NORSKE BANNEORD:

Banneforsker: Dette er det mest uskyldige og verste banneordet

Kødder du, er DET et banneord ..?

<b>HERREGUD:</b> I arbeidet med Norges første banneordbok har språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld funnet ut at kvinner sier mest «herregud». De bruker generelt mer uskyldige banneuttrykk enn menn.
HERREGUD: I arbeidet med Norges første banneordbok har språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld funnet ut at kvinner sier mest «herregud». De bruker generelt mer uskyldige banneuttrykk enn menn. Foto: Getty Images
Sist oppdatert

I kjølvann av utgivelsen av Norges første bannebok, ble språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld stadig oppringt og kontaktet av journalister. Men hvorfor? Er banning så interessant?

– Banning er blitt regnet som forbudt, som noe tull vi bare driver med på si. Det er ikke blitt sett på som en del av språket, men det er jo
nettopp det. Folk banner hele tiden. Selv om mange sier at de ikke gjør det, viser det seg som regel at de gjør det likevel, forteller Fjeld.

Hun tror det er visse enkeltmennesker, som Bibelens Moses, som har funnet på regelen om at man ikke får nevne Guds navn uten at man ber. Da sikter hun blant annet til banneordet herregud. Ordet går inn under kategorien «Gud», som er en av kategoriene hun bruker for å systematisere banneordene i ordboka.

Andre kategorier er «sex», «ekskrementer», «sykdom og død» og «djevelen». Visste du for eksempel at det fortsatt populære banneordet steike viser til det djevelen skal gjøre med den som havner i helvete? Eller at det tidligere brukte ordet piskadausen betyr Guds pisking og død og hentyder til hudflettingen (piskingen) og korsfestelsen av Jesus?

Les også: Tingene du ikke vil gjøre i søvne

<b>INSTRUMENT:</b> Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld har delt banneordene inn i ulike kategorier som blant annet «sex», «ekskrementer». – Mange sier ordet «shit», men det er nok ingen som tenker over at det går inn under kategorien «ekskrementer», sier Fjeld.
INSTRUMENT: Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld har delt banneordene inn i ulike kategorier som blant annet «sex», «ekskrementer». – Mange sier ordet «shit», men det er nok ingen som tenker over at det går inn under kategorien «ekskrementer», sier Fjeld.

Sexfokuserte menn?

Fjeld har lenge vært interessert i banning, og hun publiserte sin første artikkel om tematikken allerede i 2002. For tre år siden bestemte hun seg for å samle banneordene i en bok.

Hun startet med å skrive ned banneordene hun selv brukte og visste om. Deretter sjekket hun hvilke banneord som faktisk var notert i ordbøkene, og fant svært få. Det neste hun gjorde var å spørre familie og bekjente om hvilke banneord de kjente til, og så begynte hun aktivt å lytte til hvilke ord folk brukte når de snakket sammen, for eksempel når de reiste kollektivt.

For å finne ut hvordan banneordene brukes, har hun ellers sett på realityprogrammet «Big Brother» og NRK-serien «Skam».

Hun fant ut at kvinner bruker svakere banneuttrykk enn menn, som herregud. Og at menn gjerne bruker banneord innenfor kategorien sex. Menn er også mer opptatt av ord som assosieres med helvete, mens kvinner er mest opptatt av banneord som assosieres med det himmelske.

Språkforskeren har også brukt kommentarfeltet til VG flittig i letingen etter mye brukte banneord.

Banneordboka

Vatvedt Fjeld deler banneordene inn i fem kategorier. Her er noen eksempler på ord i hver kategori:

Gud: Herregud, bevare meg vel, Jesus

Djevelen: Faen i helvete, tykje, steike

Sex: Fuck, kuk, fitte

Ekskrementer: Drit, shit

Sykdom og død: Pokker (av sykdommen kopper)

– Det er flere som finner opp egne banneuttrykk. Det synes jeg ikke er så interessant for en ordbok, siden den skal dokumentere det språket som er felles.

Les også: Dette lille krypet kan lære menensker noe om evig liv

<b>RELIGION:</b> Helvete er et sted i Norge, men det er også et banneord som språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld har plassert inn under kategorien «religion» når hun har laget Norges første banneordbok. 
RELIGION: Helvete er et sted i Norge, men det er også et banneord som språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld har plassert inn under kategorien «religion» når hun har laget Norges første banneordbok.  Foto: NTB Scanpix

Utsmykker språket

Terskelen for å banne er blitt lavere med tiden. I dag kan det virke som om banneord er en del av det daglige vokabularet til mange unge. Før i tiden var det sjelden man hørte barn og unge banne, og gjorde de det, måtte de forvente å bli irettesatt.

Fjeld husker selv godt da hun sa faen for første gang. Hun var ni år og skulle se hvordan hennes kristne far reagerte på at hun sa et stygt ord.

