Nordvestpassasjen 20110223. Seilbåten Berserk er savnet i Sørishavet og redningssentralen på New Zealand har ikke hørt noe siden en av nødpeilerne på båten ble utlløst. Mannskapet på _Berserk_ har ikke gitt lyd fra seg siden en av nødpeilerne ble utløst 05.20 tirsdag morgen norsk tid. Bildet er et arkivbilde fra 2005. Foto: Jarle Andhøy / Scanpix=

FORSVANT: Seilbåten Berserk er savnet i Sørishavet og redningssentralen på New Zealand har ikke hørt noe siden en av nødpeilerne på båten ble utløst. © Foto: Jarle Andhøy / Scanpix

Bergen 17062011 Anne Marie Ulvolden Mamma til en av deltagerne på seilbåten Berserk som gikk ned i Antarktis vinteren 2011=

OVERFORSIKTIGE: Anne Marie Ulvolden er skeptisk til dagens forsiktighetskultur, der alt er farlig og forbudt. © FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

Dette styrer bekymringene dine

Det finnes ubegrenset med ting å bekymre seg for når man er foreldre. Disse faktorene avgjør graden av hvor engstelig du er:

Din egen personlighet og hvor lett du blir oppskaket av ulike hendelser

Graden av generell angst og sykelig bekymring hos deg selv

Kulturelle forhold. Hva regnes som normal foreldreinvolvering i vår kultur?

Hva slags barn du har. Som foreldre kan man være totalt bekymringsløs for det ene barnet, mens man kan ha masse bekymringer for søsken.

Kilde: Leif Edward Ottesen Kennair, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved NTNU

Medfødt behov for action

Alle mennesker er født nysgjerrige med et medfødt behov for aktivitet, stimulering og utforskning.

Omtrent 10 prosent av alle mennesker trenger ekstra mye action for å trives. På fagspråket blir de ofte omtalt som high-sensation seekers eller høystimuli-søkere.

Høystimulisøkere leter aktivt etter nye, intense, varierte og komplekse sanseopplevelser. De er, ifølge den amerikanske forskeren Marvin Zuckermann, villige til å ta større sosial eller fysisk risiko enn andre for å få slike opplevelser.

High-sensation seekers velger ofte klatring, fallskjermhopping, utforkjøring, elvepadling og andre idretter som involverer fart. Vi finner dem ofte blant flygere, dykkere, redningsmannskaper, spesialistyrker i politiet, i brannvesenet og det militære. De trives også i bransjer med store sosiale utfordringer.

Takket være sitt optimistiske livssyn om at ting stor sett går bra, vil høystimulisøkerne oppleve mindre frykt og mer positiv glede i mange risikosituasjoner.

Dette i motsetning til deres motpoler; lavstimulisøkerne, som opplever verden som mer farlig. Derfor trives de best i situasjoner som er oversiktlige og kontrollerte. Trolig er rundt 10 prosent av oss lavstimulisøkere, men de fleste mennesker befinner seg midt mellom disse ytterpunktene.

Kilde: Gunnar Breivik, professor i samfunnsvitenskapelige fag ved Norges idrettshøgskole

I stedet for å få «ungene» til å skifte jobb, fritidssysler eller ektefelle, bør du heller fokusere på hva DU kan gjøre for å dempe DINE bekymringer.

Det vet mammaen til Samuel Massie (18) alt om.

- Hallo, det er fra politiet i Bodø. Er du moren til Samuel Massie, som er med på seilbåten Berserk? Hovedredningssentralen har mottatt nødsignaler.

Tirsdag 22. februar kl. 14.30 kommer telefonoppringningen som i løpet av 36 timer skal komprimere all den angst en mor kan føle for sitt eget barn.

Anne Marie Ulvolden (46) i Bergen har akkurat kjørt sin yngste sønn Joachim (14) til Flesland. Eldstemann Daniel (23) bor i Oslo, men Samuel befinner seg på den andre siden av jordkloden - i Antarktis - på sitt livs eventyr med ekspedisjonsleder og skipper Jarle Andhøy.

