Døden i tall

- 41.393 nordmenn døde i 2011. 33.000 av disse døde på sykehjem, sykehus eller lignende institusjoner. Litt over 6000 døde hjemme.

- 170 av dødsfallene skjedde i trafikken og 30 i båtulykker.

- Av det totale antallet dødsfall, dreide 85 prosent seg om eldre mennesker.

- Gjennomsnittsalder for å gå bort i 2011 var 83,5 år for kvinner og 79 år for menn.

- I 2010 døde 13.000 mennesker av hjerte- og karsykdommer, fortrinnsvis hjerteinfarkt og hjerneslag. 11.000 døde av kreftsykdommer, mens 4000 døde av sykdommer i luftveiene. Andre sykdommer tok til sammen livet av 11.000, og ulykker tok livet av 2000 mennesker. 550 tok livet sitt, og av disse var nesten tre av fire menn.

Kilde: ssb.no

For de aller fleste av oss er tanken på døden bare skremmende. Enkelte av oss hevder likevel å ha vært innom "den andre siden", for eksempel den prisbelønte komikeren Jon Schau (47), som i 2004 ble erklært klinisk død to ganger.

Også lege og forfatter Audun Myskja (60) var på vei over "terskelen" til døden, men kom tilbake til livet. De kan fortelle om utrolige, og positive, opplevelser.

- Døden handler om tap av kontroll både fysisk, psykisk og eksistensielt. I vår tid kan vi oppleve døden, det naturligste av alt, nærmest som noe naturstridig, sier Audun Myskja.

En kunst å dø

Den siste boken hans, Kunsten å dø, (J. M. Stenersens forlag 2012) er ikke en manual i hvordan man trekker det siste sukket på best mulig måte. Det er først og fremst en bok som belyser døden fra ulike vinkler.

- Det er lett å fjerne seg fra døden i vår moderne virkelighet. Vi setter bort døden til profesjonelle instanser. Det kan gi trygghet, men samtidig gjøre oss fjerne fra en viktig del av livet som vi trenger forholde oss til, sier Myskja.

- Uansett har døden alltid vært et paradoks, fordi livet i seg selv har som mål å opprettholde livet. Vi er programmert til å forsvare oss mot tilintetgjørelse, sier han.

Oppvåkning

Dør gjør vi like fullt. Statistisk sentralbyrå kan fortelle at 41.393 nordmenn døde i 2011. I snitt utgjør dette 113 personer daglig, hvorav 55 er menn og 58 er kvinner.

Selv hadde Myskja en opplevelse som 21-åring som for alltid skulle forandre forholdet hans til både livet og døden.

- Jeg led av langt fremskreden anoreksi og hadde isolert meg fra omverdenen. Jeg sultet sakte i hjel, uten at omgivelsene egentlig forsto hva som feilte meg. Men langt inne i døden hadde jeg en metafysisk opplevelse av endeløs kjærlighet og aksept, forteller han.

Denne opplevelsen fikk ham ikke bare til å velge livet og begynne å spise igjen - han visste også hva oppgaven hans videre skulle være: nemlig å jobbe med holistisk medisin.

Mange har møtt døden

I boken Kunsten å dø har Myskja mange referanser til studier rundt NDO (nær-døden-opplevelser).

- NDO kan heller ikke bortforklares med surstoffmangel til hjernen. Til og med når hjernestammen har sluttet å fungere, når det beviselig ikke er et nervesignal tilbake, har enkelte utrolig sterke og glassklare opplevelser, sier Myskja.

Visste du at ...

... den største studien av nær-døden-opplevelser er en pågående internettbasert undersøkelse som startet i 1998? Det er Near Death Experience Research Foundation som står bak undersøkelsen, som tar for seg 1300 besvarelser fra deltagere fra 110 land.

Han regner med at ca. 250.000 nordmenn har hatt NDO-opplevelse beregnet ut fra funn i internasjonale studier. Noen i grenselandet mellom liv og død, andre i narkose og koma, og enkelte etter at de er erklært klinisk døde og livet er "slått av". Myskja tror likevel ikke at vi som enkeltpersoner hopper fra liv til liv, mens vi i det store og hele forblir oss selv.

- Jeg tror heller at fragmenter av det vi en gang har vært resirkuleres og inngår i nye konstellasjoner. Men egoet dør. "Audun Myskja", for eksempel, lever bare én eneste gang.

