25 mest glemte

1. En kopp kaffe eller te, som blir kald.

2. Hvor du la nøklene

3. Hvorfor du gikk til butikken

4. Ta ut tøy av vaskemaskinen

5. Ta ut mat av fryseren

6. Lade mobil/iPod

7. Å ikke banne foran ungene

8. Sette på ny dorull

9. Hvor du parkerte bilen

10. Bursdagen til venners barn

11. Å vanne plantene

12. Alderen din

13. Bursdagen til venner

14. Å ta opp favorittprogram

15. Ta ut brød av brødristeren

16. Skrive takkekort

17. Hva venners barn heter

18. Kjøpe melk

19. Låse bilen

20. Hvor du la lommeboka

21. Mat i ovnen

22. Kjøpe lottokupong

23. Ta ned dosetet

24. Ta inn klær fra tørkesnora

25. Skru av kranen

(Kilde: National Lottery/Telegraph)

En ny britisk undersøkelse avdekker de 25 tingene vi oftest glemmer i løpet av en dag, skriver The Daily Telegraph.

Gjennomsnittlig glemmer hver person tre av de 25 tingene på listen (se kolonne til høyre).

Dumpet for glemming

Å la kaffen bli kald, glemme passordet til nettbanken, eller glemme å ta ut brødet av fryseren er klassisk hverdagsglemming, viser undersøkelsen, som ble utført av det nasjonale lotteriet i England. 2000 personer responderte.

- Dette er en uformell spørreundersøkelse foretatt blant besøkende på nettsiden til det britiske statslotteriet. Den er nok ikke vitenskapelig holdbar, men gir en meget interessant pekepinn på hvor utbredt glemsel er, mener psykolog og ekspert på hukommelse, Pål Johan Karlsen.

Undersøkelsen viste blant annet at:

  • En av fire innrømmet å ha glemt en viktig avtale, og en av fem hadde blitt uvenner med noen etter nettopp dette.
  • En av ti sliter med å huske navn og bursdager til venners barn.
  • Mange glemmer kjærestens bursdag.
  • Hele seks prosent har blitt dumpet på grunn av at de glemte kjærestens bursdag. En like stor gruppe glemmer også brullypsdatoen sin.

Redaktør for Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Pål Johan Karlsen. © Foto: Leif Gabrielsen

Likevel er det bare én av fire som innrømmer at de er glemsomme.

Karlsen mener det bør være tilgivelig for eksempel å glemme andres barns bursdager eller navn.

- Vi ser dem kanskje sjelden, noen få ganger i året, og det skjer mange ting på en gang: Navnene blir bare én del av helheten. Hvis du vil imponere, må du anstrenge deg: Skriv navn og bursdag til barna inn i en kalender, og ikke glem å følge med på kalenderen.

- Ute av syne, ute av sinn

Mest vanlig er det likevel å glemme enkle ting, som hvor du legger saker og ting.

- Ute av syne, ute av sinn. Vi trenger synlige påminnelser for å huske. I tillegg hadde det hjulpet betraktelig om vi brukte to-tre sekunder ekstra på innkoding. Da hadde vi spart mye tid ved senere uthenting!

- Hukommelsen har tre faser. Innkoding, oppbevaring og uthenting til riktig tid. Hukommelsen er på sett og vis som en personlig minibank; du må ha satt noe inn for å ha noe å ta ut senere. Var du åndsfraværende i gjerningsøyeblikket, setter det seg ikke noe varig spor i hukommelsen. Dette er en viktig årsak til at vi glemmer hvor vi har lagt ting.

GÅR I GLEMMEBOKA: Å skifte dorull, hvor du har lagt nøkkelen eller bare det å drikke opp kaffen er vanskelig for mange av oss å huske. © FOTO: Crestock

Tidsklemma har skylda

Ifølge Karlsen er grunnen til at vi blir åndsfraværende, at vi har for lite tid til å gjøre for mye. Enten gjør vi alt på en gang, eller så bruker vi for liten tid på hver av dem.

- Løsningen kan være å legge ting på faste plasser, for da kan du stole på vanehukommelsen, som er mer robust. Eller så må du merke deg hva du gjør ved å for eksempel si det til deg selv med ord. «Nå legger jeg nøklene på skrivebordet, nå parkerer jeg i fjerde etasje og må gå til høyre når jeg kommer ut av heisen etterpå».