I seks måneder skal Samuel seile og kjempe mot naturkrefter sammen med tøffe menn - langt unna mammas omsorg og kontroll.

Hvor er Samuel?

- Det kom som et sjokk at Berserk var savnet. Samuel hadde sendt oss en e-post ni dager før, og da var han og Jarle på vei mot Sørpol-punktet. Jeg håpet at de fortsatt befant seg på land, men ble bekymret da det ikke hadde kontaktet sin norske kontaktperson til vanlig tid denne tirsdagen, forteller Anne Marie.

Etter kort tid begynner de første journalistene å ringe henne. Berserk nevnes i alle nyhetssendinger. Det er orkan med minst 80 knops styrke i leteområdet. Kan Samuel og Jarle Andhøy likevel være om bord? Ingen får kontakt med reisefølgets satellittelefoner.

«18-åring savnet i Sørishavet», skriver avisene.

Lammet av angst

- De første 12 timene klarte jeg til en viss grad å holde frykten i sjakk, men da vi heller ikke hørte noe til vanlig tid onsdag morgen heller, ble jeg lammet av ubeskrivelig angst. Jeg gråt og gråt og var helt knust. Selvbebreidelsene kom skyllende over meg. Var jeg en uansvarlig mor? Var dette min skyld? Jeg bare visste at jeg ikke ville overleve å miste en av ungene mine. Da jeg la meg onsdag kveld, var jeg sikker på at Samuel var død, forteller Anne Marie.

Om natta skjelver hun så fælt at kjæresten må ligge og holde hardt rundt henne. I løpet av dagen har Anne Marie verken orket å spise eller drikke. Mobiltelefonen har ringt og ringt det siste døgnet, men nå er den plutselig stille.

- Hvis det ringer nå i natt, så tør jeg ikke ta den, sier Samuels mamma.

Ett sted mellom klokka ett og halv to ringer mobilen.

Som en ny fødsel

Det er moren til Jarle Andhøy som ringer. Hun har endelig fått kontakt med sønnen sin. Jarle og Samuel befinner seg trygt på land.

- Der og da var det en euforisk lykkefølelse, et fysisk rush, som raste gjennom kroppen min. Jeg sammenligner det med å føde der du i det ene øyeblikket har ubeskrivelige smerter og i det neste opplever en like ubeskrivelig lykkerus. Jeg fant fram den dyreste whiskyflasken som noen gang vil bli drukket her i huset. Jeg lo hysterisk og sendte sms til venner, familie, naboer og kollegaer: Samuel lever!

Fra Playstation til sjøsprøyt

Nøyaktig fire måneder senere sitter Anne Marie Ulvolden i sentrumsleiligheten i Bergen og gjenopplever sine tøffeste døgn som mamma da vi intervjuer henne. På veggene henger barnebilder av tre smilende gutter som hun i flere år har oppdratt alene.

Samuel, den tilsynelatende roligste av dem, ble tv-kjendis, da han i fjor var med i NRK-serien Sjøsprøyt. Samuel var den yngste av 10 ungdommer som trengte å komme seg bort fra sløvende sofaliv med Playstation og pizza. Ingen gledet seg mer enn moren hans over at seiling og gutta på Berserk klarte å vekke en sovende eventyrer.

Vil ikke overbeskytte

Anne Marie Ulvolden ser ikke på seg selv som en bekymret mammatype. Tvert imot er hun skeptisk til dagens forsiktighetskultur, der alt er farlig og forbudt.

- Skitne barn er lykkelige barn, har vært min oppdragerfilosofi, smiler hun.

I jobben som helsesøster snakker hun mye med ungdom som mangler motivasjon og retning, og hun møter usikre nybakte mødre og fedre som er ekstremt opptatt av risiko og fare. Selv har hun ikke villet polstre sønnene med bare bomull og overbeskyttelse.