Ned i dypet av sjelen

Det fortelles imidlertid også om nær-døden-opplevelser som har vært mørke og negative.

- Jeg tror at sjelens dypeste lag åpenbarer seg for oss når vi forlater denne dimensjonen. Enkelte ganger kan uforløste traumer prege dødsopplevelsen og gjøre den smertefull, mener Myskja.

Gamle dagers tanker om skjærsild har kanskje noe for seg, men begrepet "skjærsild" betyr egentlig renselse og lutring, og kan dermed betraktes som en hjelp til å bli renset, bli helere.

- Under alt ligger kjærligheten. Jeg er overbevist om at universets grunnstruktur er kjærlighet. Så lenge vi er en del av dette universet, vil vi til syvende og sist aldri ha noe å frykte, sier Myskja.

VAKKERT: - Døden er noe av det vakreste jeg har opplevd, sier Jon Schau, forfatter, komiker og foredragsholder. © FOTO: Bjørn Inge Karlsen, HM Foto

- Noe av det vakreste jeg har opplevd

Hjertet hadde sluttet å slå, og det var ingen hjerneaktivitet. Komiker Jon Schau (47) ble erklært død etter massiv organkollaps, men i døden hadde han sine sterkeste opplevelser noensinne.

- Døden er noe av det vakreste jeg har opplevd, sier Schau, forfatter, komiker og foredragsholder.

I 2004 ble han liggende i koma etter bukspyttkjertelsvikt, som resultat av langvarig alkoholmisbruk.

- Jeg drakk meg kort og godt i hjel, forteller han.

Hyperbevisste faser

Han var "borte" i fem uker. I løpet av denne tiden ble han erklært klinisk død to ganger.

- Jeg lå på intensivavdelingen på Nordland sykehus. Hjertet hadde sluttet å slå. Det var ingen nevrologiske impulser i hjernen, forteller han.

- Men i løpet av denne perioden gikk jeg gjennom fire hyperbevisste faser, forteller Schau, som vil prøve å beskrive opplevelsen så godt han kan.

- Selv om den nesten er hinsides ord, legger han til.

Her beskriver han fasene han gikk gjennom, slik han husker dem:

ELDRE: 41.393 nordmenn døde i 2011. Av det totale antallet dødsfall, dreide 85 prosent seg om eldre mennesker. Gjennomsnittsalder for å gå bort i 2011 var 83,5 år for kvinner og 79 år for menn. © ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

Fem ting vi ville gjort annerledes

Når vi dør, er det for sent å gjøre tingene om igjen. Men hadde vi fått sjansen, hadde vi kanskje prioritert annerledes. Den australske hospicearbeideren Bronnie Ware førte i flere år blogg over døendes betroelser. I bloggen inspirationandchai.com forteller hun om de fem tingene de døende ville gjort annerledes. De ville:

  1. Levd mer i tråd med seg selv og mindre etter andres forventninger.
  2. Jobbet mindre og brukt mer tid på familien.
  3. Gitt oftere uttrykk for følelsene sine.
  4. Holdt mer kontakt med venner.
  5. Latt seg styre av gleden og ikke av plikten.

Kilde: Kunsten å dø av Audun Myskja

Første fase: Akseptere at jeg er død

- I den første fasen skal jeg godta at jeg faktisk er død. Den handler om at jeg blir drept gang på gang. Jeg blir overkjørt av trikken, men siden jeg kan tenke tankene mine baklengs, skrur jeg tiden tilbake og rømmer fra trikken. Så blir jeg dolket i ryggen, men rømmer fra dolkingen til jeg blir skutt, og slik fortsetter det. Alt er uten angst og smerte. Men det vokste til slutt fram en irritasjon i meg: "Dette gidder jeg ikke mer! Hvis det er meningen at jeg skal være død, så får jeg være død da," forteller Schau.