- Da kan du stole på episodisk hukommelse. Den er mer sårbar og krever at du er bevisst hva du gjør, forteller psykologen.

Slik kan du huske bedre

Pål Johan Karlsen har skrevet flere bøker om hukommelse, «Slik får du bedre hukommelse» og «Hva er hukommelse». Her er hans tips til hvordan du skal huske PIN-koder:

  • Husk at du skal TRYKKE koden, ikke si den høyt (selv om vi gjerne verbaliserer koden inni oss mens vi trykker).
  • Kod inn info på så mange måter som mulig. Skap assosiasjoner til tallene. Visuelt, verbalt, motorisk og sanselig. Bruk kunnskapen aktivt. Øvelsestrykk med fingrene.

Generelle råd for å huske bedre:

  • Legge ting å faste plasser.
  • Synliggjør det du skal huske.
  • Ikke stol på at du kommer på det helt av deg selv. Noe må utløse minnet: Enten en tanke, eller en stimulus.
  • Brev som skal postes bør legges nær utgangsdøra så du ser et på veien ut.
  • Bruk mer tid på innkoding. Konsentrer deg om oppgaven. Terp heller noen ganger for ofte. Pugging er undervurdert.
  • Repeter regelmessig. Spre ut læringen over tid, i passe porsjoner. Bruk dødtiden mens du venter på bussen eller på å betale i butikken til å gjenta bursdager og navn.

(Kilde: Pål Johan Karlsen, Forsker i psykologi og redaktør i Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Mer teknologi - mindre hukommelse

En talsmann for Nasjonal-lotteriet mener de teknologiske hjelpemidlene vi omgås hver dag har mye å si. Det er Karlsen enig i.

- Den nye teknologien har nok fått oss til å øke tempoet og rekke over flere ting og gjøre flere ting samtidig - såkalt multitasking. Det fører i verste fall til at vi mer overflatisk informasjonsbehandling. Vi rekker kanskje å få gjort mer, men vi glemmer også mer, sier han.

Tidsoptimister

Han tror også vi glemmer mer enn før.

- Ja, det kan se slik ut, og årsaken er nok at vi omgir oss med mer informasjon enn noen gang. Vi har flere eiendeler og flere passord enn noen gang tidligere, prøver å rekke over for mye, og har urealistiske forventninger til hva vi vil huske, sier han.

- Unge mennesker har bedre hukommelse enn eldre. Men det ser ut til at unge overvurderer egen hukommelse og dermed tar for store sjanser. Eldre, derimot, har lært av erfaring! De gjør ting mens de husker det, de utsetter ikke. Og hvis det dreier seg om noe som skal huskes fremover i tid, lager de seg gjerne synlige påminnelser.

Distré menn

Undersøkelsen viste dessuten at kvinner husker bedre enn menn. De glemmer i gjennomsnitt 2,5 ting daglig, mens menn glemmer 3,5.

- Det finnes noen undersøkelser som tyder på at gjennomsnittsmannen har litt dårligere episodisk hukommelse enn gjennomsnittskvinnen, og at de derfor kan være mer distré. Men det er ikke et robust funn. Forskjellen er veldig liten i de få studiene som påviser den, og i de fleste studier er det ingen målbar forskjell.

Karlsen tror de såkalte «kvinnelige egenskapene» er med på å gi dem et forsprang.

- Det er en del ting som tyder på at verbalisering og å snakke om ting bidrar til å organisere opplevelser og styrke hukommelsen for det som har hendt, og kvinner samtaler nok mer. Det kan også være at mange kvinner har mer trening i multitasking og derfor er bedre til å huske daglige gjøremål, spekulerer han.

- Og det kan jo også ha med modenhet, ansvarfølelse og hvor pliktoppfyllende man er å gjøre. Har du disse egenskapene, bruker du nok mer tid på å organisere det du skal huske - og spør deg selv oftere om det var noe du skulle huske eller ikke måtte glemme.

LES OGSÅ:

Slik husker du navn og ansikter

Korktavle som kollektiv hukommelse

Slik får du bedre hukommelse

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!