Det er ikke bare hodet du må pakke godt inn. Husk også:

- Hender

- Føtter

- Ører

- Nese

- Genitalier

Det hjelper ikke å ta på topplue hvis du står kliss naken ute i snøen når termometeret viser minusgrader og vinden pisker deg i ansiktet.

Likevel er det helt klart anbefalt å ta på seg lue når man skal ut på tur om vinteren.

Varme sko er også viktig. Se hvilke vintersko som er best.

Beskytter viktige organer

37 grader er den ideelle kroppstemperaturen, men det er ikke slik at temperaturen er den samme i hele kroppen.

Når kroppen blir kaldere enn 37 grader, reguleres temperaturen slik at kjernefunksjonene i vitale organer beskyttes - hender og føtter vil for eksempel få mye mindre varme.

- Det er verd å merke seg at to graders fall i kjernetemperatur vil resultere i et temperaturfall på hele åtte grader i fingre og føtter, sier kaptein Arne Alexander Strand ved Forsvarets Vinterskole på Terningmoen.

- Det betyr at hvis du er kald på beina, er det ikke sikkert det er varmt fottøy som er løsningen. Kanskje du trenger mer klær på kroppen og en varm lue, sier han.

Kulda har noen fordeler også. Visste du at du forbrenner mer når det er kaldt?

Hjernen styrer varmeproduksjonen

En varm lue er viktig, selv om man ikke kan slå fast at det er fra hodet man har det største varmetapet. Det kommer altså helt an på hva du har på deg ellers.

- Som sagt er kroppen smart og prioriterer de viktigste kroppsdelene først når kroppen blir kald, sier han.

- Hjernen vår må til en hver tid ha 37 grader, og den er bare beskyttet av et tynt skall, og blodårene i hjernen kan ikke trekke seg sammen slik som kapillærene i huden, forklarer han.

I tillegg styres varmeproduksjonen vår av hjernen, og vi vil ofte fryse på hender og føtter for å holde temperaturen i hodet og hjernen oppe.

Viktig med hodeplagg

Så selv om det er en myte at varmetapet er 50-80 prosent fra hodet alene, hvis resten av kroppen heller ikke har klær, så forringer ikke dette det faktum at hodeplagg er med på å holde resten av kroppen varm nettopp på grunn av måten kroppen regulerer varmen gjennom blodsirkulasjon.

- Utildekket hode og hals er de kroppsdelene som taper mest varme. De er med andre ord særdeles viktige kroppsdeler både når det gjelder å ventilere ut overskuddsvarme og for å bevare kroppsvarme, sier Strand.

KALDT: Kle deg etter flerlagsprinsippet og husk at hvert plagg har en hensikt. Luften mellom lagene isolerer. Og husk hodeplagg! © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Oftest overfladisk

Aage W. Karlsen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse minner for øvrig om at man aldri bør legge ut på tur alene når det er kraftig vind og kulde.

Skulle du være så uheldig å få en frostskade, må nemlig oppvarmingen settes i gang så snart som mulig, og da er det en klar fordel å ha med seg en venn. Som oftest vil det heldigvis være snakk om en overfladisk frostskade.

- Denne gjenkjennes som en svak smerte og nummenhet i et kuldeutsatt område, og etter noen minutter kan området bli helt følelsesløst og smertefritt. Et annet tegn er at huden i det kuldeutsatte området blir hvit eller svakt blåaktig, sier Karlsen.

Frostskaden kan for eksempel ses som en avgrenset hvit flekk på kinnet.

Vil du fortsette å trene også om vinteren? Her er noen tips.

Start oppvarming

Skjer dette er det viktig å komme seg raskt innendørs eller i ly og unngå videre kuldeeksponering.

- Varm opp den utsatte delen med direkte kontakt med tørr og varm hud fra en annen person. Stikk for eksempel forfrosne fingre i armhulen eller forfrosne tær inn på magen til en venn, sier han.

Husk at man ikke skal gni eller massere huden. Beskytt også den forfrosne huden mot slag, trykk og mekansisk påvirkning.