Andre fase: I ett med lyset

- Når jeg så har godtatt at jeg er død, kommer fase nummer to. Her forsvinner alt som minner om det fysiske livet. Jeg ser et lys foran meg som er det mest intenst levende jeg noen gang har opplevd. Det inngir en ubeskrivelig følelse av kjærlighet, en hodestups forelskelse ganger tusen. I denne følelsen av uendelig kjærlighet, beveger jeg meg inn i lyset. Jeg ser på kroppen min, på hendene og armene og ser rett gjennom dem - og det går opp for meg at det lyset som jeg bader i, er det lyset jeg selv er laget av. Det er transparent, nærmest som en badesåpe med bobler i, og disse boblene er nye lyskilder. Alt oppleves som ubegrenset, ubetinget kjærlighet. Lyset har også form av alle menneskene jeg har elsket, både de døde og de som fortsatt lever, forteller han.

Tredje fase: Ubetinget kjærlighet og oversikt

- I dette lyset holdes mine dårligste sider, alt det verste jeg har gjort, opp foran meg, som om de vil skynde seg å fortelle meg at "dette elsker vi mest - for dette trenger å få all kjærlighet". Verken fordømmelse eller bedømmelse finnes. Alt bare er. Jeg ser livet mitt passere i revy og får meg en overraskelse. Det livet som har vært tanker, teorier og mentale konstruksjoner, er borte. Tilbake er bare det jeg hadde elsket, alt det som virkelig hadde berørt meg, sier Schau.

Fjerde fase: Valget

- Den siste fasen har et navn "the core of being". Jeg går gjennom en dør hvor det står "death", og inn i en kapsel. På innsiden av kapselen står "birth". Jeg vet at valget er følgende: Vil jeg videre? Eller vil jeg tilbake? I dag skjønner jeg veldig godt alle de som vil videre og ikke vil vende tilbake til livet igjen. Å velge livet på nytt, er faktisk den vanskeligste avgjørelsen jeg noensinne har tatt. Men jeg følte jeg hadde noe ugjort og valgte det siste alternativet - under stor sorg og tvil, forteller Schau.

Madeleine Ferre

5 myter om homeopati

Det er en grunn til at homeopati er så omstridt.

Ser fram til døden

Schau har allerede gitt ut bøkene Jons bok (2009) og Jons bok 2 (2011), begge på forlaget HippieMedia. I bøkene har han skrevet om de spirituelle opplevelsene han har hatt i forbindelse med nær-døden-opplevelsene sine. Nå er forfatteren i gang med sin tredje bok, og i tillegg holder han stadig foredrag om de eksistensielle opplevelsene han har hatt.

- I dag er alt forandret, samtidig som alt er det samme. Jeg er den samme og samtidig mye tryggere på meg selv. Jeg vet hva jeg vil, og det er ikke å være en stand-up-komiker som fester seg fra sans og samling, fordi jeg innerst inne ikke kan fordra det jeg holder på med, sier Schau.

Han finnes ikke redd for døden lenger. Snarere tvert imot: Han ser fram til neste gang han skal inn i lyset, og da for godt.

- Da skal jeg ta meg god tid og bade lenge i det, før jeg går videre til nye oppgaver i noe som sannsynligvis er nye liv. For døden er ikke slutten. Døden eksisterer ganske enkelt ikke, avslutter Schau.

GRAVFERDEN: ¿ En vanlig gravferd i Norge i dag koster 25.000¿ 35.000 kroner, men kan komme opp i 100.000 kroners-klassen, selv om dette er mer sjeldent. Vi må også i stadig større grad forholde oss til flerkulturelle begravelser og nye skikker, forteller Vera Bang i Wang Begravelsesbyrå, avd Nordstrand. © Bjørn Inge Karlsen HM Foto

Til jord må du bli

Uansett hvor sjelen vår måtte havne, skal kroppen vår "logges ut" av den fysiske verden. Dette er en jobb for begravelsesbyrået.

- De fleste av oss dør på sykehjem eller sykehus. Noen dør hjemme, enkelte i plutselige ulykker. Når et dødsfall har skjedd, blir de pårørende bedt om å ta kontakt med et begravelsesbyrå for å få hjelp til det praktiske rundt dødsfallet. Uansett skal dødsfallet alltid bekreftes av lege som skriver ut legeerklæring. Denne går videre til skifterett og dødsfallet registreres av offentlige instanser, sier Vera Bang, avdelingsleder ved Wang Begravelsesbyrå.

Steller den døde

- Hvis dødsfallet skjer hjemme, kommer byrået og steller og legger avdøde i kiste og tar den døde med til bårehus for oppbevaring til begravelse eller bisettelse.

