- Vi bruker musikken til å regulere følelsene våre. Vi går rundt med vårt eget musikkbibliotek i mobiltelefonen og kan selv hente frem musikk for å sette oss i bestemte sinnsstemninger, Even Ruud, professor ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitet i Oslo.

- Det er med andre ord ingen tvil om at bevisstheten rundt dette er stor, og at folk vet hva de vil ha, sier Ruud.

Får frem minner

- En sang kan trigge et minne og plutselig befinner du deg i en sinnsstemning som samsvarer med det minnet du har rundt sangen. Var det en sang du spilte om og om igjen etter et brudd, blir du kanskje litt melankolsk. En sang du spilte en sommer du hadde det bra kan trigge gode følelser og minner, forteller Bianca Schmidt, gestaltpsykoterapeut ved Gestaltsenteret i Oslo.

- Alle sansene våre kan trigge følelser. Musikk trigger det auditive. Siden musikk ikke bare er en lyd, men en komponert sammensetning av et helt lydbilde, kan det ha stor påvirkning på sinnsstemningen, sier hun.

Både glad og trist

- Melankolsk musikk trigger tristhet, mens lette, glade sanger trigger glede. Vi vet også at Mozart regnes som veldig bra for babyer. Vi har alle forskjellig musikksmak, sier Schmidt.

- For å bli glad av en sang, er det så klart en fordel å like sjangeren. Det er også vanlig å bli oppstemt av glade og lette sanger, mens tyngre heavymetalmusikk kan virke stressende på nervesystemet.

Schmidt tipser om å ikke høre på musikk eller radio mens du sover.

- Da gir du ikke din underbevisste hjerne ro til å bearbeide dagens opplevelser, legger hun til.

Skjer ting i hjernen

- Vi vet at musikk utløser en kaskade av begivenheter i hjernen, sier psykologspesialist ved Favne Psykologbistand, Vidar M. S. Husby.

I tillegg til hjernens behandling av selve lyden, aktiveres følelser som innebærer våre helt egne assosiasjoner - emosjonelt og kroppslig.

- Dette er aktiviteten til dypere strukturer i hjernen enn den vi vanligvis lar fylle vår bevissthet. Det sentrale her er at musikken tydeligvis appellerer til veldig mye mer i oss enn det vi ellers går og er bevisste på, sier han.

Følelsesladet

Emelie Hedblom er utdannet musikalartist ved Musikkteaterhøyskolen i Oslo med bachelorgrad i Musikkteater. Hun bekrefter at når hun lager musikk, er det lett å bli følelsesladet.

- Musikken er en fin måte for mennesker å uttrykke følelser på, enten det er for å uttrykke sine egne følelser, eller formidle en historie. I musikkbransjen jobber vi med formidling, der vi med musikk får uttrykke mange forskjellige følelser, sier Hedblom.

- Å lage musikk selv kan gjøre deg glad. Da får du brukt kreativiteten din!

- Lite som slår en musikkfestival

Siri Narverud Moen er festivalens presse- og infosjef på Slottsfjellfestivalen som finner sted i Tønsberg. Hun mener at det passer seg å høre på musikk overalt. 

- Men med solskinn fra skyfri himmel og favorittbandet på scenen er det lite som slår musikk på festival, presiserer hun.

- For alle oss som er ekstra glade i musikk er det er få ting - om noe - som er like sterkt, overveldende og vakkert som virkelig å bli grepet av en tekst eller en melodi. Musikk kan ha en enorm kraft hjemme i stua, men det er noe virkelig spesielt med å se musikk fremført live på en scene.

Moen mener at det å kunne dele sterke musikkøyeblikk sammen med venner og andre konsertdeltakere på festival gir en ekstra dimensjon til det hele, med alle disse menneskene på ett og samme sted som deler den samme med deg.

Gestaltpsykoterapeut Schmidt er enig.

- Musikkfestivaler kan være fantastisk om du er glad i musikk. Du får oppleve i musikk sammen med mange andre. Stemningen publikum lager forsterker musikkopplevelsen, sier hun.

Glad av ulike musikksjangre

Finnes det en viss musikksjanger man blir ekstra glad av?

- Sikkert, og derfor er det viktig for oss i Slottsfjell at vi booker artister i ulike sjangre, for å sikre at så mange som mulig kan finne noe som passer og noe de blir overrasket over, sier Moen.

- Klubbsjangerne, som urban og house, du hører på Kastellnatt har en spesielt omfavnende effekt, men mange gleder seg sikkert også til å få utløp til særs bråkete sjangre.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!