- Ved forfrysning av hender eller føtter bør du varme opp området i vannbad med temperatur på maksimum 40-42 grader. Vær nøye med temperaturen slik at det ikke blir for varmt, sier Karlsen.

10 TIPS I KULDA

1. Kle deg etter flerlagsprinsippet og husk at hvert plagg har en hensikt. Reguler antall plagg etter aktiviteten. Det er normalt med tre lag tøy.

2. Ull er meget bra som både inner- og mellomplagg. Bomull som inner- og mellomplagg bør unngås. Som mellomplagg kan andre stoffer, som for eksempel fleece, også brukes.

3. Vindtett og vannavvisende ytterbekledning. Det finnes flere typer stoffer i ytterbekledninger. Plagg i tettvevd bomull fungerer meget bra når det er tørt og kaldt.

4. Klærne skal være romslige, og må gi mulighet for flere lag med klær under bevegelse. Bevegelse gir varme og luft isolerer.

5. Velg klær som har mulighet for å ventilere ut overskuddsvarme og fuktighet, samt å stramme inn ved behov. Hette er smart.

6. Bruk hodeplagg.

7. Sko eller støvler må være romslige. Ha god plass til strømper, sokker og såler og husk at tærne skal ha plass til å bevege seg. Gå gjerne opp ett nummer i størrelse vinterstid. Velg sokker av ull - ikke bomull.

8. Votter av ull med vindvott utenpå. Votter er bedre enn hansker da hansker isolerer for dårlig mot kulde.

9. Dersom du er ute i kulda over tid, bør du unngå barbering og for kraftig ansiktsvask. Ved barbering og vask fjernes hudens naturlige fettlag, og dette fettlaget beskytter mot kulda.

10. Hvis du er kald, beveg deg.

Kilde: Kaptein Arne Alexander Strand ved Forsvarets Vinterskole

Slik kler du på deg for en tur ut i kulden:

Husk at luft som varmes opp av kroppsvarmen isolerer aller best, og det er derfor viktig å satse på mange lag.

Det innerste laget

Dette er undertøyet som er rett på huden. Dette laget skal skape et isolerende luftlag nærmest kroppen og transportere fuktighet bort fra hudens overflate. Velg tekstiler som kunstfiber, ull eller en blanding av ull og kunstfibre.

Innerste lag bør bestå av plagg som:

  • Gir varme også i fuktig tilstand
  • Har evnen til å transportere fuktighet
  • Har rask tørketid på kroppen
  • Er slitesterkt og komfortabelt

Det mellomste laget

Dette laget skal isolere ved lav eller moderat arbeidsintensitet, og det skal transportere fuktighet fra det innerste laget og ut til det ytterste. Velg ull, kombinasjon av ull og kunstfibre eller kunstfibre.

I tillegg til å inneha samme egenskaper som innerste lag, bør det mellomste laget også ha lav vekt og lite volum.

Det ytterste laget

Dette skal være et skall som beskytter mot vær og vind. Det skal holde på kroppens varme ved å hindre luftsirkulasjon og ventilere fukt innenfra. Gode tekstiler her er tykkvevd bomull, bomull og kunstfibreblandinger eller membranbaserte tekstiler.

Det ytterste laget bør bestå av plagg som:

  • Er helt vindtette og tilnærmet vanntette
  • Er romslige med plass nok til de andre lagene og isolerende luftlag
  • Har evnen til å transportere fuktighet og puste
  • Har gode løsninger for å ventilere overskuddsvarme
  • Er slitesterke
  • Har rast tørketid
  • Har gode tekniske løsninger som for eksempel hette og lommer

Forsterkningsplagg

Hvis det er skikkelig kaldt og du oppholder deg mest i ro, kan du trenge et forsterkningsplagg også. Dette kan for eksempel være en tykk genser eller ekstra jakke utenpå det ytterste lage.

Kilde: Kaptein Arne Alexander Strand ved Forsvarets Vinterskole

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!