Vi ikler avdøde en pen skjorte eller eventuelt eget tøy hvis familien ønsker det, før den døde legges på en silkepute med et enkelt, lett teppe over seg. Det er viktig at dette blir gjort på en verdig og skikkelig måte, også fordi vi oppfordrer pårørende til å ta en siste avskjed, sier Vera Bang.

- Folk reagerer forskjellig; for noen er det viktig å se sin kjære en siste gang. Mens andre synes at de fikk tatt et skikkelig farvel ved dødsleie.

Vi legger ikke bare til rette for kirkelige seremonier, men også for private, human - etiske, og seremonier fra andre kulturer.

Innholdet i begravelsestalen planlegger de pårørende sammen med presten eller en annen foreretter. Ellers er det begravelsesbyrået som tar seg av sted - og tid, musikere, trykking av program, blomster eller annen pynt, prest eller taler, dødsannonse, og minnesamvær.

- Det er små marginer, tett tidsskjema og alt bør klaffe. Er det snakk om kremasjon, avtaler vi også tid for urnenedsettelse. Da er det vanlig at bare de nærmeste er til stede, forteller begravelsesagenten.

Påkostede seremonier

- En vanlig gravferd i Norge i dag koster 25.000- 35.000 kroner, men kan komme opp i 100.000 kroners-klassen, selv om dette er mer sjeldent. Vi må også i stadig større grad forholde oss til flerkulturelle begravelser og nye skikker, forteller Bang og legger til at det ofte er mye papirarbeid i kjølvannet av et dødsfall i dagens samfunn, med flere ekteskap, samboerskap og nye barnekull å forholde seg til.

- Vi er ikke jurister og er forsiktige med å gi konkrete råd, men vi kan veilede pårørende videre i systemet, sier hun.

- Vi er heller ikke sjelesørgere. Men vi kan henvise til prest, diakon eller andre profesjonelle som kan bistå folk som sørger, og vi legger til rette for at folk kan være med i forberedelsene rundt gravferden. Vi ser på dette som en viktig del av sorgarbeidet. sier Vera Bang.

REVOLUSJON: - De siste 40-50 årene har det skjedd en enorm utvikling, nærmest en revolusjon i billeddiagnostikk, dvs alle typer røntgenundersøkelser som ultralyd, vanlig røntgen, MR,CT,PET - og disse teknikkene kan også benyttes ved undersøkelse av avdøde. Ved såkalt virtuell obduksjon, sier Borghild Roald, professor ved Universitetet i Oslo seksjonsoverlege ved Avdeling for Patologi. © FOTO: Bjørn Inge Karlsen, HM Foto

Dette skjer kroppslig når du dør

-Du blir fjernere. Det blir vanskelig å få kontakt med deg, og du går kanskje i koma.

-Sansene svekkes og blir borte. Først smaken, så lukt, syn, berøring og til slutt hørselen.

-Du får en ny type sanseopplevelser.

-Det blir tyngre å puste, på grunn av økt væske og slimdannelse i lungene

-Det blir lengre pustepauser. Det kan gå opptil to minutter mellom inn- og utpust. Pusten kan også variere i rytme.

-Du skjelver og får krampetrekninger.

-"Termostaten" slutter å fungere. Du kan bli varm og kald om hverandre.

-Kjeven faller ofte til siden.

-Du får svelgevansker og manglende kontroll over kroppsvæsker.

-Såkalt marmorering av armer og bein (blålilla avtegninger på huden), vil inntreffe etter hvert som blodet samler seg rundt hjertet.

-Lemmene blir kalde, følelsesløse og ute av stand til å bevege seg.

Kilder: Lege Audun Myskja og Magasinet Plot

Organdonasjon

Du er død, og du har ikke lenger bruk for kroppen din. Men noen andre kan kanskje ha glede av den. Du kan lese mer om å bli donor på nettsiden organdonasjon.no. Her er imidlertid noen kriterier som må være oppfylt for at organene dine kan bli donert bort når du dør:

-I prinsippet er det ikke noen aldersgrense for å være donor.

-Du må dø av hodeskader forårsaket av en ulykke, blodpropp eller hjerneblødning.

-Dødsfallet må inntreffe på et av landets 28 donorsykehus.

-Vi har bare syv organer vi kan gi bort: hjertet, to lunger, to nyrer, leveren og bukspyttkjertelen.

