atomdrevne fly
Dommedagsflyet: En styrt ville forårsaket en ufattelig katastrofe
Ved vanlig bruk ville de spy ut radioaktiv forurensing i atmosfæren. Et flystyrt ville lignet på en Tsjernobyl-katastrofe. Likevel eksperimenterte både USA og Sovjet med atomdrevne fly på 1950-tallet.
Optimismen var stor da atomalderen gjorde sitt inntog tidlig på 1950-tallet. Atomkraft var billig og effektiv og skulle dekke de fleste energibehovene. Dette var lenge før Tsjernobylkatastrofen og vitenskapsmennene så for seg atomdrevne skip, tog og biler.
Utviklingen av nye og kraftigere atomvåpen skulle skremme Sovjetunionen fra å angripe selv om det i ytterste konsekvens ville bety en utslettelse av menneskeheten.
Noen så til og med for seg en praktisk nytteverdi av atombomber. Ved å sprenge dem over polområdene ville isen smelte, og man ville få et varmere og mer behagelig klima på jordkloden.
Slik gikk det heldigvis ikke, men en annen bruk av atomkraft som kunne påført verden miljøkatastrofer av dimensjoner var ideen om å utvikle bombefly som kunne holde seg sammenhengende i lufta ukesvis og kanskje månedsvis.
11-tonns beskyttelseslag
I teorien var det mulig hvis man erstattet konvensjonelle drivstoffslukende flymotorer med små atomreaktorer. Aircraft Nuclear Propulsion-programmet som ble startet i 1951 kom etter hvert frem til en motorløsning som lignet på en jetmotor der luften passerte gjennom en reaktordel for å bli varmet opp som i et brennkammer.
Det var langt på vei den enkleste og mest effektive løsningen, men disse atommotorene hadde også en vesentlig ulempe siden de ville spy ut en stripe av radiokative partikler etter seg.
Det stoppet ikke det amerikanske flyvåpenet fra å utvikle et eksperimentfly for å frakte en glødende atomreaktor rundt i atmosfæren i ren Dr. Strangelove-stil for å se om ideen var praktisk gjennomførbar.
Les også: (+) Flaggermusflyet er en usynlig dommedagsmaskin
Mens prosjektet var i den tidlige utviklingsfasen ble det diskutert om man kun skulle bruke eldre flygere siden strålingen kunne påvirke evnen til å få barn. Etter hvert skulle det vise seg at atomflyet ville være direkte livsfarlig for sin egen besetning å oppholde seg i. For å beskytte seg måtte besetningen sitte innkapslet bak vegger av bly. Vekten gjorde at valget falt på det største bombeflyet som noensinne er bygget, Convair B-36 Peacemaker.
Selv om flyet var enormt, var ikke avstanden fra cockpiten til bomberommet der reaktoren ble installert stor nok til å gi nødvendig beskyttelse. Hele neseseksjonen på flyet måtte bygges om med et 11-tonns beskyttelseslag av bly for de tre pilotene og to atomteknikerne. Selv vinduene ble utrustet med 30 centimeters tykt blyglass.
Risikabelt
Fortsatt ble ikke dommedagsflyet ansett som helt trygt. Kjempen hadde seks enorme stempelmotorer med seks meters propelldiameter, foruten fire jetmotorer som kunne skrus av og på etter behov.
På grunn av plasseringen langs bakkanten av vingene fikk motorene ofte problemer med kjølingen og hadde en lei tendens til å bli overopphetet slik at de måtte stanses før de tok fyr. Etter få års tjeneste hadde B-36 bombeflyet opparbeidet kallenavnet Six turning, four burning med henspeiling på de upålitelige motorene.
Les også: (+) Atomlastet B-52 styrtet etter putetabbe
En atomreaktor som falt ukontrollert ned fra himmelen var ikke bra. Flyvåpenet kom derfor med en løsning de mente var holdbar. I tillegg til at de 47 testturene ble gjennomført utenfor tettbygde områder, fikk atomflyet sitt eget eskortefly med fallskjermsoldater. Hvis NB-36 bomberen styrtet, skulle soldatene hoppe etter i fallskjerm og sikre området for sivilister. Ikke uventet fikk de kallenavnet Den selvlysende brigaden.
Flyet var også det eneste som fikk en direktelinje til Det hvite hus. Fikk de alvorlige problemer, skulle presidenten advares.
Russisk bløff
Atomreaktoren ble aldri brukt som motor på flyet. I realiteten var flyet en flygende testbenk for å vise at det lot seg gjøre å drive en atomreaktor i et fly. Etter hvert som risikoen ble mer og mer åpenbar, var det troen på at Sovjetrusserne allerede hadde utviklet et fungerende atomfly som hold prosjektet i gang.
At Sovjetunionen hadde kommet lengre i utviklingen viste seg senere å være en myte. Riktignok modifiserte de en TU-95 Bear bpombefly til å frakte en reaktor. På grunn av vektproblemene droppet de strålingsbeskyttelsen, noe som de to besetningene måtte betale dyrt for. Etter tre år døde de første, og bare noen få overlevde de påfølgende årene.
Les også: Verdens første romfarer fikk ordre om å ta med seg en hemmelighet i graven
Da det viste seg at ryktene om at russerne hadde utviklet et fungernde atomfly var en bløff, skrinla Kennedy-administrasjon det amerikanske prosjektet i 1961. Dermed ble verden skånet for flygende Tsjernobylkatastrofer.
Denne saken ble første gang publisert 07/09 2019, og sist oppdatert 29/06 2021.
