofrenes bistandsadvokat Saban til TV-stasjonen France Info.
– Han brukte ID-kortet og sitt yrke som politimann for å skape tillit hos ofrene han plukket ut, og han benyttet håndjern for å få kontroll på dem mens han utførte overgrepene. Voldsbruken hans var dessuten slik at han måtte være opplært i aggressive teknikker, fortalte advokaten.
Saban tror at drapsmannen hadde forsøkt så godt han kunne å ikke etterlate seg DNA på ofrene sine. Nå som gjerningsmannen er identifisert som François Vérove, ønsker advokaten at en rekke saker med ukjent gjerningsperson skal gjenåpnes, blant annet saker der DNA-analyser aldri ble gjennomført.
Les også: (+) Politimannen Tore (25) drepte ni – på én natt
Gjennombruddet
For en tid tilbake begynte en spesialoppnevnt «cold-case-gruppe» å ta for seg forbrytelsene til mannen de mente kunne knyttes til «Le Grêlé».
Etterforskerne bestemte seg for å følge spesielt opp teorien om at gjerningsmannen kunne være en nåværende eller tidligere politimann.
En etterforskningsdommer som ledet saken, bestemte at det skulle sendes brev til 750 gendarmer (militært politi) som hadde vært stasjonert i Paris i årene mens Le Grêlé opererte. Hensikten var at samtlige skulle avgi en DNA-prøve som så skulle sammenlignes med spormaterialet fra ulike åsteder.
Ett av brevene dumpet ned i postkassen til François Vérove.
Han hadde tilhørt gendarmeriet før han gikk over til det vanlige politiet, men var nå gått av med pensjon. Vérove var blitt 59 år gammel da han innså at sjansen var stor for at hans kriminelle fortid ville bli avslørt.
Han hadde fått innkalling til å møte hos sine tidligere kolleger for å avgi sin DNA-prøve 24. september i fjor, men møtte ikke opp. Tre dager senere meldte hans kone ham savnet.
Etterforskningen sporet Vérove til Le Grau-du-Roi, ikke langt fra hjemmet familien hadde skaffet seg ved Middelhavet. Der hadde han leid en leilighet gjennom Airbnb-systemet.
Da politiet tok seg inn i leiligheten, ble drapene og voldtektene mer enn 30 år tidligere oppklart.
Les også: (+) «Thomas» (18) er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
Tilsto i brev
Inne i leiligheten fant politiet liket av 59-åringen sammen med et selvmordsbrev:
– Jeg innrømmer at jeg er en forferdelig kriminell som har begått utilgivelige handlinger frem til slutten av 1990-tallet, skrev Vérove i selvmordsbrevet.
Han fortalte at han på den aktuelle tiden hadde store personlige problemer, og at han ga etter for lysten til å følge noen «impulser,» som han kalte det, men at han senere hadde «tatt seg sammen».
Vérove innrømmet drapene og voldtektene uten å gi detaljer hverken om handlingene eller de ulike ofrene – eller hvor mange forbrytelser han hadde begått.
I sin karriere i politiet hadde François Vérove gjort tjeneste flere ulike steder. Han hadde vært tilknyttet en eliteavdeling som hadde ansvaret for å beskytte Elyséepalasset, der Frankrikes president holder til. Han arbeidet også en periode i en avdeling som etterforsket pedofili og andre overgrep mot barn.
Helt til slutt i selvmordsbrevet som lå ved siden av den døde massemorderen, kunne Vérove opplyse at han hadde tatt livet sitt med en overdose medikamenter.
Les også: (+) De var lykkelige etter 11 års jordomseiling – men reisens siste dag ble et mareritt
Ifølge den lokale statsadvokaten i Montpellier-området, viste DNA-prøvene som ble tatt av Le Grêlé etter at han var død, at han utvilsomt var mannen bak minst fire drap. Luc Richard-Bloch, halvbroren til Cécile Bloch sa til fransk presse at han var glad for at drapene på søsteren og de andre var oppklart.
I flere intervjuer fortalte halvbroren hvordan saken har plaget ham gjennom mer enn 30 år. Han sa også at han i alle disse årene har levd med en sterk følelse av manglende rettferdighet.
– Jeg er lei meg fordi Céciles foreldre begge døde uten å ha fått vite hvem som drepte deres øyensten, sa han.
Kilder: BBC, The Times, France, Soir, Le Parisien
Denne saken ble første gang publisert 18/05 2022, og sist oppdatert 15/06 2022.