– Det ble ikke nådig tatt imot, forteller hun.

Hvis barna hennes brukte banneord, syntes heller ikke hun det var greit. Hun slo ikke ned på det, men prøvde i stedet å få dem til å tenke gjennom hva de mente med disse ordene.

For banning er vel strengt tatt ikke nødvendig med mindre du vil forsterke det du sier. Du kan for eksempel velge å si: fy fader som det snødde i går, men du kan også nøye deg med å si: Som det snødde i går.

Hvorfor banner vi?

– Vi banner for å uttrykke følelser. Når man blir skikkelig opprørt, frustrert eller sint, kan alle bruke banneord. Det er fordi banneordene hører til hjertespråket vårt, altså det språket som ligger dypest nedfelt i oss, forteller språkprofessor ved Universitetet i Bergen (UiB), Gunnstein Akselberg.

Blir vi presset, utfordret eller føler oss trampet på, kan det språklige dypet kommet til overflaten.

– Da tyr vi gjerne til ord vi vanligvis ikke bruker, vi hever stemmen, og kroppsspråket vårt får en annen karakter.

Selv om du kanskje ikke forbinder banning med noe fint, kan det gi positiv effekt, ifølge Akselberg.

– Banning kan ha en slags smertestillende eller beroligende effekt. Etter at du har hatt et sterkt banneutbrudd, har du på et vis fått utløp for noe som fysisk eller mentalt gjør vondt, eller noe som hemmer deg.

Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld mener de som banner, har en trang til å være i opposisjon.

– De godtar det gjerne ikke hvis noen irettesetter dem, sier hun og avviser det mange tror: At de som banner, har et dårlig ordforråd. – Dette er det ingen forskning som tyder på, sier hun.

– Betydningen er den sammen uansett. Banneordene er bare med på å utsmykke språket ditt.

Les også: Dette kjennetegner psykopaten

<b>ALTERNATIVER:</b> Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld mener det er verre å si «fuck you» enn «faen i helvete». Det er fordi kristendommen er blitt mindre hellig med tiden, mens kjønnslivet er blitt mer hellig. Hun har også funnet ut at engelske banneord er blitt vanligere.
ALTERNATIVER: Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld mener det er verre å si «fuck you» enn «faen i helvete». Det er fordi kristendommen er blitt mindre hellig med tiden, mens kjønnslivet er blitt mer hellig. Hun har også funnet ut at engelske banneord er blitt vanligere. Foto: Scanpix

Fuck verre enn faen

Da Fjeld arbeidet som språkkonsulent i NRK, var jobben hennes å si ifra hvis radio-eller TV-journalistene brukte uakseptable ord. Hun reagerte for eksempel på at uttrykket for jævlig ble brukt i barne-tv.

Hvordan vi oppfatter et banneord, er individuelt. Derfor er Fjeld svært tydelig på at hennes gradering av banneordene i ordboka er basert på skjønn. Hun har for eksempel gradert ordene fy fillern, fy farao, fy flate og fy faen ut fra sin egen forståelse og bruk av disse ordene. Fjeld regner fy fillern som det mest uskyldige ordet, mens fy faen er det styggeste.

Hun mener dessuten at det er verre å si «fuck you» enn «faen i helvete». Det er fordi kristendommen er blitt mindre hellig med tiden, mens kjønnslivet er blitt mer hellig.

Kødder du, er DET et banneord ..?

Skal banneord ha særlig effekt, bør de bryte med språklige normer og oppfattes som tabu. Det mener Gunnstein Akselberg, språkprofessor ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Det er nettopp det at banning oppfattes som tabu, som gir banneord styrke. Når noe står på spill og du tar i bruk banneord, fungerer «normaluttrykkene» omtrent som en kopp tynn og daff kaffe i forhold, sier Akselberg.

Språkprofessor Gunnstein Akselberg,
Språkprofessor Gunnstein Akselberg, Foto: FOTO: Runo Isaksen, UiB / NPK

– For mange skal det vanligvis mye til for å bryte «normale» og aksepterte språknormer, men i ekstreme situasjoner har språklige tabuord stor og sterk effekt, legger han til.

Hva som er banning og hva som bryter med språklig norm, kan endre seg med tiden. Når et eldre banneuttrykk brukes nokså ubevisst i dagligtalen, har det mistet banningseffekten, ifølge Akselberg.

– Bare for noen tiår siden var substantivene kødd og kødding og verbet kødda banneord. Dette er opprinnelig en betegnelse på kjønnsorganet til et hanndyr, og det var bare de modigste mennene som sa det. I dag har disse uttrykkene mistet sin tidligere kraft. Selv de mest «etablerte», «kulturelle» og «pene» menneskene, både kvinner og menn, bruker i dag uttrykkene i dagligdagse samtaler uten å blunke, sier han.

Denne saken ble første gang publisert 26/11 2019, og sist oppdatert 26/11 2019.

Les også