Foreldre overinvolverer seg

Det gjør trebarnsmoren fra Bergen litt utradisjonell, skal vi tro forskere og psykologer. De har lenge sett en økende bekymring hos norske foreldre, der både mødre og fedre overinvolverer seg i avkommenes liv langt utover myndighetsalder.

Førsteamanuensis Leif Edward Ottesen Kennair ved Psykologisk institutt ved NTNU i Trondheim kaller det en uheldig barnliggjøring av voksne.

Curlingbarn og generasjon Y, er blant merkelappene på disse voksne barna.

Filosof Øyvind Kvalnes ved Humanistisk Akademi kaller dem bomullsbarn, fordi de stadig polstres og hjelpes fram av foreldre som ønsker å skåne mot alt vondt og vanskelig.

- Denne beskyttelsesmanien gjør den oppvoksende generasjon dårlig rustet mot livets harde realiteter, advarer han.

Oppsøker risiko

Det fins likevel en gruppe barn og ungdommer som ikke lar seg beskytte og som synes å være totalt fryktløse fra naturens side.

Forskning ved Norges idrettshøgskole har påvist at enkelte mennesker utvikler et spesielt adrenalin som gir kick i risikosituasjoner.

Kunne ikke disse barna trengt litt ekstra bomull, når de kaster seg ut i ekstremsport, verver seg til krigsområder eller, som Anne Marie Ulvolden opplevde, plutselig har lyst til å dra i polfarernes fotspor?

- Jeg tror en del foreldre og venninner av meg syntes jeg var litt gal da jeg lot Samuel reise til Sydpolen tre måneder før han fylte 18 år. Men jeg hadde snakket mye med kaptein Jarle Andhøy om alle risikofaktorer på forhånd. Dessuten hadde jeg sett at sjølivet og nærkontakt med natur fikk Samuel til å blomstre. Nå hadde han et mål og en drøm. Faktisk sov jeg bedre da han var på Sydpolen, vel å merke før båten ble savnet, enn i perioden jeg levde med en skoletrøtt og uengasjert sønn. Altfor mange unge mister livsgleden før voksenlivet starter. Det ville det vært mye skumlere, mener Anne Marie.

Voldsomt mediepress

På ett område har Anne Marie Ulvolden bevisst valgt å være overbeskyttende hønemor. Den første tiden etter at Samuel kom hjem fra den avbrutte ekspedisjonen var han utsatt for et enormt mediepress. Alle ville intervjue Samuel og moren. Alle journalister fikk nei.

- Han håpet lenge at kameratene på Berserk skulle bli funnet i live og trengte tid til å bearbeide sjokket og sorgen, forteller Anne Marie, og legger til:

- Det kunne like gjerne vært min sønn som ikke kom hjem. Jeg er utrolig takknemlig for å ha fått tilbake Samuel, men jeg har grått grådig mye.

Is i magen

I dag har livet normalisert seg, og Samuel er på plass i hverdagen. Anne Marie har fått en bråvoksen sønn som får gode skussmål for jobben som miljøarbeider for demente pasienter. Hvor lenge han blir i Bergen og hvor ferden går videre, vet ikke Samuel akkurat nå. Men moren hans støtter ham uansett.

- Utfordringen for oss foreldre er at vi kjenner alle farer. Likevel må vi la barna gjøre egne valg, selv om ikke alle valg er like smarte. Det handler om å ha is i magen og la dem kaste seg utfor stupet noen ganger. Det er slik de får livserfaring, mener Anne Marie Ulvolden.

- Jeg har en fantastisk mamma, sier Samuel Massie da Bedre Helse får et kort møte med ham utenfor Storetveit sykehjem.

- Det er ikke så mange andre mødre som ville latt sønnen dra på en sånn tur, men mamma lot meg dra. Hun har nok vært litt bekymret for meg, men hun har vært flink til ikke å vise det. Jeg setter stor pris på begge deler, sier sønnen og gir mor et målrettet kyss på kinnet.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!