Folk flest vet godt at røyking er forbundet med helserisiko og ikke minst en stor fare for å bli avhengig.

- Nikotin er kanskje en av de mest avhengighetsskapende substansene vi kjenner til. Det tar svært kort tid fra nikotinen er inhalert via sigaretten til den passerer fra lungene til hjernen, sier klinisk psykologspesialist og forsker Cecilie Schou Andreassen.

Feilmelding til hjernen

Idet stoffet når frem til hjernen, virker det på de kjemiske belønningssystemene i hjernen.

Disse skiller da ut lykkestoffene endorfin, dopamin og noradrenalin.

- Signalstoffene er hjernens naturlige måte å lære oss hva som er viktig, og ved røyking, snusing eller bruk av andre nikotinholdige substanser lærer derfor hjernen seg at nikotin er viktig og nyttig, sier hun.

Velvære av røyking

- Når nikotin binder seg til reseptorer i hjernens belønningssystem, som frigir dopamin, gir dette den som røyker en følelse av velvære, sier fungerende avdelingsleder ved avdeling for forebyggende helsetjenester i Helsedirektoratet Astrid Nylenna.

Abstinenser

Ved gjentatt røyking vil hjernen raskt tilvendes tilførsel av nikotin, og ved lengre opphold i røykingen vil fraværet av nikotin føre til ulik grad av abstinenssymptomer.

Det kan dreie seg om røyksug, konsentrasjonsvansker, svimmelhet og rastløshet.

- Velværefølelsen og abstinenssymptomene er begge viktige faktorer som er med på å gi og opprettholde nikotinavhengigheten, sier hun.

Tap av kontroll

- Følelsen av ubehag eller abstinenssymptomer som oppstår når man har gått noen timer uten nikotin, er en av grunnene til at folk ikke gir slipp på røyken, sier Andreassen.

Hun mener suget etter en sigarett og avhengigheten ofte kan oppleves som tap av kontroll.

- Derfor opprettholdes røykingen til tross for at man kjenner til de negative konsekvensene og forsøker å være moderat eller holde seg unna røyken, sier hun.

Avhengig av festrøyk?

Daglig røyking er én ting, men hva med festrøyking og ferierøyking? Når røykpakken kun finnes frem til fest, har man vel ikke det samme avhengighetsforholdet.

- Sosiale røykere eller festrøykere finnes, men de er likevel ofte avhengige. Mange festrøykere mislykkes i å slutte når de forsøker å kutte helt ut, sier Andreassen.

Sosial avhengighet

Likevel utfordrer dette mønsteret vår forståelse av avhengighet, for en gjengs oppfatning er at man trenger jevnlig tilførsel av det man er avhengig av.

Røyking

NY ADFERD: Når du skal slutte å røyke, må du starte med å omprogrammere adferden din. © Illustrasjonsfoto: Colourbox

- Nytelsesmiddelet nikotin handler ikke bare om å holde nivået av substansen på topp for å unngå abstinenssymptomer. Avhengigheten fungerer også ved å skape en assosiasjon eller sosial, mental kobling mellom situasjoner hvor du vil røyke, sier psykologen.

Impulser sendes da til hjernen om at du trenger en røyk når du befinner deg i samme situasjon igjen, noe også mange daglige røykere opplever.

Vanskelig uten røyk

- Røyking er for de fleste sterkt forbundet både med situasjoner og andre mennesker. De fleste begynner å røyke som en aktivitet sammen med andre, og for mange fortsetter røykingen å være sterkt forbundet med sosiale sammenhenger, sier Nylenna.

Det vil da ofte kunne oppleves vanskelig å være sammen med venner eller kollegaer uten å ta en røyk sammen.

- Røyking kan i seg selv beskrives som en egen aktivitet. Noe du holder på med, noe du holder i og noe som både smaker og lukter. Alt dette er sensorisk stimuli som er med på å forsterke vanen og knytte røyking sterkt til situasjoner som for eksempel "etter maten", "i pausen" eller "på fest", sier hun.

Alt eller ingenting

Det å gå fra å være dagligrøyker til festrøyker er mulig, men vanskelig. De fleste røykere klarer ikke dette av samme grunn som at de fleste alkoholikere har vanskelig for å få til kontrollert drikking.

For de fleste er det et spørsmål om alt eller ingenting.

- Selv om det gjelder et fåtall, kan altså noen klare å forbli av-og til-røykere uten at de verken øker eller reduserer konsumet. Hva som gjør at disse unngår å eskalere festrøykingen, samt forhindre toleranseutvikling og abstinensubehag er usikkert, men det handler trolig om et sammensatt resultat av gener, verdier, personlighetstrekk, behov og sosialkulturelle erfaringer, sier Andreassen.

Farlig for hjertet

Og selv om sjelden røyking er bedre enn daglig røyking, er det på ingen måte noen fordel å røyke av og til heller.

- Mange er ikke klar over at det også er helseskadelig å røyke av og til. I en undersøkelse Helsedirektoratet gjorde i forkant av årets tobakkskampanje, svarte en tredjedel av av-og-til-røykere at de ikke trodde at røykingen deres var skadelig for helsen, sier Nylenna.

Det er imidlertid et faktum at selv litt røyking øker risikoen for blant annet hjerte- og karsykdom.

Den positive nyheten er derimot at etter noen år blir den som slutter å røyke like sunn og frisk som den som aldri har røyket.

En studie har nemlig vist at de som har vært røykfrie i fem år, har like lav dødelighet som de som aldri har røykt.

Gjenkjenn triggerne

Ønsker du å få kontroll på røyksuget ditt, er det viktig å bli i stand til å gjenkjenne hva som trigger behovet for og lysten på en sigarett.

- Du må vite om de situasjonene du pleier å røyke i. Å tenne opp en røyk kan noen ganger være et resultat av en automatisk mental kobling, som for eksempel at man tar en sigarett etter hvert måltid, sier Andreassen.

Ofte skjer dette ubevisst, og psykologen anbefaler da at du bryter den automatiske responsen og reprogrammerer røykemønsteret ditt.

- Erstatt denne usunne aktiviteten med en er positiv en og omprogrammer på denne måten adferden din, sier hun.

Forbigående abstinenser

Og husk at om de første dagene er tøffe, kan du trøste deg med at de fysiske abstinensene stort sett vil være over etter to til fire uker.

- Likevel vet vi at de som har vært avhengige av nikotin har en risiko for å få intense, men korte røyksug også lang tid etter røykeslutt. Dette kan forklare noen sene tilbakefall, sier Nylenna.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!