-Du må være registrert hjernedød, det vil si at hjernen ikke har fått tilført blod og at all elektrisk aktivitet er opphørt.

-Du får ikke bestemme hvem som eventuelt skal få organet ditt.

-Dine nærmeste pårørende kan ta avgjørelsen din for deg dersom du ikke har gitt din tillatelse.

Kilde: organdonasjon.no

På obduksjonsbordet

Hvis det er tvil om hva pasienten døde av, kan den avdødes kropp havne under kniven. Det er stor forskjell på en rettslig obduksjon og en sykehusobduksjon. Førstnevnte rekvireres av politiet og finner sted ved mistenkelige dødsfall, mens sistnevnte er en kvalitetssikring og kan ha en mer forskningsmessig hensikt.

- En obduksjon er en vanlig medisinsk legeundersøkelse. Eneste forskjell er at pasienten er død, sier Borghild Roald, professor ved Universitetet i Oslo seksjonsoverlege ved Avdeling for Patologi på Oslo Universitetssykehus.

- Ved obduksjon foretar en patolog eller obduksjonslaborant et Y- snitt på kroppen og løfter ut de indre organene. Disse undersøkes nøye. I første omgang gjøres undersøkelsen i prinsippet etter samme kriterier som ulike røntgenundersøkelser. Er det behov for det, tas blodprøver og små vevsprøver for videre undersøkelse i mikroskop. Dersom sykehistorien tyder på en mulig sykdom i hjernen, løftes lokket forsiktig av hodeskallen og hjernen løftes ut for nøyere undersøkelse, sier Roald.

Kvalitetssikring etter døden

Hensikten er å finne ut hva pasienten døde av og hvordan, Var diagnosene som ble stillet mens pasienten levde riktige? Var behandlingen effektiv og riktig - eller førte den til uheldige birvirkninger? Eller var den helt gal?? Ifølge patologen er en sykehusobduksjon dypest sett en kvalitetssikring av helsevesenet vårt.

Patologisk avdeling samarbeider hele tiden nært med andre avdelinger, som mikrobiologisk avdeling og farmakologisk og toksikologisk avdeling. Vevs - og blodprøver kan for eksempel avsløre overdosedødsfall eller infeksjoner.

En pasient som dør plutselig og uventet , for eksempel på sykehus obduseres også. Obduksjon kan i tillegg skje etter påtrykk fra pårørende.

Virtuell obduksjon

- De siste 40 - 50 årene har det skjedd en enorm utvikling, nærmest en revolusjon i billeddiagnostikk, dvs alle typer "røntgenundersøkelser som ultralyd, vanlig røntgen, MR,CT,PET - og disse teknikkene kan også benyttes ved undersøkelse av avdøde. Ved såkalt virtuell obduksjon, sier Roald.

Dette brukes allerede i rettsmedisin, men kommer sikkert også til å bli mer vanlig i sykehusobduksjoner.

- Men det er i døden som i livet: Det er beinhard prioritering. Vi har ikke ressurser til å obdusere alle vi burde, sier Roald.

Må skje raskt

- En sykehusobduksjon bør foregå dagen etter dødsfallet og toppen etter tre-fire dager. Etter døden starter nemlig de naturlige forråtnelsesprosessene, og det kan gjøre undersøkelsene vanskeligere, sier Roald som understreker at fokus på patologisk avdeling er sykdomsprosesser og død under normale forhold.

- Men får vi mistanke om noe kriminelt, kontakter vi rettsmedisinsk institutt, skyter patologen inn.

Den viktigste delen av obduksjonen finner likevel sted gjennom undersøkelsene av vevet - i mikroskopet. Sykdommer forandrer nemlig organer og vev.

Selv om obduksjon er en sikker måte å finne ut hvorfor du døde og eventuelt hva slags sykdommer du led av og om behandlingen virker, er det likevel ikke sikkert du vil bli obdusert.

- Bare åtte-ti prosent av de som dør på sykehus, blir undersøkt etter døden. I befolkningen totalt er det under tre prosent. Det sier seg selv at dette er altfor lite, avslutter Roald.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Sjekk om du er avhengig av Facebook

Slik finner du din biologiske alder

Dette skjer med amalgamtennene dine

Fingrene avslører deg

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!